Historie

På slutten av 80-tallet førte et kulturpolitisk initiativ fra en samlet landsdel i nord: Nordnorsk Forfatterlag, Nordnorsk Kulturråd og fylkeskultursjefene i Nord-Norge til en utredning om å etablere et Litteratursenter etter mønster av Kunstnersentret i Svolvær. Midler fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen skulle kunne finansiere kulturarbeidsplasser som ledd i næringsutvikling i Nord. Et slikt senter skulle blant annet romme et skrivekunstakademi.

Prosjektet ble skrinlagt i den påfølgende økonomiske nedgangstiden, og man søkte å realisere senterets innhold gjennom allerede eksisterende undervisningsinstitusjoner. Liv Lundberg ble engasjert til å utarbeide en fagplan for skrivekunstutdanning, organisert som samlingsbasert distansemodell, utlyst hvert annet år, og med opptak av maks 15 studenter etter tekstvurdering. Forfatterstudiet som skulle ligge på Institutt for Kultur og Litteratur, skulle kreve studiekompetanse og som det første i Norge gi studiepoeng, først tilsvarende en halvårsenhet, seinere utvidet til årsenhet ettersom intensive samlinger og stor arbeidsinnsats i form av tekstproduksjon mellom samlingene, langt oversteg vanlige distanseemner ved IKL. Studiet kunne inngå i en BA-grad, og kunstnerisk leder for skriveverkstedet skulle være en forfatter.

Etter et prøveår 1993-94 ved IKL, UiT, finansiert med 1/2 million fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen, ble studiet vedtatt som fast studietilbud i 1995. 2004-05 ble det første Påbyggingstudiumet tilbudt som et prøveår for viderekomne etter modell av Litterär gestaltning på det nyopprettede Kunstfakultet ved Göteborg Universitet. Fra 2007 ble Påbygging tilbudt hvert annet år ved UiT, alternerende med Grunnkurset, først som halvårsenhet som ga 30 studiepoeng. Deretter utvidet til 60 studiepoeng.

Etter fusjonen mellom Universitetet (UiT) og Høgskolen i Tromsø (Hitos) ble Forfatterstudiet overflyttet til Institutt for samtidskunst og skrivekunst på det nyopprettede Kunstfaglige Fakultet.