NÅ ER DET MULIG Å SØKE OM OPPTAK TIL FORFATTERSTUDIUM 2

ForfattersIMG_20170123_101702tudiet i Tromsø med oppstart høsten 2017 har søknadsfrist  1. mars! Universitetet i Tromsø tilbyr studieåret 2017-2018 sitt forfatterstudium 2. Dette studiet retter seg først og fremst mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium eller har påbegynt et større skriveprosjekt og ønsker å videreutvikle skrivingen sin. Mer informasjon om innholdet og organiseringen av studiet finner en her på forfatterstudiets nettside. Lenken til  søknadskjemaet ligger under Kontakt og under Forfatterstudium 2 Forfatterstudiet i Tromsø er samlingsbasert og samlingen er i studieåret 2017-2018 lagt til følgene datoer:

8-13. august (samles tirsdag kveld, avreise søndag morgen) NB: Samling på Hamarøy, Hamsunsenteret

5.-8. oktober (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, går parallelt med Ordkalotten)

16.-19. november (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

10.-14. januar (onsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

1.-4. mars (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

5.-8 april (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, uka etter påske)

24.-27 mai (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

Hjertelig velkomne til å søke!

Kristin Bjørn om arbeidet med novellesamlinga Sant nok

Tidligere forfatterstudent Kristin Bjørn debuterte i vår med novellesamlinga Sant nok på Gyldendal. Fra før er hun kjent som uredd dramaturg og instruktør. Hun jobber som daglig leder i Ferske scener, som har gjort mye for samtidsdramatikken i Tromsø. Vi har bedt henne skrive om veien frem til ferdig bok, samt reflektere omkring forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur i bokform.

Foto: Julie Pike
Foto: Julie Pike

 

KRISTIN: Jeg begynte å skrive noveller da jeg gikk på forfatterstudiet i 2004/2005. Før det hadde jeg skrevet for scenen. Tilbakemeldingene på novellene var gode, og planen var å sende dem til et forlag i løpet av et års tid. Sånn ble det jo ikke. Novellene føltes mer og mer uferdige etter som jeg jobbet med dem. Jeg jobbet med dem med ujevne mellomrom fram til 2012, begynte på noen nye, skrev om, – og la det alltid bort igjen. I hele denne perioden jobbet jeg mye med tekst og regi for teater, så det var jo ikke sånn at jeg ikke skrev, men novelleprosjektet ble etter hvert noe jeg puslet med i ferier og bare for min egen del.

Men så, i 2012, flyttet min venn og kollega Tale Næss til Tromsø og dro i gang en skrivegruppe med meg og to andre tidligere forfatterstudenter: Maja Bohne Johnsen og Rebekka Brox Liabø. Det ble avgjørende for meg. De har vært ypperlige lesere, kritiske og begeistrede, alt etter som. Ikke minst satte de knallharde deadlines. Det er jeg nok ganske avhengig av etter tretti år med teaterjobbing.

Høsten 2014 sendte jeg inn tre noveller til en novellekonkurranse i Gyldendal, og i januar 2015 tok forlaget kontakt med meg og ba meg sende mer. Etter det gikk det fort. Forlaget ville opprinnelig ha boka ut høsten 2015, men det rakk jeg ikke. Nesten halvparten av boka ble skrevet det siste året.

Sant-nokDen åpenbare forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur er at alt skal sies av noen på teatret. I en skjønnlitterær tekst kan forfatterens refleksjoner og analyser være med uten at det framstår som noe et konkret menneske sier. I det øyeblikk noen sier noe på en scene, lurer man som publikum automatisk på hva karakteren som snakker vil med å si det. Alt blir sagt av noen og til noen.Jeg opplever at fortellingen er viktigere i skjønnlitteratur enn på scenen. I en bok kan man skrive at himmelen er blå eller at Frida har nye sko uten at leseren lurer på hva fortellerstemmen vil oppnå.

På scenen kan spenning skapes på annet vis enn gjennom språk og fortelling. Det gjør en enorm forskjell at publikum er inne i et konkret og tredimensjonalt rom sammen med aktørene og teksten. Spenning og mening skapes gjennom måten objekter eller mennesker plasserer seg og beveger seg i rommet. I skjønnlitteratur deler forfatter og leser et fiktivt univers. De vet jo egentlig ikke hvordan dette universet ser ut i den andres hode, men hvis det er en god leseopplevelse oppleves det som et felles univers.

Forfatterstemmen er mektigere i skjønnlitteratur enn i sceneteksten. I scenekunsten er det fortolkningsprosessen som avgjør hvordan fortellerstemmen kommer over til publikum.

Denne mektige fortellerstemmen i skjønnlitteraturen fascinerer meg. Men jeg bruker på et vis teatermetoder uansett hva jeg skriver. Når jeg skriver skjønnlitterært, går jeg inn i et utsagnspunkt eller ”rolle” som gjør det mulig for meg å innta en slik mektig posisjon overfor leserne. Det er ikke meg som mennesket Kristin Bjørn som snakker gjennom teksten, jeg går bevisst inn i ulike fortellerstemmer. Det er en tankelek og det er jeg som styrer den, og ingen andre enn jeg og leseren er involvert i spillet. Det er et skikkelig kick når det fungerer.

Jeg skriver noveller fordi jeg liker kravene sjangeren setter til meg. Jeg inspireres av å få klare grenser, og så pushe dem. Valget av noveller, har også mye å gjøre med måten jeg har skrevet disse tekstene på: Veldig lite har vært planlagt på forhånd. Jeg begynner uten å ane hvor jeg skal. Både fortelling og struktur kommer etter hvert. Siden jeg jobber fulltid med teater, tror jeg ikke jeg ville ha mulighet til å holde styr på et romanprosjekt på denne måten. Det går fort å lese gjennom en halvferdig novelle, for så å plukke opp tråden eller skrive alt på nytt. Det lar seg gjøre selv om det er et halvt år siden sist. Det samme ville neppe være mulig med en roman. Det tror jeg krever mer sammenhengende konsentrasjon.

Årene på Forfatterstudiet lærte meg det grunnleggende om å skrive skjønnlitterært, spesielt noveller. Tror ikke jeg ville prøvd på det ellers. Det viktigste med å gå der var å skrive mye på forholdsvis kort tid, og få tilbakemelding på alt. En luksuriøs posisjon som jeg lærte mye av.

Møtet med forlaget har vært veldig positivt. Møtte mange begeistrede lesere der. I motsetning har mottakelsen i pressen vært veldig forskjellig: Fra panegyrisk i P2 til slakt i Bergens Tidende. Anmelderne trekker fram helt forskjellige ting som styrken ved tekstene. De har forskjellige favoritter, og det tolker jeg positivt. Jeg er uansett takknemlig for at jeg er blitt lest og fått såpass mange anmeldelser. Det er virkelig ingen selvfølge.

 

 

Søke Forfatterstudiet i Tromsø?

20160202_091115 (1)Da er det igjen mulig for alle som ønsker å søke Forfatterstudiet i Tromsø 2016-2017, å gjøre nettopp det. Forfatterstudiet tilbyr neste år Forfatterstudium 1., og den første samlingen finner sted 11.-14. august på Kunstakademiet, som ligger midt i Tromsø sentrum. Bruk gjerne Forfatterstudiets nettside til å finne ut mer om studiet, og skulle du ha bruk for mer informasjon, kontakt oss og spør. Kontaktinformasjon finnes også på nettsiden. Det er viktig å merke seg at søknadsfristen er tidlig: 1. mars! På Forfatterstudiet gruer vi oss til studentene våre slutter, men det betyr ikke at vi ikke gleder oss til de nye som kommer!

Til Den dominikanske republikk og tilbake

Monika Steinholm var forfatterstudent i Tromsø fra 2009 til 2011. Denne våren debuterer hun med ungdomsromanen Fuck verden!  Hun skriver om arbeidsprosessen frem mot ferdig bok:

Da jeg begynte på Forfatterstudiet, hadde jeg allerede jobba med manuset lenge. På de to årene lærte jeg masse, og jeg er sikker på at både studiet og det å finne den riktige redaktøren som ville samme veien med manuset som jeg, har vært avgjørende for at det har blitt noe av denne boka.

Veien fram mot utgivelse har vært lang, på både den ene og den andre måten. Romankarakterene har vært ute på en reise. De har reist både til Finnsnes og helt til Den dominikanske republikk, men det er det bare jeg (og noen andre) som vet. For de kom tilbake, og i de senere versjonene har de holdt seg innafor bygrensa i Tromsø.

Det er rart å tenke på hvor mye de har vært igjennom, som aldri en vanlig leser vil få vite noe om. Teksten som kommer mellom to permer i mai i år, kan ikke sies å være noe annet enn en fjern slektning av det opprinnelige manuset; en firemenning eller et tippoldebarn.

En ting som derimot har vært det samme hele veien, er karakterene. Oppførsel og relasjoner endret seg underveis, og en to-tre stykker er skrevet ut av manuset. Jeg har blitt glad i dem. Jeg føler at jeg kjenner dem. Jeg vet hvordan de ville reagert i forskjellige situasjoner. Jeg liker dem alle sammen, på godt og vondt. De er mine. Og det er både skummelt og fint å tenke på at om en måned, er de ikke bare mine. De vil finne nye venner, håper jeg.

2d50df779c5d60fe7efe5a36d5cd8175Boka lanseres med bokbad på Jekta storsenter 21. mai.

Mona Høvring har nylig vært gjestelærer på Forfatterstudiet

IMG_2257JHM: Du nevner noen ord som ofte er vanskelige å få til å funke maksimalt i et dikt. Eksempler: Hjerte, sjel, kropp, tårer, smerte, hud, sorg, ord, ordløs, munn, språk, drøm … Hvorfor er det slik, er det alltid slik, i det hele tatt. Kan du si mer om dette?

MH: I utgangspunktet kan alle ord brukes i et dikt, men det kan uansett være fint å bli oppmerksom på noen, ofte ubevisste, tilbøyeligheter mange har når de begynner å skrive poesi. Det gir, for eksempel, ikke nødvendigvis patos og mening og fylde om forfatteren skriver «smerte». En god øvelse kan være å forsøke å skrive fram smerten, uten å bruke ordet «smerte», skrive om sorgen, uten å bruke ordet «sorg», bare for å se hva som skjer med diktet da. Men, for all del, så lenge teksten viser en bevissthet om disse tinga, tenker jeg «feel free»; vri og vreng klisjeene, insister, bevis, og motbevis, og flesk gjerne til med grunnleggende god «himmel og hav og hjerte/smerte-poesi».

Read More

REVEUNGEN

fox-310123_1280Det var seinsommer da reveungen lå der. Vi visste ikke hvorfor den gjorde det. Mamma fant den tidlig på morgenkvisten, på vei til åkeren. Da lå den ute på tunet, sammenkrølla, vi trudde den var død, se her ropte mamma, og jeg løp bort, så, og der lå den, skittenrød, og så ørliten at jeg ikke hadde sett noe så lite og levende noen gang før. Trist, sa mamma, tok den i nakkeskinnet for å hive den bort, men da lagde den en lyd som både var et pip og et skrik, men så lavt at det også var en hvisken, og mamma dro handa til seg. Mammaen dens er nok ikke langt unna, sa mamma. Kan jeg klappe den? spurte jeg. Nei, da vil ikke mammaen dens ha den tilbake, sa mamma, og det syntes jeg var rart, for jeg har blitt klappa på av både tante og bestemor, bestemor pleier å stryke meg over håret og gi meg epler, men mamma vil alltid ha meg tilbake, hun er like lykkelig hver gang hun kommer bort til bestemor etter å ha vært ute på åkeren, hun har jord i håret og skitt på hendene, ansiktet er rødt og brunt, men hun vil alltid ha meg tilbake, jenta mi! roper hun alltid, og jeg løper bort og kaster meg i armene hennes, de gode armene som alltid tar imot fast og mjukt og ikke slipper før jeg gjør det. Jeg bøyde meg ned ved reven og sa: mammaen din kommer nok tilbake. Hun skal nok klemme deg som mammaen min klemmer meg. Og da så den opp på meg, det er jeg sikker på at den gjorde, de gule øya var så veldig mørke, jeg skjønte ikke at den engang klarte å se med noe som var så mørkt, og kanskje smilte den sånn som rever smiler. Nå må du bli med meg bort til bestemor så jeg får kommet i gang med arbeidet, sa mamma, og tok meg i handa.

Read More

Ei poetisk rundreise i språket

av Unn Catodotter Fyllingsnes

Laurdag morgon siste helga i november. Klokka er litt over ti. Ein liten hær med poetar har innteke rommet med det runde bordet. Det er fyrste gongen Poetry Ride er i Noreg. For litt over ei veke sidan starta dei ferda i Riga. I år har den poetiske festivalen på hjul reist heile vegen for å ta avslutninga her hjå oss i Tromsø. Er du spent? Det er me! Då køyrer me!

I ein sjø av dårleg engelsk

Deltakarane som har reist ilag denne veka, har vorte godt kjende med kvarandre og kvarandre sine verk. Nye verk har vorte til, nye omsetjingar vart laga undervegs og fleire omsetjingar og dikt kjem til etterpå. Det er eit inspirerande prosjekt, også for poetane som deltek.

– Før sjølve festivalen tek til er det mykje arbeid med omsetjing, fortel tilretteleggjar Jenni Kallionsivu. Prosjektet vart starta av det finske instituttet i Estland men er no registrert i Finland. Sjølv er ho finsk men har vore busett i Estland over fleire år. Ho snakkar flytande estisk i tillegg til finsk. Alle landa dei er innom er representerte med ein poet, og fleire av dei som er med på ferda snakkar fleire språk, både baltiske og finsk. Men ikkje alle kan dei same språka, difor vert det mykje engelsk på reisa.

– Me sym i ein sjø av dårleg engelsk; ”the Barbaric English”, kallar me han, seier kunstnarleg leiar Guntars Godiņš. Den røynde poeten er ein av dei mest aktive latviske omsetjarane av estiske og finske verk.

Read More

Litterärt dubbeljubileum

Lördag 29.e november inviterade Norsk Forfattersentrum och Kunstakademiet i Tromsø till firande av inte bara ett, utan två, jubileum. 2014 är det 20 år sedan forfatterstudiet i Tromsøs första kull blev utexaminerat. I år fyller ocskå studiets grundare, förkämpe och ledare under många år, professor och författare Liv Lundberg, 70 år. Hur firas då ett litterärt dubbeljubileum i den nordnorska mörkertiden? Minglar kvinnor i svart och med stora dinglande örhängen, med män i bruna kavajer med lappar på armbågarna? Blir det glada årerseenden mellan tidigare elever, prat om gamla tider och nya planer? Blir det uppläsningar där både rutinerade författare och skälvande debutanter uppvisar samma karaktäristiska (avsaknad av) mikrofonteknik? Är det publikdeltagare som stormar ut och smäller igen dörren i protest under laddade läsningar? Serveras det bacalao och rödvin i värmeljusens sken? Präglas samtalen av nuvarande studenters ångest över att inte komma in på studiets andra år, medan tidigare studenter oroar sig över den svåra andra-boken? Förenas nuvarande och gamla studenter i långa utläggningar om hur fantastiskt studiet är och hur tacksamma de är över att de är, respektive har varit, studenter där? Avslutas det hela med konjakefterfest och det goda samtalet om livets stora frågor?

Ja – naturligtvis.

Författarstudenterna önskar uttrycka ett hjärligt grattis till Liv Lundberg, och tacka Norsk forfatterssentrum, Forfatterstudiet samt de författare som läste för en fin jubileumskväll!

Läsande författare var Ingeborg Arvola, Eirik André Skrede, Ellisiv Lindkvist, Marry Somby, Jens K Styve, Mariann Aaland och Liv Lundberg. Anne Oterholm och Ruben Moi höll tal, och Bernt Simen Lund spelade cello.

Av Jenny Svensson