Therese Bakkevoll var student ved Forfatterstudiet i 2008-2010. Hun har siden gjort seg bemerka som norgesmester i slampoesi, og hatt mange viktige roller i litteraturmiljøet i Nord-Norge. Nå kommer debutromanen Tallboy på Samlaget.

Det begynner å bli noen år siden du var student ved Forfatterstudiet i Tromsø. Men allerede i antologien fra kullet som gikk ut i 2010 kan vi lese om Tirpitz og tallboy-bomba. Hvordan har veien fra første impuls til ferdig bok vært for deg?

Først og fremst lang. Og kronglete. Jeg skrev i flere år uten å finne en form og sjanger som fungerte, og gikk på ganske mange blindveier underveis. Og så har skrevet mye, strøket mye og vært i tvil ganske mye.

Og sjøl om både Tirpitz og Tallboyen har vært med fra starten, så har sjølve fortellinga og karakterene i romanen blitt til over ganske lang tid. Jeg hadde ikke en «ferdig» historie jeg ville fortelle, det var mer elementer og settinger jeg hadde lyst å ha med. I tillegg til at Tirpitz var ganske sentral, visste jeg også tidlig at jeg ville bruke Åsgård sykehus som et av de viktige stedene i romanen og at en del av karakterene skulle være ansatte og pasienter som er tett på hverandre på ei avdeling der. Resten har blitt til underveis.

Etter årene ved Forfatterstudiet i Tromsø har du vært student ved Litterär gestaltning i Göteborg. Hva har skriveskoleerfaringene betydd for deg?

De har vært helt uvurderlige. Uten dem hadde det ikke eksistert noen bok.  Å være så tett på egen og andre sin tekst gjør deg både til en bedre leser og en bedre skriver. Og man blir trent i å vise frem og tåle respons på uferdig tekst og øve på håndverket.  De to årene i Gøteborg fungerte som en katalysator for romanprosjektet. Det var først da jeg gikk der at romanen fikk en fullstendig og sammenhengende form. Og så var jeg heldig å bli plukka opp av Samlaget da jeg var ferdig i Gøteborg. Dermed hadde jeg noen som trodde på prosjektet og som hjalp meg med å få det i havn. Redaktøren min David Aasen har vært en fantastisk ressurs og vi har hatt mange runder før alt ble ferdig, men han har hele tida holdt oppe trua på at vi skulle få det til. Det er viktig, man kan bli utrolig lei og frustrert i en så lang skriveprosess og det er lett å snuse på tanken om å gi opp.

Hva kunne du tenke deg å si til potensielle lesere av den boka som kommer? Hva slags bok har det blitt?

Hm. Det er alltid vanskelig å svare sjøl på hva det er man har skrevet. Men jeg håper jeg har skrevet en roman med noen interessante perspektiv om det eksistensielle og vanskelige ved å være menneske, om ensomhet, galskap, overskridelser og begjær. Og som stiller relevante spørsmål ved hvordan vi definerer friske og syke, og hvordan dagens psykiatri fungerer. Men først og fremst håper jeg folk syns det er en god bok.

Du bor i Tromsø og kjenner litteraturmiljøet i Nord-Norge godt. Du har blant annet vært nestleder i litteraturfestivalen Ordkalotten og redaksjonsmedlem i det nå nedlagte tidsskriftet Kuiper. Hva er utfordringene og mulighetene med å være forfatter/litteraturarbeider i nord? 

Fordelene ved å skrive og jobbe i nord er kanskje at det er kortere vei innad i miljøet og mellom de ulike kunstfeltene, og til dels til relevante instanser, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Ulempene blir tilsvarende at det kan være langt til et større miljø. Bor du i mer sentrale strøk er det lettere å reise på litterære arrangement og festivaler og knytte kontakter, og det er større sjanse til å få oppdrag, noe som igjen påvirker forfatterøkonomien.

Hvordan ser du for deg tida framover, fortsetter du å skrive? 

Ja, har ingen planer om å slutte å skrive. Jeg er i gang med to ulike prosjekter, så får vi se hva det blir ut av dem. Men jeg tar en pause fra romanen ei stund, det er krevende å holde oversikt over et så stort materiale over tid. Og så er jeg sjølvsagt spent på hvordan verden tar i mot Tallboy, nå som den er ute av mine hender.

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer med debuten og ønsker lykke til med videre skriving!