Søknadsfrist til forfatterstudier i Tromsø 2024-2025 er som vanlig 1. mars !

·

Nå er søknadsweben åpen og det er det er mulig å søke på forfatterstudier i Tromsø for studieåret 2024-2025. Studieåret 2024-2025 tilbyr UiT både forfatterstudium 1 og forfatterstudium 3. Undervisningen foregår på Kunstakademiet midt i Tromsø sentrum. Begge studiene er samlingsbasert, det gjør at de tiltrekker seg studenter med stor variasjon i alder, bosted og erfaring. At de er samlingsbasert betyr imidlertid ikke at de er deltidsstudier. De består av ganske intensive samlinger med tekstverkstedet i sentrum, og som kombineres med lengre lese- og skriveperioder.

Hvem kan søke forfatterstudium 1? Opptakskrav til forfatterstudium 1 er generell studiekompetanse (eller realkompetanse9 og bestått opptaksprøve (10-15 sider skjønnlitterær tekst) og et motivasjonsbrev på maks 2 sider. Studiet retter seg mot alle som ønsker å utvikle et skrivetalent og sin evne til å vurdere litterær tekst. I løpet av dette første året prøver alle ut ulike sjangre. Studiet har 8 samlinger i løpet av året, og tar opp 15 studenter, datoer for samlingene finner en på denne nettsiden under studentinfo.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/359364/forfatterstudium_1_-_arsstudium

Først klikker du på LOKALT OPPTAK, videre velger du institusjon (UiT Norges arktiske universitet), du logger inn og registrerer deg med navn og adresse. Deretter kommer du til velg opptak, da må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 1

Hvem kan søke forfatterstudium 3? Opptakskrav til forfatterstudium 3 er generell studiekompetanse (eller realkompetanse) og bestått opptaksprøve, som består av 30 – 40 sider skjønnlitterær tekst. Teksten skal være under utvikling og bestå av ett eller flere utdrag fra det samme skjønnlitterære manuset (f.eks et novelle-, roman-, lyrikk- eller kortprosamanus) og et motivasjonsbrev på maks to sider. Dette forfatterstudiet retter seg mot personer som allerede har skjønnlitterær skriveerfaring, enten gjennom 2 års forfatterstudium (tilsvarende forfatterstudium 1 og 2 ved UiT) eller gjennom tidligere skjønnlitterære utgivelser. Studentene arbeider gjennom hele året med et eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger. I tillegg skal studentene arbeide med refleksjoner rundt eget skrivearbeid: Hva skriver jeg, hvordan gjør jeg det, og hvorfor på denne måten?  Studiet har 7 samlinger i løpet av studieåret, og tar opp 10 studenter. Du finner oversikt over alle samlinger under studentinfo på denne nettsiden. Alle vil få individuell veiledning på sine prosjekter i tillegg til tekstarbeidet på samlingene.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/656775/forfatterstudium_3_-_arsstudium

Først klikker du på LOKALT OPPTAK, videre velger du institusjon (UiT Norges arktiske universitet), du logger inn og registrerer deg med navn og adresse. Deretter kommer du til velg opptak, da må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 1

For alle som har lurt på om de skal søke Forfatterstudium 1 eller 3 i Tromsø (med oppstart august 2024, avslutning mai 2025): Det er snart på tide å finne ut av det: Søknadsfrist 1. mars 2024!

For å lese mer om forfatterstudiene kan du for eksempel bruke denne bloggen: forfatterstudietitromso.no:

  1. Lese blogginnlegg: tidligere studenters forskjellige tekster, studentintervjuer, gjestelærerintervjuer etc etc
  2. Eller du kan gå rett til menyvalget: Studiet/Forfatterstudium 1 eller 3 og lese om opptakskrav, eksamensform og forhåpentligvis mye av det du lurer på om dette studiet.
  3. Under studentinfo får du altså alle samlingsdatoer og innleveringsfrister.

 

Hjertelig velkommen som søker!

Anne Oterholm og Morten Wintervold

Ingvill Kjærstein, tidligere forfatterstudent debuterer med romanen: Austvestpassasjen.

·

Som vanlig publiserer forfatterstudiet intervjuer med tidligere forfatterstudenter når de kommer med sin første skjønnlitterære bok. Denne gangen er det Ingvill Kjærstein som debuterer med romanen Austvestpassasjen. Det blir lanseringsfest på Kafé Hærverk i Oslo 5. mars klokka 19, og alle er hjertelig velkomne!

Våre tre spørsmål:  

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Eg byrja å skrive denne romanen i 2018, symptomatisk nok på ei reise austover. Nærmare bestemt på nattbussen mellom Osaka og Tokyo. Eg hugsar det var mørkt i kupeen og at alle dei andre passasjerane sov, så eg skrudde ned lysstyrken på skjermen min og byrja å skrive så stilt som råd. På det tidspunktet hadde eg ikkje skrive skjønnlitterært sidan skriveoppgåver på skulen. Eg var student ved eit japansk universitet, og var ein del av eit internasjonalt miljø. I kvardagen veksla eg mellom å kommunisere på japansk og engelsk, og eg jobba med ei masteroppgåve på japansk. Dei einaste gongane eg brukte norsk var på Skype. Den språklege vekslinga gjorde meg på ein paradoksal måte språkfattig. Skrivinga var som å finne opp språket på nytt. Korleis kunne eg uttrykke noko ekte?

Tidleg i prosessen byrja eg å byggje opp fiksjonsuniverset som no er blitt Austvestpassasjen. Det var det mykje av arbeidet gjekk ut på dei første åra, å avklare rammene som hovudkarakteren skulle bevege seg innanfor. Eg hadde heile vegen nokon nøkkelscener som eg visste måtte vere med, elles har mykje av arbeidet vore assosiasjonsprega. Ofte var det årstidene som leidde meg. Kva skjer i januar, jo, då er det jordbærsesong. Kva skjer i februar, jo, då kastar ein soyabønner i «setsubun»-ritualet. Slike små assosiasjonar sette i gang fantasien og let meg jobbe med stoffet på ein ganske fri og leiken måte.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

I 2019 flytta eg tilbake til Noreg med manuset i bagasjen, og året etter deltok eg på Samlagets manusseminar. Då eg opna eposten om at eg fekk plass, trudde eg det var ein feil, for eg hadde aldri vist teksten min til nokon før. Det var dessutan draumen min å bli utgitt på Samlaget. På manusseminaret vart eg oppmoda til å jobbe vidare med prosjektet. Eg innsåg at dersom eg skulle greie å fullføre romanen, måtte eg øve meir på handverket. Deretter følgde to år i Tromsø, med sporadisk kontakt med redaktøren eg møtte på manusseminaret. Då eg var ferdig med studiet, sendte eg henne den nye versjonen av manuset, og vart offisielt antatt hausten i forfjor. Eg er takksam for å ha fått oppmuntring av ein redaktør såpass tidleg i prosessen, og utan særleg skriveerfaring.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Før eg byrja på Forfatterstudiet i Tromsø tok eg ikkje skrivinga på alvor. Kva var det eg hadde å seie som ingen andre hadde sagt betre enn meg før? Samstundes hadde eg dette sterke formidlingsbehovet. Eg ville skrive, og eg ville bli ferdig med Austvestpassasjen. I Tromsø fekk eg eit rom til å utforske. Eg oppdaga ein heilt ny måte å tenke og leve på, eit ekstra lag over verkelegheita. I klasserommet tok alle kvarandre på alvor. Eg lærte å skrive friare og eksperimentere meir, takka vere dei dyktige lærarane og det gode miljøet i klassa. Morten Wintervold var også ein god rettleiar for prosjektet mitt. Eg håpar at eg alltid kjem til å skrive som om sytten personar skal dissekere teksten min i eit lite rom. Det skjerper sansane.

Forfatterstudiet gratulerer varmt!

Julia Martinčič, tidligere forfatterstudent i Tromsø, debuterer med novellesamlingen Hjertet er en alien

·

Forfatterstudiet i Tromsø har som vanlig fått stille noen spørsmål i forbindelse med utgivelsen av en av våre tidligere studenters første bok. Julia Martinčič bok er allerede i salg, men slippfesten er det ennå mulig å nå.  Det er bare å møte opp på  Kafé Hærverk 17. august klokka 19!

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Arbeidet med boka begynte så smått i 2018, med en slags roman som også var innafor science fiction-sjangeren. Denne jobba jeg med gjennom et år på Forfatterstudium 2 i Tromsø, men kom til et punkt hvor jeg trykket meg ut av dokumentet og sverget på å aldri skrive på den historien noensinne igjen. Et punkt man kommer til i alle prosjekter med jevne mellomrom, viser det seg, om man er en noe dramatisk anlagt person.

Da jeg åpnet dokumentet igjen etter noen måneder, så jeg flust av idéer som var blitt presset sammen i et univers hvor de ikke fikk gjøre noe ut av seg. Prosjektet begynte derfor å fragmentere seg: jeg jobbet lenge med å skrive ut idéer, stemmer og steder, og fant ut at om jeg ga dem nok egenpleie skjedde det helt nye og spennende ting. I tre år jobba jeg med det som til slutt ble novellesamlinga Hjertet er en alien.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Det tok fem år fra jeg begynte på Skrivekunstakademiet i 2017, til jeg sendte min første mail til et forlag i fjor. Det var mye som måtte modnes, og det tok lang tid å finne tillit til min egen stemme. Jeg måtte også slutte å se for meg strenge menn med måne og hornbriller som pekte på manuset mitt og sa: æsj.

Så kom dagen likevel, hvor jeg fikk øyekontakt med gjenskinnet mitt i dataskjermen, og jeg og det digitale spøkelset fanga der inne nikket til hverandre.

Redaktøren min, Thea Baugstø fra Tiden forlag, dasket meg ikke på labben. Hun inviterte meg isteden inn på kontorene deres i fjor sommer og ga meg en lesning. Å jobbe med henne har vært en av de mest givende prosessene jeg har vært med på. Hun gir meg selvstendighet og frihet til å utforske og gå meg vill, samtidig som hun utfordrer og åpner opp tekstene. Samtalene vi har hatt, har vært en påminnelse om hvorfor jeg vil bruke store deler av livet på å skrive.

Hvilke erfaringer fra de ulike forfatterstudiene tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Forfatterstudiene har vært uvurderlige for å skape grunnlaget for en skrivende praksis. Jeg har møtt mennesker som fortsatt er blant mine viktigste lesere og støttespillere. Jeg har grått på toaletter og hyttet med nevene mot taklamper når tvilen ble for stor. Det viktigste har vært å bli introdusert for en kollektiv form for lesning, og det nærmest magiske som kan skje om man samler folk rundt et bord i et klasserom og lar dem prate sammen. Det ligger et alvor i det å skulle mene noe om andres tekster. Å gå i dybden, lese med skarpsyn og omsorg.

Noe som likevel tok lang tid å forstå: for å klare å skrive må jeg også ha lange perioder hvor ingen får være med. Jeg må låse døra og hive nøkkelen, holde hendene over ørene for ikke å slippe inn en eneste stemme. Og så komme krypende ut noen måneder seinere med en bunke papir og håret i alle kanter og spørre pent om noen vil ta en titt.

Fire studenter fra årets forfatterkull i Tromsø debuterer med tekster i Signaler

·

Den skjønnlitterære antologien Signaler har eksistert siden 1986, og mange nye skrivende har sendt inne og sender inn tekster til denne antologien. Det store antallet som ønsker å være representert, gjør selvfølgelig at nåløyet blir trangt. Signaler har uansett vært et sted for å lese tekster fra fremtidige forfattere i mange år. Redaktør for antologien 2023 er poet og romanforfatter Amalie Kasin Lerstang. Fire av de elleve som har tekster i årets utgave går altså i år på forfatterstudiet i Tromsø (i tillegg har en av debutantene gått på studiet tidligere). Forfatterstudiet i Tromsø har fått stille Tromsø-studentene noen spørsmål om deres bidrag og om arbeidet fram mot ferdig tekst.

Signaler 2023 forventes å være i salg 8. mai.

 

Marthe Reienes

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Teksten er egentlig et romanutdrag, men den står støtt på egne bein og kan også leses som en novelle.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Redaktør Amalie sa hun var nysgjerrig på forholdet mellom de to hovedpersonene i teksten og spurte om jeg hadde mer stoff liggende. Jeg sendte henne omtrent 40 sider ekstra med løsrevne brokker fra romanuniverset som kunne gi mer dybde og bakgrunn til karakterene og et forslag til hvor noen av de forskjellige nye tekstsnuttene kunne plasseres. (Ikke alle 40 sidene, altså.) Vi hadde et par runder frem og tilbake med det, og deretter en runde hvor redaktøren foreslo noen presiseringer, strykinger og utvidelser. Deretter var det en språkvask og en korrektur hvor jeg fikk se gjennom endringsforslagene og godkjenne dem.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var ikke helt ulikt prosessen som foregår på studiet. Der nærleser vi også hverandres tekster og har forslag til hva som kan løfte, utvide eller nyansere en tekst. I tekstverkstedet kan det noen ganger oppstå mange ulike meninger om en og samme tekst (som var tilfellet med akkurat denne novellen/teksten da den ble lest på en samling). Så det føltes mer konkret og fokusert å jobbe med én redaktør enn med mange medstudenter og lærere. Og det var interessant – og stas! – å bli så nærlest av en proff redaktør. Teksten (og jeg) ble godt ivaretatt.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja!

Synne Gulliksen

 Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

En novelle

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Jeg jobba ganske mye med den etter at den var antatt. Jeg fikk blant annet innspill på steder der jeg kunne skrive ut mer, og jeg fikk mulighet til å jobbe inn endringene gjennom flere runder med redaktør.

 Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var annerledes på den måten at jeg jobba mot å ferdigstille en tekst, og sånn sett også hadde et tidspress. På studiet har vi skrevet i ulike sjangre gjennom året, og det har for min del handla mye om å se muligheter og åpne opp tekstene mest mulig, og lite om å ferdigstille noe, så det var gøy å faktisk bli ferdig med en tekst! Det var også en litt annen prosess å jobbe sammen med en redaktør, som leste flere ganger og ga innspill på stort og smått i teksten. Også fordi det var én person, mens vi på studiet får tilbakemeldinger fra veldig mange forskjellige stemmer, som ofte kan sprike i ulike retninger. Hvor en del av prosessen er å finne ut hvilke av disse som treffer, og som man vil jobbe med videre.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja! Det å få oppleve at andre virkelig engasjerer seg i egen tekst, både gjennom studiet og med redaktør i Signaler, har vært veldig motiverende for skrivinga.

Edel Farstad

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Lyrikk.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Diktene jeg har med i Signaler er bearbeidede versjoner av det søkte meg inn på forfatterstudiet med, så de hadde vært gjennom noen runder etter nyttige tilbakemeldinger fra gruppa på første samling. Men så har de ligget litt «uberørt» før jeg sendte dem inn til Signaler, og selv om mange av dem hadde kommet langt da jeg sendte inn, fikk tilbakemeldingen fra redaktør meg til å se på tekstene på nytt og oppdage mye som jeg ikke hadde fått helt til å «gå opp» tidligere. Så mange av diktene endte opp med å forandre seg ganske mye gjennom prosessen, mens andre er nesten uendret fra sånn de så ut da jeg søkte forfatterstudiet.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

På samlingene på forfatterstudiet får man tilbakemeldinger på samme tekst fra de andre studentene, lærere og gjestelærere – en rekke ulike personer som ser ulike ting ved teksten og gjerne har ulike meninger om hva som fungerer og ikke. Så er det opp til den som har skrevet å vurdere i etterkant, hvilke endringsforslag man skal eller ikke skal følge opp og så videre. I prosessen med Signaler er det bare én person å forholde seg til, redaktøren. Så noe av det mangfoldet av ulike perspektiver forsvinner litt. Til gjengjeld har man bedre tid og får en veldig grundig lesning av teksten fra en redaktør som har som jobb å få akkurat din tekst i mål, det blir et mer direkte samarbeid om små og store endringer, att og fram. Så jeg tenker at arbeidsmåten på studiet er veldig produktiv i begynnelsen av arbeidet med en tekst, for å få et bredt spekter av synspunkter og så videre. Mens å jobbe med redaktør som vi gjorde med Signaler er bedre egnet til å få en bearbeidet tekst enda nærmere «ferdig».

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Så lenge jeg har noe å skrive om!

Siri Vinterly

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Jeg skal ha med novellen Lammet i årets Signaler.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Både og! Jeg opplevde at teksten ble oppfattet som ferdigstilt. Samtidig er det jo alltid ting som kan presiseres, utdypes og sløyfes for å gjøre en tekst sterkere. Det var derfor flott å få muligheten til å sparre med Amalie Kasin Lerstang rundt spesifikke partier i teksten. Følte umiddelbart at hun så hva jeg omsirklet i skrivinga, som gjorde meg veldig tillitsfull til samarbeidet. Hun pekte på potensiale for å utvide visse scener: Noen ganger for å skru til dramatikken i en dialog litt ekstra, andre ganger for å bli lenger i et øyeblikk. Jeg satte også pris på å bli utfordret på når ting kunne oppfattes som utydelig. Alt handler jo om å bygge troverdige bilder hos noen andre, og da må man være presis i ordbruken.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det er absolutt likheter. Man trekker frem gode partier og diskuterer hva i teksten som kan fremstå uklart. Vurdere om informasjon blir gitt på rett sted i teksten og om det som skjer er sannsynlig. Kan ting formuleres mer presist? Er ting etablert godt nok før de skifter?

Mot utgivelsen i Signaler arbeider man i direkte kontakt med en redaktør, hvor man diskuterer mulige løsninger for å få teksten ferdigstilt. Det er mer tid til å gå på detaljnivå. Teksten går da også gjennom språkvask og korrektur.

På forfatterstudiet i Tromsø handler det mer om gruppesamtalen som skjer rundt teksten. Man får se en felles forståelse av hvordan teksten oppfattes «objektivt» ved at hovedlærer, gjestelærere og de andre studentene diskuterer teksten, hovedsakelig uten forfatteren selv.

Forfatterstudium 1 er jo også lagt opp rundt at man skal bryne seg på forskjellige sjangre. Derfor beveger man seg ofte ut på tynnisen for å prøve noe nytt. Røsker opp grumset, eksperimenterer og prøver å konstruere noe ferdigstilt på noen få uker. Da handler det mer om å utfordre seg selv og egen skrivepraksis.

Helt ærlig, det er noe nærmest magisk som skjer i det rommet i Tromsø. Kanskje har det med det fokuserte og dedikerte arbeidet som blir lagt ned på forhånd. Eller at alle har reist i ens ærend for å møtes der med rykende ferske tekster. Det gis en enorm omsorg i omstendelige forberedelser av alle til stede, som oppleves helt unikt.

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Jeg kommer fra billedkunst og har arbeidet med historiefortelling i form av film, micro-forlag og performative opplesninger. Dette året har vært uvurderlig for å bevege meg inn i det skjønnlitterære. Jeg har fått arbeide med det fortellertekniske og lært masse om håndverket rundt å skrive. Ønsker absolutt å fortsette å skrive skjønnlitterært.

 

 

 

 

Om å skrive essay, både på et forfatterstudium og utenfor. Intervju med Prableen Kaur, forfatterstudent i Tromsø

·

På forfatterstudium 1 i Tromsø får studentene i løpet av året i oppgave å skrive tekster i ulike sjangere og tradisjoner. I tekstverkstedene diskuteres så tekstene av studenter og lærere i fellesskap. Det sentrale i diskusjonene er tekstene i seg selv, men også sjangerrelevante problemstillinger. Poesien og fiksjonssjangrene har størst plass gjennom året, men på en av samlingene er det essayistikken det handler om. Oppgaven som gis er ganske enkel: Skriv et essay … Uansett sjanger, er det studentene selv som bestemmer hva de skriver om og hvordan de formulerer det. Selv om ikke alle er like interessert i alle sjangrene det skal skrives i dette året, finner de aller fleste fram til et stoff de interesserer seg for. Det er få som gidder å skrive om noe de ikke bryr seg om.  Det arbeidet som gjøres gjennom året i Tromsø, er del av en læringsprosess, et studium, men avstanden til «virkeligheten», og den skrivingen som foregår der, er ikke nødvendigvis så stor. Prableen Kaur, som er student på forfatterstudium 1 i år, skrev et essay til essaysamlingen, som hun besemte seg for å fortsette å jobbe med etter samlingen, og som i dag publiseres i Morgenbladet. I den forbindelse har forfatterstudiet stilt Prableen noen spørsmål om arbeidet med denne teksten:

Er det stor forskjell på å skrive et essay som en skriveøvelse eller for publisering? Eventuelt hva?

På dette spørsmålet er det mange ulike svar, men for meg har tekst som jobbes fram for publisering en annen retning. Jeg er mer målretta i selve arbeidet, men kanskje også strengere fordi teksten skal få et eksternt publikum. Når det er en skriveøvelse er det lettere å eksperimentere og være åpen. Da varierer det også om teksten får et publikum. Kanskje er det klassen som skal gi tilbakemelding og da kan jeg teste ut konkrete ting i teksten for å se hvordan de andre responderer. Jeg er glad for at jeg med dette essayet fikk muligheten til begge deler. Det lærte meg også at man kan skrive en tekst mer som en skriveøvelse først, og så bearbeide den for publisering. Det kan skje mye spennende i selve prosessen som er fint å ha med seg i den endelige teksten.

Brukte du tilbakemeldinger fra essaysamlingen da du skrev om essayet etter samlingen?

Akkurat denne teksten er ekstra spesiell og viktig for meg. Jeg har på båret på den i flere år, men så var det først nå jeg klarte å skrive den ut og formulere den slik jeg ville. Derfor var det veldig fint at jeg kunne levere den inn og få tilbakemeldinger både av medstudenter og lærerne på samlinga. Flere av disse brukte jeg aktivt da jeg bearbeidet teksten etterpå. For meg er det en viktig balansegang mellom å bli forstått og gjøre seg forstått når jeg skriver om erfaringer som springer ut fra å være minoritetsnordmann. Da har det vært ekstra nyttig å få andres blikk på teksten, for å se hvordan de leser og tolker den.

Har du fatt mange tilbakemeldinger fra Morgenbladet i prosessen?

Morgenbladet gav for det første tilbakemelding om at essayet var litt for langt. Jeg kortet det ned slik at det skulle passe formatet deres. For det andre fikk jeg noen tilbakemeldinger som gikk på innholdet i teksten. Disse vurderte jeg grundig og valgte ikke å innarbeide, da jeg mente de ikke var relevant for tekstens tematikk. Jeg forklarte hvorfor til redaksjonen og de hadde forståelse for det.

Hvis du jobber med en bestemt tematikk, hva er det som bestemmer at du velger den ene eller andre sjangeren? (For eksempel novelle eller et essay? Det vil si når det ikke er en oppgave på et forfatterstudium)

Det kommer helt an på hva jeg skal bruke det til. Jeg har skrevet mye sakprosa også. I essaysjangeren føler jeg at jeg kan kombinere det saklige og skjønnlitterære uten å la meg begrense. Samtidig ser jeg at noen av temaene jeg har skrevet om i essayet, også inngår i et skjønnlitterært prosjekt jeg jobber med. Det ene utelukker ikke det andre, men det handler mye om hva jeg vil formidle, hvordan og om det er tidskritisk. Jeg synes det er lettere å skrive fram tekster innen sakprosa. Det går kjappere, men rent personlig er det mer meningsfylt å skrive fram ting gjennom skjønnlitteraturen, så jeg prøver å ta den lengste omveien så ofte jeg kan.

Og til dem som har lyst til å lese Prableen Kaurs essay Å finne (tilbake til) seg selv, det finnes i denne ukens avis: Morgenbladet Nr 14/ 14.-20 april.2023.

Erling Simon, tidligere forfatterstudent i Tromsø, kommer med sin debutroman: Narsissisten

·
Debutroman, Erling Simon

I anledning debutboka til Erling Simon, tidligere forfatterstudent, har forfatterstudiet fått lov til å publisere et intervju. Romanen hans, Narsissisten, er forventet å være i salg fra 4. mai, med lanseringsfest (etter all sannsynlighet) på litteraturhuset i Trondheim 19. mai.

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av):

Jeg skrev det første kapitlet for seks år siden, i 2017. Det kapitlet er helt ugjenkjennelig som det nå står i romanen, men det dannet et utkast til en grunnstemning som jeg så har brukt tid på å finne ut av. De siste par årene har jeg brukt på å disponere stoffet. Og ikke minst kutte, manuset var 500 boksider på et tidspunkt. Tre av de totalt seks årene har jeg gått på forfatterstudiet i Tromsø, som har vært ganske viktig, særlig siden de tre årene har vært tidsrom hvor jeg har kunnet jobbe med manuset uavbrutt. Og det var også det viktigste Anne Oterholm sa, at her har dere sannsynligvis for første og siste gang i deres karriere anledning til akkurat det. Det forsøkte jeg å ta på alvor. Og det passet bra å ha den tiden til rådighet, siden ‘roman’ tross alt er en veldig arbeidskrevende sjanger.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Da jeg gikk ut av forfatterstudium 2 hadde jeg to kapitler. Og det som nå er redaktøren min tok kontakt med meg ikke så lenge etter. Vi hadde sporadisk kontakt i årene som fulgte, men uten å formalisere.Jeg festet blikket på tredjeåret, som ikke hadde opptak før to år senere. Pandemien kom. Jeg gjorde ferdig en mastergrad i filosofi. Jobbet med manuset sent og tidlig. Da jeg så søkte tredjeåret (i 20/21), hadde jeg skrevet ut mye. Da jeg gikk ut fra tredjeåret hadde jeg skrevet ut stoffet helt og holdent og de aller siste sidene i romanen står nesten uforandret fra den gang. Kyrre Andreassen var sensor til eksamen og var en god leser. Etter tredjeåret tok tre nye redaktører kontakt med meg, men det gikk ikke i orden av forskjellige årsaker. Jeg visste at det var en roman der, og brukte et år til på etterarbeid. The Magic Moment var da det første kapitlet jeg skrev (i 2017) til slutt kom til sin rett som etableringen av nåtidsplanet i romanen. Like etter signerte jeg med Cappelen Damm med redaktøren fra mange år tidligere.

Det er ikke uvanlig at det tar fem-seks år å skrive en roman. Det har vært slitsomt, men som læringsprosess har det vært enestående, det var akkurat dette jeg ønsket meg. Det som holdt meg gående når det røynet på var Anne Oterholms ord ‘det blir lettere etter man har skrevet den første boka’. Vi får se.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

For min del var det faglige nivået, oppfølgingen og strukturen på samlingene en fantastisk måte å lære på. Jeg vil trekke frem gjestelærerne og de faste ansatte. Anne Oterholm var en god veileder. Jeg forsøkte å ta til meg alt. Det er også et krevende studie, man må strekke seg. Tre år med tekstverksted på kunstakademiet gjør deg mer tykkhudet.

Fremtiden:

Da jeg fikk napp fra tre redaktører, men alle til sist takket nei, hadde jeg akkurat fått mitt andre barn. Jeg jobbet ved siden som sommelier og jobbet kvelder og netter. Jeg skrev nattestid mens kona mi var i etasjen over og ammet den nyfødte. Jeg tenkte at hvis jeg får gitt ut romanen så skal jeg skrive på omslaget at jeg legger opp som forfatter etter den utgivelsen. At det er nok med den ene. Jeg leverte siste korrektur for et par dager siden. Det siste jeg gjorde var å legge til en dedikasjon til kona mi. Det skulle bare mangle.

 

Forfatterstudiet gratulerer!!

Tidligere forfatterstudent Therese Bakkevoll debuterer med romanen Tallboy

·
Tallboy av Therese Bakkevoll

Therese Bakkevoll var student ved Forfatterstudiet i 2008-2010. Hun har siden gjort seg bemerka som norgesmester i slampoesi, og hatt mange viktige roller i litteraturmiljøet i Nord-Norge. Nå kommer debutromanen Tallboy på Samlaget.

Det begynner å bli noen år siden du var student ved Forfatterstudiet i Tromsø. Men allerede i antologien fra kullet som gikk ut i 2010 kan vi lese om Tirpitz og tallboy-bomba. Hvordan har veien fra første impuls til ferdig bok vært for deg?

Først og fremst lang. Og kronglete. Jeg skrev i flere år uten å finne en form og sjanger som fungerte, og gikk på ganske mange blindveier underveis. Og så har skrevet mye, strøket mye og vært i tvil ganske mye.

Og sjøl om både Tirpitz og Tallboyen har vært med fra starten, så har sjølve fortellinga og karakterene i romanen blitt til over ganske lang tid. Jeg hadde ikke en «ferdig» historie jeg ville fortelle, det var mer elementer og settinger jeg hadde lyst å ha med. I tillegg til at Tirpitz var ganske sentral, visste jeg også tidlig at jeg ville bruke Åsgård sykehus som et av de viktige stedene i romanen og at en del av karakterene skulle være ansatte og pasienter som er tett på hverandre på ei avdeling der. Resten har blitt til underveis.

Etter årene ved Forfatterstudiet i Tromsø har du vært student ved Litterär gestaltning i Göteborg. Hva har skriveskoleerfaringene betydd for deg?

De har vært helt uvurderlige. Uten dem hadde det ikke eksistert noen bok.  Å være så tett på egen og andre sin tekst gjør deg både til en bedre leser og en bedre skriver. Og man blir trent i å vise frem og tåle respons på uferdig tekst og øve på håndverket.  De to årene i Gøteborg fungerte som en katalysator for romanprosjektet. Det var først da jeg gikk der at romanen fikk en fullstendig og sammenhengende form. Og så var jeg heldig å bli plukka opp av Samlaget da jeg var ferdig i Gøteborg. Dermed hadde jeg noen som trodde på prosjektet og som hjalp meg med å få det i havn. Redaktøren min David Aasen har vært en fantastisk ressurs og vi har hatt mange runder før alt ble ferdig, men han har hele tida holdt oppe trua på at vi skulle få det til. Det er viktig, man kan bli utrolig lei og frustrert i en så lang skriveprosess og det er lett å snuse på tanken om å gi opp.

Hva kunne du tenke deg å si til potensielle lesere av den boka som kommer? Hva slags bok har det blitt?

Hm. Det er alltid vanskelig å svare sjøl på hva det er man har skrevet. Men jeg håper jeg har skrevet en roman med noen interessante perspektiv om det eksistensielle og vanskelige ved å være menneske, om ensomhet, galskap, overskridelser og begjær. Og som stiller relevante spørsmål ved hvordan vi definerer friske og syke, og hvordan dagens psykiatri fungerer. Men først og fremst håper jeg folk syns det er en god bok.

Du bor i Tromsø og kjenner litteraturmiljøet i Nord-Norge godt. Du har blant annet vært nestleder i litteraturfestivalen Ordkalotten og redaksjonsmedlem i det nå nedlagte tidsskriftet Kuiper. Hva er utfordringene og mulighetene med å være forfatter/litteraturarbeider i nord? 

Fordelene ved å skrive og jobbe i nord er kanskje at det er kortere vei innad i miljøet og mellom de ulike kunstfeltene, og til dels til relevante instanser, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Ulempene blir tilsvarende at det kan være langt til et større miljø. Bor du i mer sentrale strøk er det lettere å reise på litterære arrangement og festivaler og knytte kontakter, og det er større sjanse til å få oppdrag, noe som igjen påvirker forfatterøkonomien.

Hvordan ser du for deg tida framover, fortsetter du å skrive? 

Ja, har ingen planer om å slutte å skrive. Jeg er i gang med to ulike prosjekter, så får vi se hva det blir ut av dem. Men jeg tar en pause fra romanen ei stund, det er krevende å holde oversikt over et så stort materiale over tid. Og så er jeg sjølvsagt spent på hvordan verden tar i mot Tallboy, nå som den er ute av mine hender.

 

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer med debuten og ønsker lykke til med videre skriving!

Tekst i rom

·

I midten av februar var det gruppeutstilling med studenter fra Kunstakademiet på Havneterminalen i Tromsø. Blant arbeider i plexiglass, tekstiler, malerier og objektsamlinger kunne man også se en tekstinstallasjon av forfatterstudent William S. Mørch. Bidraget var en tekst som tilsynelatende griper inn i omgivelsene. «Vinden herjer i havna»; slik innledes teksten, som var plottet på ei stor remse papir som var hengt fra taket.Vi har snakka med William om erfaringene fra arbeidet med utstillinga. 

Hvordan kom dette samarbeidet i stand, William?

To av kunststudentene utarbeidet katalogtekst til utstillingen i det jeg tilfeldigvis gikk forbi. “Kan du hjelpe oss å skrive katalogtekst?” spurte en, før det raskt ble fulgt opp med “eller vil du kanskje skrive den for oss?” Det ville jeg jo, og med det var jeg ansvarlig for katalogteksten, som vokste til å bli en slags egen installasjon på utstillingen.

Var teksten skrevet med tanke på situasjonen den skulle inngå i? 

Ja, jeg ba umiddelbart om å få vite mer om hvordan kunststudentene hadde tenkt konseptuelt rundt utstillingen, hva slags lokaler den skulle holdes i, og hvordan prosessen hadde vært underveis med workshops og diskusjoner dem i mellom. Teksten oppstod helt fra grunn av med denne utstillingen i tankene.

 

Hvordan må man tenke annerledes når det er utstillingslokalet og ikke boksida som er tekstens sted? 

Boksida tillater kanskje flere idiosynkrasier, man kan skrive mer “for seg selv”, som man sier. Boksiden ligger skjult til noen blar den fram, men har til gjengjeld et materielt betinga skinn av udødelighet. Utstillinger er nesten alltid midlertidige, som oftest kortvarige, men teksten blir også mer synlig i dette formatet. Som eneste tekst på utstillingen, får den jo også en mer priviligert posisjon som tekst enn for eksempel under en festival eller i en bok. Teksten får ta langt mer plass enn vanlig, som både er mer spennende og mer skremmende enn for eksempel å få et dikt på trykk i et tidsskrift.

Hvordan påvirker kollektiviteten i ei gruppeutstilling tekstarbeidet, som i mange andre sammenhenger er en ensom prosess?

Det var viktig for meg at kunstnerne følte seg representert av teksten, at det var noe de kunne stå inne for på utstillingen. Samtidig sa kunstnerne at jeg kunne utforme teksten akkurat slik jeg ville, at det ikke måtte være noen typisk katalogtekst, men gjerne et eget verk. Jeg samlet derfor så mye informasjon om utstillingen generelt og de konkrete verkene for å innlemme så mange av deres idéer som mulig. Skrivingen er jo fortsatt en ensom prosess, eller omtrent like ensom som ellers, forskjellen var vel at jeg ikke kunne velge hvilke materialer jeg ville jobbe med selv. Men det er jo ikke uvanlig at teksten når en mottaker og går i retur før den offentliggjøres, her intet mindre.

Ga det mersmak? Er dette et format du kommer til å utforske videre?

Helt siden jeg flytta til Tromsø har jeg tenkte at vi burde gjøre et samarbeid. Jeg liker godt det kollektive i arbeidet, at jeg nødt til å ta opp i meg tanker og impulser fra flere sider i verket, og gjerne ikke de jeg hadde grepet til selv. Til syvende og sist er det jo uansett jeg som må skrive det. Sjangermessig blir det en slags hybrid mellom ekfrase, essay og prosadikt, en installasjon som beskriver seg selv og sin egen sammenheng med skrivekunstens egne virkemidler. Jeg er allerede i prat med kunststudentene om fortsatt samarbeid, gjerne av større og mer langvarig art.

William leser under åpninga. Foto: Alexander Rishaug

Søknadsfrist for forfatterstudium 2 i Tromsø: 1. mars

·

I disse dager åpner søknadsweben på UiT sine nettsider for alle som ønsker å søke om opptak til forfatterstudium 2 i Tromsø. Søknadsfristen er 1. mars. Studiet er et fulltids-, men samlingsbasert studium som retter seg mest mot personer som tidligere har fulgt et ettårig forfatterstudium, og ønsker å videreutvikle sine skapende skriveevner. Det er imidlertid også et studium for folk som allerede har gitt ut skjønnlitterære bøker, men ønsker et skrivemiljø og rammer som bidrar til at de kommer videre i utviklingen av eget forfatterskap. Det mest sentrale ved et forfatterstudium er ens egen skriving og tekstverkstedet hvor alle jobber sammen med gjennomganger av tekstene. Til tekstverkstedet vil det komme gjestelærere fra hele Skandinavia. Det foreleses også i poetikk, norsk samtidslitteratur, samisk litteratur og vi diskuterer kvalitetsbegrepene: For hva er egentlig god litteratur? Forfatterstudium 1 legger til rette for utprøving i alle skjønnlitterære sjangere, mens målet med Forfatterstudium 2 er å gi studentene tid til å kunne arbeide med og utvikle dette ene skriveprosjektet. Det blir også gitt individuell veiledning.

Dersom du vil vite mer om studiet finner du mye informasjon på forfatterstudietitromso.no (hvis du leser dette, er det den siden du er inne på nå) Du finner informasjon om opptakskriterier etc. under Studiet, hvor du finner Forfatterstudium 2 i nedtrekksmenyen.

Søknadsweben finner du her:

https://uit.no/utdanning/program/325453/forfatterstudium_2_-_arsstudium

 

Lykke til med søknad!

Hilde Charlotte Blomberg, student på forfatterstudium 1 debuterer med diktsamling i februar!

·

Hilde Charlotte Blomberg som går på forfatterstudiet i Tromsø i år, kommer med sin første diktsamling: Min prikkete søster, og vi har som vanlig, når nåværende eller tidligere studenter kommer med sin første bok, fått lov til å stille et par spørsmål om boken og studiet. Aller først: Det blir lanseringsfest på Halvbroren kafe på Cappelen Damm i Akersgata 47/49 tirsdag 28.februar kl 19! (Dørene åpnes kl 18) Og alle som er i Oslo på det tidspunktet er hjertelig velkomne til å feire boka!

Tre korte spørsmål:

Du har jo arbeidet med denne boka parallelt (kanskje i forkant av) at du har gått på forfatterstudiet. Hvordan har det vært å jobbe med dette manuset samtidig med at du har gått på forfatterstudiet?

Jeg var allerede ferdig med bokmanuset da jeg begynte studiet i august. Det må jeg si har vært deilig. Er redd det hadde blitt krevende å skrive ferdig en bok samtidig. Så i stedet har jeg kunnet konsentrere meg fullt om studiet.

Hvordan har selve utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Det har gått veldig fint. Jeg ble antatt for snart et år siden, så det har vært god tid.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Nærlesing! Samtale om tekst! Det var nytt for meg, det å åpne opp tekstene slik vi gjør i tekstverkstedene. Det har vært givende og lærerikt og noe jeg kommer til å ta med meg videre. Jeg har i alle år bare skrevet i vei på egne prosjekter, i min egen lille boble, så det å dele tekster og lese sammen med andre har vært veldig nyttig.

Forfatterstudiet gratulerer!