Den enda vanskeligere førsteboken

Den enda vanskeligere førsteboken

Hvert år, hver bokhøst og bokvår, utgis det en haug av bøker. Debutantene smiler på klassebildet i avisen og de får fortelle litt om boken de har klart å skrive – klart å utgi. Blant hundrevis av refuserte manus lå deres bok og ventet på å bli jobbet med, og plutselig, etter kort eller lang tid er manuset blitt en bok og de er blitt forfattere. Noen av disse skriver en bok til, den vanskelige andreboken. Men hvordan er det egentlig å jobbe med den enda vanskeligere førsteboken?

Jonas Hansen Meyer er 32 år og har fortsatt ikke debutert som forfatter. Men han har i det minste kommet inn på Forfatterstudiet i Tromsø – noe som ifølge statisikken kan være en god start.

TE: Hvordan går det med din første bok?

JHM: Det har vært en lang reise. Først måtte jeg utvikle språk, deretter lære meg å skrive. Siden da har jeg brukt mye tid på å samle materiale til boken. Nå er jeg 32 år, og jeg har en følelse på at det nærmer seg.

TE: Når tenkte du for første gang at du ikke bare skrev på noe, men hadde et konkret bokprosjekt?

JHM: I oktober 2013. Da begynte jeg på det jeg tror blir min første bok. Men jeg har ikke vist noe av det materialet til noen enda.

TE: Er det ikke litt ironisk å gå på Forfatterstudiet i Tromsø uten å vise frem bokprosjektet ditt?

JHM: Jo, det kan du si. Men jeg får vist frem mange andre tekster, og lærer av diskusjonene som oppstår.

TE: Men hvorfor er du så redd for å vise frem tekster fra bokprosjektet?

JHM: Jeg er redd for at noen skal påpeke åpenbare svakheter, og at dette skal føre til at jeg ikke orker å fortsette.

TE: Men det er bra nok, synes du?

JHM: Ja, det synes jeg.

TE: Bra nok til at noen kunne skrapt det sammen og gitt det ut som en bok om du plutselig skulle falle om og dø?

JHM: Det tenker jeg ofte på! Kunne man skrapt det sammen? Hm. Jeg tror det. Men da måtte det ha vært en veldig flink redaktør som var ansvarlig for oppgaven.

TE: Hvem da, for eksempel?

JHM: Napoléon Bonaparte! Nei, det ble litt fjollete1. Geir Gulliksen.

TE: Hvis du dør og han leser dette, hvor kan han finne materialet ditt?

JHM: Han kan ta harddisken min. Der ligger det mange tekster. Jeg stoler 100 % på at han velger ut det rette.

TE: Hva er adressen din, og hvem har nøkkel?

JHM: Sognsvannsveien 49b. Det tar cirka ti minutter å gå fra Rikshospitalet. Ekstranøkkelen ligger på plattingen på baksiden av huset. Han kommer til å finne den.

AV: Thomas Espevik

1 I etterkant av intervjuet ba Jonas Hansen Meyer om å få endre «fjollete» til «umulig», noe intervjueren avviste med det samme. Det var flere vitner til at uttrykket «fjollete» ble brukt av intervjuobjektet.

Forfatterstudiet i Tromsø lanserer nettside

Forfatterstudiet i Tromsø feirer 20-årsjubileum og lanserer i den forbindelse sin egen nettside. Siden lenkes opp til Kunstakademiet ved UiT sin nettside, men fra nå av vil all informasjon om Forfatterstudiet bli samlet på forfatterstudietitromso.no. De som er innom vil finne en liten tekst om Forfatterstudiet historie, litt om hvordan det er organisert, om innhold, om søknadskriterier og søknadsfrister. I tillegg legges det ut informasjon om gjestelærere, faste lærere og studenter. Siden skal imidlertid ikke bare fungere som en informasjonssentral for potensielle søkere. Vi vil at det skal være en side som gjenspeiler noe av det som skjer på Forfatterstudiet. Vi vil skrive om det som skjer på forfatterrommet vårt på Kunstakademiet. I det innerste rommet i andre etasje. Det skal publiseres tekster skrevet av lærere, gjestelærere, nåværende studenter og tidligere studenter. Etter hvert håper vi også at gjestelærerne våre vil gi oss lov til å legge ut poetikkforelesningene de holder på forfatterstudiet, garantert til glede for mange. Nettsiden skal være som en blogg, den skal være som et tidsskrift, den skal preges av studentene, av alle som til enhver tid er innom Forfatterstudiet i ved Universitetet i Tromsø.

Anne Oterholm