To dikt av Maria Nilsen

Oslosisjoner

Skal du over Ryes må du rundt fontena

Foran eller bak

sitter jeg

Som lever på siden

innenfor ringene

 

Sving på skinner i Birkelunden

når jeg står fast mellom trikkene

Svaiende av trykket

etter tiden

 

Ak i snøfryd ned Idioten

Jeg er foran bakken

ut i veien

Over grensen

Hutrende på leting etter årer

 

Smil i sommerbris på Solli

Jeg kommer mot deg mellom bordene

Vær de andre

om jeg søker etter

det du ikke kan gi

 

Stå under Festningen, ved havet

Når jeg vandrer

gjennom byen

I eller utenfor

Oss /lo

 

Rio rio

Du ropte til dem at det ikke gjør noe

”Bare nordfra,” sa du

”Slapp av, hun er fra Arktis. Det er klart hun kan svømme!”

Bølgene dro meg ut og kastet meg inn igjen.

 

Jeg var et gram på en skumtopp og et tonn under vann.

Jeg var full og jeg flirte

Flirfull, og lo av høyblokkene på Ipanema

Klokken var kanskje syv

Det var morgen, og du var så vanvittig engelsk.

 

Du varmer deg også på Golfstrømmen.

Og tror at folk svømmer i Arktis?

 

Men i elvebyen var det pluss

og vi levde livet

i havet.

Vi skulte mot dem,

dollarkroppene på Copa Cabana.

 

Bølgene slo meg en tidlig morgen på Leblon

Du var borte

og jeg flirte ikke. Bare full.

Jeg svevde på bølgene som slo meg inn i steinene

Igjen og igjen.

 

Det var en fremmed som ropte fra land.