Søknadsfrist til forfatterstudier i Tromsø 2024-2025 er som vanlig 1. mars !

Nå er søknadsweben åpen og det er det er mulig å søke på forfatterstudier i Tromsø for studieåret 2024-2025. Studieåret 2024-2025 tilbyr UiT både forfatterstudium 1 og forfatterstudium 3. Undervisningen foregår på Kunstakademiet midt i Tromsø sentrum. Begge studiene er samlingsbasert, det gjør at de tiltrekker seg studenter med stor variasjon i alder, bosted og erfaring. At de er samlingsbasert betyr imidlertid ikke at de er deltidsstudier. De består av ganske intensive samlinger med tekstverkstedet i sentrum, og som kombineres med lengre lese- og skriveperioder.

Hvem kan søke forfatterstudium 1? Opptakskrav til forfatterstudium 1 er generell studiekompetanse (eller realkompetanse9 og bestått opptaksprøve (10-15 sider skjønnlitterær tekst) og et motivasjonsbrev på maks 2 sider. Studiet retter seg mot alle som ønsker å utvikle et skrivetalent og sin evne til å vurdere litterær tekst. I løpet av dette første året prøver alle ut ulike sjangre. Studiet har 8 samlinger i løpet av året, og tar opp 15 studenter, datoer for samlingene finner en på denne nettsiden under studentinfo.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/359364/forfatterstudium_1_-_arsstudium

Først klikker du på LOKALT OPPTAK, videre velger du institusjon (UiT Norges arktiske universitet), du logger inn og registrerer deg med navn og adresse. Deretter kommer du til velg opptak, da må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 1

Hvem kan søke forfatterstudium 3? Opptakskrav til forfatterstudium 3 er generell studiekompetanse (eller realkompetanse) og bestått opptaksprøve, som består av 30 – 40 sider skjønnlitterær tekst. Teksten skal være under utvikling og bestå av ett eller flere utdrag fra det samme skjønnlitterære manuset (f.eks et novelle-, roman-, lyrikk- eller kortprosamanus) og et motivasjonsbrev på maks to sider. Dette forfatterstudiet retter seg mot personer som allerede har skjønnlitterær skriveerfaring, enten gjennom 2 års forfatterstudium (tilsvarende forfatterstudium 1 og 2 ved UiT) eller gjennom tidligere skjønnlitterære utgivelser. Studentene arbeider gjennom hele året med et eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger. I tillegg skal studentene arbeide med refleksjoner rundt eget skrivearbeid: Hva skriver jeg, hvordan gjør jeg det, og hvorfor på denne måten?  Studiet har 7 samlinger i løpet av studieåret, og tar opp 10 studenter. Du finner oversikt over alle samlinger under studentinfo på denne nettsiden. Alle vil få individuell veiledning på sine prosjekter i tillegg til tekstarbeidet på samlingene.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/656775/forfatterstudium_3_-_arsstudium

Først klikker du på LOKALT OPPTAK, videre velger du institusjon (UiT Norges arktiske universitet), du logger inn og registrerer deg med navn og adresse. Deretter kommer du til velg opptak, da må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 1

For alle som har lurt på om de skal søke Forfatterstudium 1 eller 3 i Tromsø (med oppstart august 2024, avslutning mai 2025): Det er snart på tide å finne ut av det: Søknadsfrist 1. mars 2024!

For å lese mer om forfatterstudiene kan du for eksempel bruke denne bloggen: forfatterstudietitromso.no:

  1. Lese blogginnlegg: tidligere studenters forskjellige tekster, studentintervjuer, gjestelærerintervjuer etc etc
  2. Eller du kan gå rett til menyvalget: Studiet/Forfatterstudium 1 eller 3 og lese om opptakskrav, eksamensform og forhåpentligvis mye av det du lurer på om dette studiet.
  3. Under studentinfo får du altså alle samlingsdatoer og innleveringsfrister.

 

Hjertelig velkommen som søker!

Anne Oterholm og Morten Wintervold

Lansering av antologien Lodd

Lørdag 21.mai kl. 19 lanseres Lodd – Forfatterstudiet i Tromsøs antologi 2021/2022. Lanseringa finner sted på Amtmandens Eftf. i Tromsø.
Studentene leser fra antologien eller andre skriveprosjekter, og det vil bli mulighet til å sikre seg et eksemplar av boka – helt gratis!
Antologien består av tekster i arbeid som studentene har jobbet med i studieåret 2021-22. På Forfatterstudium 2 arbeider studentene med sitt eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger gjennom hele studiet.
Antologien kan også leses digitalt, her.
Studentene, Forfatterstudium 2 2021/2022

Antologien til forfatterstudiet i Tromsø lanseres 25. mai 2019 i Tromsø!

For første gang noensinne kommer antologien til Forfatterstudiet i Tromsø utelukkende ut digitalt. Den kommer ikke til å finnes som papirbok.

Noen vil si det er irriterende; en bok er en bok, og den er lagd av papir! Andre vil hevde at litteratur er språk, form og innhold, og ikke har noe med plantefibre å gjøre. Det er bra om årets Tromsø-antologi bidrar til diskusjoner rundt det digitale bokformatet. Hva skjer når en bok bare kommer digitalt? Vil lesere få øye på den, eller blir den usynlig sammenliknet med liknende utgivelser? Hva må gjøres for at den skal oppdages? Eller kan det som eksisterer digitalt tvert imot nå langt flere lesere enn det som utgis analogt fordi distribusjonen er så enkel, uten eksemplarbegrensninger og med et mindre klimaavtrykk?

En av årsakene til at antologien gis ut digitalt ved forfatterstudiet i Tromsø i år er så enkel som at utgivelse i dette formatet gjør det mulig å sette av mer tid til selve skrivearbeidet. Trykketiden spares inn. Postgangen er eliminert. Det kan synes som småtteri, men alle som skriver vet hvor verdifulle noen ekstra skriveuker er. Skal en holde på med skriving handler det om å plassere seg i situasjoner hvor det alltid finnes litt mer tid til å skrive…

Arbeidet med hvordan teksten skal se ut på boksidene er imidlertid det samme som for en papirbok. Fontene, margene og oppsettet er like viktig som tidligere. Antologien er satt profesjonelt av designer Ylva Greni Gulbrandsen, og kan lastes ned som PDF eller skrives ut, eller leses på forfatterstudiets blogg: det er bare å bla seg gjennom bokillusjonen på nettsiden (gå inn i menyen: klikk på antologi). Antologien legges ut i morgen (25. mai.) Alle er hjertelig velkomne til lanseringen: Lørdag 25. mai klokka 1830 på Storgata Camping eller i Oslo torsdag 6. juni klokka 1900 på Khartoum Contemporary Art Center!

Nå er det igjen mulig å søke Forfatterstudium 1 i Tromsø!

Foto Jorunn Solli

Om du lurer på om du skal gå et år på et forfatterstudium, kikk gjerne gjennom nettsiden til Forfatterstudiet i Tromsø! Studiet er samlingsbasert med 8 samlinger i løpet av et år og gir 60 studiepoeng. Om du har bladd deg gjennom nettsiden (forfatterstudietitromso.no) og fremdeles ikke har fått svar på det du lurer på, send en epost til anne.oterholm@uit.no (faglig ansvarlig for studiet) eller til merete.e.blickfeldt@uit.no (førstekonsulent), og så prøver vi å svare!

Søknadsfristen er 1. mars.  Og du kan søke her: https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=uit

NÅ ER DET MULIG Å SØKE OM OPPTAK TIL FORFATTERSTUDIUM 2

ForfattersIMG_20170123_101702tudiet i Tromsø med oppstart høsten 2017 har søknadsfrist  1. mars! Universitetet i Tromsø tilbyr studieåret 2017-2018 sitt forfatterstudium 2. Dette studiet retter seg først og fremst mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium eller har påbegynt et større skriveprosjekt og ønsker å videreutvikle skrivingen sin. Mer informasjon om innholdet og organiseringen av studiet finner en her på forfatterstudiets nettside. Lenken til  søknadskjemaet ligger under Kontakt og under Forfatterstudium 2 Forfatterstudiet i Tromsø er samlingsbasert og samlingen er i studieåret 2017-2018 lagt til følgene datoer:

8-13. august (samles tirsdag kveld, avreise søndag morgen) NB: Samling på Hamarøy, Hamsunsenteret

5.-8. oktober (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, går parallelt med Ordkalotten)

16.-19. november (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

10.-14. januar (onsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

1.-4. mars (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

5.-8 april (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, uka etter påske)

24.-27 mai (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

Hjertelig velkomne til å søke!

Kristin Bjørn om arbeidet med novellesamlinga Sant nok

Tidligere forfatterstudent Kristin Bjørn debuterte i vår med novellesamlinga Sant nok på Gyldendal. Fra før er hun kjent som uredd dramaturg og instruktør. Hun jobber som daglig leder i Ferske scener, som har gjort mye for samtidsdramatikken i Tromsø. Vi har bedt henne skrive om veien frem til ferdig bok, samt reflektere omkring forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur i bokform.

Foto: Julie Pike
Foto: Julie Pike

 

KRISTIN: Jeg begynte å skrive noveller da jeg gikk på forfatterstudiet i 2004/2005. Før det hadde jeg skrevet for scenen. Tilbakemeldingene på novellene var gode, og planen var å sende dem til et forlag i løpet av et års tid. Sånn ble det jo ikke. Novellene føltes mer og mer uferdige etter som jeg jobbet med dem. Jeg jobbet med dem med ujevne mellomrom fram til 2012, begynte på noen nye, skrev om, – og la det alltid bort igjen. I hele denne perioden jobbet jeg mye med tekst og regi for teater, så det var jo ikke sånn at jeg ikke skrev, men novelleprosjektet ble etter hvert noe jeg puslet med i ferier og bare for min egen del.

Men så, i 2012, flyttet min venn og kollega Tale Næss til Tromsø og dro i gang en skrivegruppe med meg og to andre tidligere forfatterstudenter: Maja Bohne Johnsen og Rebekka Brox Liabø. Det ble avgjørende for meg. De har vært ypperlige lesere, kritiske og begeistrede, alt etter som. Ikke minst satte de knallharde deadlines. Det er jeg nok ganske avhengig av etter tretti år med teaterjobbing.

Høsten 2014 sendte jeg inn tre noveller til en novellekonkurranse i Gyldendal, og i januar 2015 tok forlaget kontakt med meg og ba meg sende mer. Etter det gikk det fort. Forlaget ville opprinnelig ha boka ut høsten 2015, men det rakk jeg ikke. Nesten halvparten av boka ble skrevet det siste året.

Sant-nokDen åpenbare forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur er at alt skal sies av noen på teatret. I en skjønnlitterær tekst kan forfatterens refleksjoner og analyser være med uten at det framstår som noe et konkret menneske sier. I det øyeblikk noen sier noe på en scene, lurer man som publikum automatisk på hva karakteren som snakker vil med å si det. Alt blir sagt av noen og til noen.Jeg opplever at fortellingen er viktigere i skjønnlitteratur enn på scenen. I en bok kan man skrive at himmelen er blå eller at Frida har nye sko uten at leseren lurer på hva fortellerstemmen vil oppnå.

På scenen kan spenning skapes på annet vis enn gjennom språk og fortelling. Det gjør en enorm forskjell at publikum er inne i et konkret og tredimensjonalt rom sammen med aktørene og teksten. Spenning og mening skapes gjennom måten objekter eller mennesker plasserer seg og beveger seg i rommet. I skjønnlitteratur deler forfatter og leser et fiktivt univers. De vet jo egentlig ikke hvordan dette universet ser ut i den andres hode, men hvis det er en god leseopplevelse oppleves det som et felles univers.

Forfatterstemmen er mektigere i skjønnlitteratur enn i sceneteksten. I scenekunsten er det fortolkningsprosessen som avgjør hvordan fortellerstemmen kommer over til publikum.

Denne mektige fortellerstemmen i skjønnlitteraturen fascinerer meg. Men jeg bruker på et vis teatermetoder uansett hva jeg skriver. Når jeg skriver skjønnlitterært, går jeg inn i et utsagnspunkt eller ”rolle” som gjør det mulig for meg å innta en slik mektig posisjon overfor leserne. Det er ikke meg som mennesket Kristin Bjørn som snakker gjennom teksten, jeg går bevisst inn i ulike fortellerstemmer. Det er en tankelek og det er jeg som styrer den, og ingen andre enn jeg og leseren er involvert i spillet. Det er et skikkelig kick når det fungerer.

Jeg skriver noveller fordi jeg liker kravene sjangeren setter til meg. Jeg inspireres av å få klare grenser, og så pushe dem. Valget av noveller, har også mye å gjøre med måten jeg har skrevet disse tekstene på: Veldig lite har vært planlagt på forhånd. Jeg begynner uten å ane hvor jeg skal. Både fortelling og struktur kommer etter hvert. Siden jeg jobber fulltid med teater, tror jeg ikke jeg ville ha mulighet til å holde styr på et romanprosjekt på denne måten. Det går fort å lese gjennom en halvferdig novelle, for så å plukke opp tråden eller skrive alt på nytt. Det lar seg gjøre selv om det er et halvt år siden sist. Det samme ville neppe være mulig med en roman. Det tror jeg krever mer sammenhengende konsentrasjon.

Årene på Forfatterstudiet lærte meg det grunnleggende om å skrive skjønnlitterært, spesielt noveller. Tror ikke jeg ville prøvd på det ellers. Det viktigste med å gå der var å skrive mye på forholdsvis kort tid, og få tilbakemelding på alt. En luksuriøs posisjon som jeg lærte mye av.

Møtet med forlaget har vært veldig positivt. Møtte mange begeistrede lesere der. I motsetning har mottakelsen i pressen vært veldig forskjellig: Fra panegyrisk i P2 til slakt i Bergens Tidende. Anmelderne trekker fram helt forskjellige ting som styrken ved tekstene. De har forskjellige favoritter, og det tolker jeg positivt. Jeg er uansett takknemlig for at jeg er blitt lest og fått såpass mange anmeldelser. Det er virkelig ingen selvfølge.

 

 

Søke Forfatterstudiet i Tromsø?

20160202_091115 (1)Da er det igjen mulig for alle som ønsker å søke Forfatterstudiet i Tromsø 2016-2017, å gjøre nettopp det. Forfatterstudiet tilbyr neste år Forfatterstudium 1., og den første samlingen finner sted 11.-14. august på Kunstakademiet, som ligger midt i Tromsø sentrum. Bruk gjerne Forfatterstudiets nettside til å finne ut mer om studiet, og skulle du ha bruk for mer informasjon, kontakt oss og spør. Kontaktinformasjon finnes også på nettsiden. Det er viktig å merke seg at søknadsfristen er tidlig: 1. mars! På Forfatterstudiet gruer vi oss til studentene våre slutter, men det betyr ikke at vi ikke gleder oss til de nye som kommer!

Til Den dominikanske republikk og tilbake

Monika Steinholm var forfatterstudent i Tromsø fra 2009 til 2011. Denne våren debuterer hun med ungdomsromanen Fuck verden!  Hun skriver om arbeidsprosessen frem mot ferdig bok:

Da jeg begynte på Forfatterstudiet, hadde jeg allerede jobba med manuset lenge. På de to årene lærte jeg masse, og jeg er sikker på at både studiet og det å finne den riktige redaktøren som ville samme veien med manuset som jeg, har vært avgjørende for at det har blitt noe av denne boka.

Veien fram mot utgivelse har vært lang, på både den ene og den andre måten. Romankarakterene har vært ute på en reise. De har reist både til Finnsnes og helt til Den dominikanske republikk, men det er det bare jeg (og noen andre) som vet. For de kom tilbake, og i de senere versjonene har de holdt seg innafor bygrensa i Tromsø.

Det er rart å tenke på hvor mye de har vært igjennom, som aldri en vanlig leser vil få vite noe om. Teksten som kommer mellom to permer i mai i år, kan ikke sies å være noe annet enn en fjern slektning av det opprinnelige manuset; en firemenning eller et tippoldebarn.

En ting som derimot har vært det samme hele veien, er karakterene. Oppførsel og relasjoner endret seg underveis, og en to-tre stykker er skrevet ut av manuset. Jeg har blitt glad i dem. Jeg føler at jeg kjenner dem. Jeg vet hvordan de ville reagert i forskjellige situasjoner. Jeg liker dem alle sammen, på godt og vondt. De er mine. Og det er både skummelt og fint å tenke på at om en måned, er de ikke bare mine. De vil finne nye venner, håper jeg.

2d50df779c5d60fe7efe5a36d5cd8175Boka lanseres med bokbad på Jekta storsenter 21. mai.