All posts by Forfatterstudiet i Tromsø

Kristine Kling, tidligere forfatterstudent, debuterer med novellesamlingen: Dog mode!

·
Dog mode av Kristine Kling

Forfatterstudiet er tradisjonen tro, og har fått lov til å intervjue Kristine Kling, tidligere forfatterstudent  i Tromsø, i anledning hennes skjønnlitterære debut! Novellesamlingen finner man i bokhandelen fra 24. april.  Det blir også lanseringsfest 5. mai klokka 1800 på Bonnier forlag (i Oslo). Informasjon om arrangementet vil etter hvert bli lagt ut på Facebook. Og her kommer intervjuet:

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Arbeidet begynte famlende og litt nølende. Lenge trodde jeg at det var en roman jeg skulle skrive, for jeg hadde jobbet med en idé i lengre tid da jeg begynte på Forfatterstudiet. Likevel var det noe med novelleformatet, og muligheten til å utforske forskjellige fortellerposisjoner, tempusformer, temaer og stiler innenfor et mindre tekstunivers, som ble interessant. Det kortere formatet ga meg også en følelse av oversikt – det var mer overkommelig å arbeide med ved siden av full jobb.

Da det gikk opp for meg at det jeg skrev kunne bli en novellesamling, fikk jeg et nytt driv. Tekstene er stort sett skrevet intuitivt, uten en klar plan. Ofte har det begynt med et bilde, en scene eller et sted, og så har teksten vokst med impulser derfra. Jeg har sjelden visst hvor fortellingen skulle ende, og først gjennom redigering og bearbeiding har jeg begynt å ane hva teksten prøver å fortelle.

To av novellene ble til i løpet av året i Tromsø, blant annet den første versjonen av tittelnovellen «Dog Mode». Jeg brukte også noe av materiale fra det opprinnelige romanprosjektet som jeg tok utgangspunkt i og skrev om til noveller.

Hvordan har samarbeidet med forlaget vært? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Et drøyt år etter studiet, sendte jeg inn manuset med ni noveller til forlag. Noen måneder senere fikk jeg en hyggelig e-post fra redaktøren min i Bonnier Norsk Forlag. Prosessen har vært lærerik, tillitsfullt og god. Redaktøren kom med konkrete og viktige tilbakemeldinger, og underveis skrev jeg flere nye noveller og byttet ut noen av de eldre tekstene som ikke holdt samme nivå som resten. Det var en lettelse å ta dem ut. Samarbeidet med redaktøren gjorde det enda klarere for meg hva som fungerte og ikke.

Det har gått litt over ett år fra avtalen var på plass til boka nå kommer ut i april. Underveis har jeg fått tett oppfølging. I perioder har det vært både krevende og nervepirrende, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det ville gå. Da var det avgjørende å ha en redaktør som hadde tro på prosjektet og på meg. Flere i redaksjonen har vært involvert i arbeidet, og jeg har opplevd det som et ekte kollektivt samarbeid – også i sluttfasen med språkvask og korrektur.

Bokomslaget er laget av Sara Acedo. Da jeg så utkastet hennes, fikk jeg en sterk følelse av at hun virkelig hadde lest tekstene. Hun hadde tatt utgangspunkt i en konkret scene fra tittelnovellen, og det traff meg. Det var en veldig fin opplevelse.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet har hatt betydning for deg i videre arbeid? 

Erfaringene fra studiet har vært avgjørende for at jeg debuterer nå. Jeg var en av dem som sto på venteliste, men som lykksalig nok fikk plass i klassen til Henning Bergsvåg. Hennings omtenksomme og solide ledelse av oss «Henningbarna» betød mye. Gjesteleserne var også viktige. Ikke minst samlingen der vi jobbet med novellesjangeren med forfatter Kristin Vego, ble retningsgivende for meg. Vegos måte å møte tekstene våre på, hvordan hun åpnet dem opp i lesningene sine og pekte på muligheter og svakheter, var virkelig berikende og inspirerende! Men alle gjesteleserne var dyktige forfattere som delte av erfaringene sine på en åpen og raus måte.

Året i Tromsø har utvilsomt vært et av de beste i livet mitt. Det har vært et privilegium å delta på et kreativt studium i voksen alder. Jeg har fått vennskap som jeg håper vil vare livet ut. Å få være med i et slikt «umulig fellesskap» (jeg mener Tomas Espedal har kalt skriveskoler noe sånt?) har vært utviklende. Du skjerper både lese- og skrivesansen, får masse ny kunnskap og må kanskje skrive ting du ikke hadde våget ellers. Uante ting kan komme ut at ditt skrivende jeg under slike omstendigheter. Når jeg tenker tilbake på den intense, nesten dirrende stemningen i forfatterrommet der vi satt sammen og næret de nyfødte tekstene våre, blir jeg rørt.

Og er det noe annet du har lyst til å si, så sier du det! (om du for eksempel har lyst til å si litt mer om selve boka)

Dog Mode er blitt en samling på åtte noveller. De har vokst fram gjennom en utforskning av hva en novelle kan være for meg, uten at jeg har forsøkt å følge bestemte regler. Karakterene er både unge og eldre, og lever under ulike vilkår. Tekstene skildrer vennskap, parforhold, ulike former for ensomhet og smålighet – men også håp. Noen av karakterene er kanskje i ferd med å miste fotfestet, andre lever med sorg, skuffelser eller i fornektelse. Noen ser tilbake på relasjoner og forstår dem på nye måter. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tenker ofte på tekstene som malerier – elementer av fargelagte liv med nyanser av lys og skygger her og der. Jeg håper leseren får lyst til å bli værende i dem en stund.

 

Forfatterstudiet gratulerer Kristine på det varmeste!

 

Emilie A. Haugaard, tidligere student på Forfatterstudiet kommer med sin første skjønnlitterære utgivelse etter studiet!

·

Emilie A. Haugaard debuterer skjønnlitterært med Øen, Et rejsebrev fra Iran, og vi har igjen fått lov til å lage et lite intervju! Boken vil være i salg fra 27. mars, og lanseringen finner sted på forlaget Gladiator i København klokken 1730!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Jeg skrev mit debutprojekt for omtrent 5 år siden før og under jeg gik på forfatterskolen i Tromsø. Jeg har altid arbejdet meget i små brudstykker. Dykke helt ned i en specifik situation og være optaget og fanget af den situation længe. Det er her, jeg elsker at skrive, når jeg er der i processen, hvor intet behøves at hænge sammen. Generelt har mine tekster altid brudt og hoppet i steder og tid, jeg kan bedst lide at skrive tekster, der ikke er defineret af kronologi.

Hvordan har samarbeidet med forlaget vært? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Jeg bliver udgivet hos Gladiator forlaget, hvor jeg gik på skriveskole tilbage i 2020. Der har jeg holdt kontakten med Hans Otto Jørgensen, og derigennem er denne debut blevet til.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet har hatt betydning for deg i videre arbeid? 

Måden jeg har lært at læse mig selv med et kritisk blik. Mest har de mennesker som jeg stadig er i kontakt med betydning i dag. Få som læser mine tekster og deler deres kritik i svære skrivestunder, det har så stor værdi.

Og litt om selve boka:

Jeg har skrevet et rejsebrev fra et sted i Iran, en lille ø, langt væk fra fastlandet og resten af verden. På øen bor de ved havet, i sandet, i et forladt resort, de er let påklædte.

Jeg har skrevet om to piger, de bor på to tyndslidte madrasser, væggene er dekoreret med mønstrede tæpper. De lytter til hønsenes klukken, lyde af bølger, der rammer mod noget, lyden af suget på hinandens cigaretter.

Jeg har skrevet tekster om nysgerrighed, om sulten i fraværet af mad og mennesker. Om savnet og om frygten.

Jeg’et i teksten lader sig opsluge af dette sted, forelsker sig, sulter sig, løsriver sig fra krop og mennesker.

Og Forfatterstudiet gratulerer så mye med boken!

Ane Sivertsen Landfald, tidligere forfatterstudent i Tromsø, nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2025!

·

Forfatterstudiet gratulerer alle som er nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris, April Alexandersdottir, Anne-Lise Frøland, Simen Holm, Nikolai Torgersen og Ane Sivertsen Landfald, det er en stor begivenhet! Helt spesielt gratulerer vi likevel Ane som er tidligere forfatterstudent i Tromsø! Juryen skriver om Anes bok:

Ane Sivertsen Landfalds (f.1988) bok, Jordoppgang, skiller seg ut blant debutantene ved å være verken dikt eller fortelling av noe slag. Tekstene i boka kan beskrives som saklig-poetisk og detaljrik kortprosa, med et objektivt og deskriptivt blikk mot verden. Boka kan forstås som en kartlegging over noen utvalgte menneskeskapte byggverk og oppfinnelser, samt naturbeskrivelser og -fenomener på mikronivå – som i større og mindre grad danner forbindelser. I de første tekstene blir vi introdusert for ravkammeret i Katarina-palasset i St. Petersburg som ble plyndret av tyskerne og seinere tapt i et sunket skip. Videre dras vi gjennom både en natur – og en kulturhistorisk reise; fra pyramider og romskip, til sanselige beskrivelser av sevje, sol og lys, og øyets evne til å se. Bak korttekstene, og måten de er satt sammen på, aner vi en økokritisk, kulturhistorisk og språkbevisst forfatter som våger å behandle konsepter og ideer i en form som er sjelden å se i norsk skjønnlitteratur i dag.

Det er ingen tvil om at dette er en helt nydelig bok, å se på og å lese! Det er bare å løpe å kjøpe!

Da boken kom i fjor, intervjuet vi Ane her på siden. For alle som ikke fikk med seg intervjuet den gangen: Her finner dere det: https://forfatterstudietitromso.no/ane-sivertsen-landfald-tidligere-forfatterstudent-kommer-na-med-sin-forste-skjonnlitteraere-bok-jordoppgang/

Forfatterstudiet gratulerer så mye!!

 

 

Søknadsfrist Forfatterstudium 1 og 3 studieåret 2026-2027 er 1. mars!

·

Nå nærmer det seg igjen tid for å søke om opptak til Forfatterstudiet i Tromsø! Studieåret 2026-2027 tilbyr Uit, Norges arktiske universitet både Forfatterstudium 1 og Forfatterstudium 3 med søknadsfrist for begge studiene 1. mars. Forfatterstudiet i Tromsø er et samlingsbasert studium (7 samlinger på forfatterstudium 3 og 8 på forfatterstudium 1, og alle samlingsdatoene for studieåret 2026-2027 finner du her: https://forfatterstudietitromso.no/studentinfo ) Forfatterstudiet er satt sammen av tre årsenheter som bygger på hverandre, men hvor hver årsenhet er et avsluttende studium. På Forfatterstudium 1 jobber man mest med utforskning og arbeid med ulike litterære sjangere. På år 2 og 3 står fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis, i sentrum. Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr en treårig utdanning i kreativ skriving. Det betyr ikke at man må ha tatt det første eller andre året i  Tromsø for å søke på Forfatterstudium 3, det finnes andre muligheter! Vil man søke, finner man all informasjon om søknadsprosess, tekstprøver og innsending av dokumentasjon på nettsiden til UiT.

for Forfatterstudium 1 her:

https://uit.no/utdanning/program/359364/forfatterstudium_1_-_arsstudium

og for Forfatterstudium 3 her:

https://uit.no/utdanning/program/656775/forfatterstudium_3_-_arsstudium

Den aller viktigste informasjonen for den som vil søke, finnes under punktet opptakskrav eller under: Kontakt oss, hvor du finner kontaktinformasjon til Anne Oterholm og Merete Blichfeldt om du har spørsmål.

Lykke til med søknad!

 

Lars Lillehagen, student ved forfatterstudiet i Tromsø debuterer med diktsamlingen: På klare netter ser vi opp

·

På nettsiden til forfatterstudiet pleier vi å lage intervjuer når tidligere forfatterstudenter kommer med sin første bok (som typisk skjer etter forfatterstudiet) Nå kommer Lars Lillehagen med bok mens han går på forfatterstudium 2, en bok han ikke har jobbet med mens han har gått på forfatterstudiet. Forfatterstudiet syns likevel det er  veldig hyggelig at Lars har takket ja til et lite intervju med nettsiden vår i anledning utgivelsen av denne boka. Det betyr naturligvis at det vil komme en forespørsel om et nytt intervju når den andre boka (den første boka etter forfatterstudiet) en gang kommer. Lars Lillehagen sin bok skal være i bokhandelen fra 1. okotober, det er boklansering i Oslo torsdag 30. oktober på Bortenfor (Brenneriveien 7)

Vil du si litt om debutboken din og arbeidet med den?

Jeg hadde kreft og lot meg ryste. Boken er en bearbeidelse, og en hyllest til de som har slått armene om meg.

Først var skrivingen et forsøk på å forstå situasjonen. Da majonestuben var tom, lagde jeg et system og fulgte dette– da ble det et prosjekt jeg turte å sende inn. Med forlegger i ryggen ble det bok.

Hvordan har samarbeidet med forlaget vært?

Tiden tok meg umiddelbart inn i varmen. Redaktøren min, Thea Sundstedt Baugstø, er utrolig god til å lese fra et annet sted, samtidig som jeg synes vi er ganske sympatico. Dette har gjort samarbeidet utrolig stimulerende. Jeg har blitt holdt i hånden gjennom alle viktige valg og, dessuten, lyttet til.

Hva tenker du om å gå på et forfatterstudium (et slags påbygg) etter at du har debutert skjønnlitterært?

Siden skriving for meg er ganske hemmelig, har det vært utfordrende å oppsøke skrivefellesskap. Man tenker jo ofte at man er ræva når man får avslag her og der. Det er lett å miste motet.

Man kan godt være ræva på skriveskole og, men der er man omgitt av folk som elsker litteratur, som velvillig, og med voldsom interesse, dykker ned i hverandres uferdige tekster med åpne øyne. Diskusjonen rundt en enkeltsetning, troen på tekstens magiske egenskaper; det får man ikke overalt.

Og er det noe annet du har lyst til å si, så sier du det!

Jeg vil bare si takk til Tiden for at de vil gi ut denne boken, og til forfatterstudiet for at dere ville ha meg med på laget.

Forfatterstudiet gratulerer så mye med bok!

 

Ane Sivertsen Landfald, tidligere forfatterstudent, kommer nå med sin første skjønnlitterære bok: Jordoppgang!

·
Design Marte Meling Enoksen

Ane Sivertsen Landfalds første bok Jordoppgang, utgis i disse dager! Lanseringen og feiringen av boken foregå i bokhandelen Rosa Bøker i Oslo (Scheveigårdasgate 51) 29. oktober klokka 19. Alle er naturligvis hjertelig velkomne! Og forfatterstudiet er veldig glade for å ha fått sitt intervju, som altså kommer her: 

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Langsomt? Og, jeg holdt på å si koselig, for jeg har kosa meg skikkelig i store perioder. Noen ting føltes ikke ut som jobb i det hele tatt, materialet, hva jeg skulle skrive om, kom nærmest av seg sjøl. Arbeidet, det langsomme, virkelige arbeidet, kan det være fristende å tenke at har handla om to ting: en poetisk organisering av stoffet og en poetisk tilnærming til prosaen. 

Det er en kortprosa-bok som til slutt endte med 49 enkelt-tekster, og det har vært mye jobb med hvordan tekstene skulle spilles opp mot hverandre, hvordan skulle de samles med tanke på helhet og hvordan skulle de spres med tanke på romlighet og dynamikk? Hva er for mye og hva er for lite avstand mellom to tekster som kretser rundt lignende eller kontrasterende motiv, hvordan ser siste setning i en tekst ut opp mot første setning i påfølgende tekst osv. Til slutt ble tekstene delt inn i 5 hoveddeler, og jeg er fornøyd med at hver del har sin interne logikk, sin egne måte å si at disse tekstene har noe til felles på. Organiseringa har vært en slags tredimensjonal tenkning heller enn en kronologisk rekkefølge. I tillegg hopper jo tekstene i tid og rom hele tida. Det eneste arbeidet jeg har lagt ned for å få til en lineær bevegelse, er at året og sesongene trekker gjennom boka; det er vår i første del, og vinter i den femte og siste delen. Det er nok ikke en veldig iøynefallende strukturering, det er mer en gradering som ligger der som en understrøm eller gjennomstrømming. Og sånn er det jo på en måte i virkeligheten også. 

Den andre komponenten i arbeidet, og min store interesse, vil jeg si har vært et språkarbeid, og her har jeg kanskje følt meg like mye beslekta med en poet som en prosaist i arbeidet med musikalitet og kling og klang, hva bærer ord med seg via etymologien, hva slags ord finnes overhodet. Jeg har jobba mye på setningsnivå, å få et ord til å lade det ved sida av seg, eller lade et ord et helt annet sted i manuset. Formlikheter og speilinger går igjen rent tematisk, men også inni språket: jeg har jobba med tvilling-adjektiver, eller speilende adjektiver eller verb, det er stort sett ikke tilfeldig hvilke ting som beskrives på samme måte. Ulike fenomener og gjenstander som er gjort beslekta i boka gjennom ordvalg. Det er for eksempel to ting, to tider eller to størrelser, som beskrives med adjektivet «snau», og det er livssyklusen til ei flue i starten av boka, og en soloppgang sett fra en romstasjon mot slutten. Det er klart at sånne ting ikke er så synlige ved en gjennomlesning. En ting er at organiseringa av rekkefølgen på tekstene konstruerer en helhet, men den boklige helheten, den som, hva skal man si, lever og ikke bare fungerer, er blitt gjort i dette arbeidet, langt inne i detaljene i tekstveven.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Langsomt? Litt mindre koselig med refusjoner, det er det jo. I Tromsø var det så lite snakk om hva slags bøker vi skreiv. Tekst var tekst, det var et fokus uten noen forstyrrelser: det som ikke handla om teksten vi hadde foran oss, var oss uvedkommende. Så, når boka skulle ut fra klasserommet, skjønte jeg at jeg hadde skrevet det man ville kalle en smal bok. Jeg tenkte at jeg helst ville unngå å gi ut en smal bok på smalt forlag, og forsøkte meg først på de større forlagene. At det ble H//O//F til slutt, er jeg nå innmari glad for. Når det er snakk om de mindre forlagene blir det alltid trukket fram at det de mangler, er markedsføringsmusklene, og at det er det mest åpenbare minuset for den som utgir. Med stadig flere historier om hvordan den kommersielle virkeligheten og tankegangen spiser seg inn på de store forlagene, og hvilke utfall det kan gi for den som gir ut og hva som gis ut, tenker jeg at denne innvendingen også kan snus på: Det har aldri vært noen tvil om at det er litteraturen som står i sentrum i min kontakt med H//O//F. Det er det som driver det hele, sånn er det nødt til å være på forlag av mindre format. Og det er det både en frihet og trygghet i. Apropos å være i miljøer uten forstyrrelser. Det er godt å gi ut en bok på og fra et sånt sted. Og så har jeg hatt to forfattere som redaktører, og det har vært gøy å bli lest av andre som skriver. De har vært årvåkne og presise i lesninga si, men i tillegg opplevde jeg at de ofte så etter åpninger i teksten, slik en som skriver gjør, det var veldig skrive–bejaende! Og så har jeg fått en bok som ser ut slik jeg ville at den skulle se ut, et lite preg på det blå omslaget, varm brun for- og baksats, og et gult vevd bånd for å legge mellom sidene. Uten visuelle forstyrrelser! 

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet har hatt betydning for deg i videre arbeid, de har hatt det?

 Man blir utvilsomt en mye bedre leser av å lese og formulere noe om det man leser, og det så ofte. Skolen har gjort oss til svært kvalifiserte lesere, det er «plutselig» noe jeg kan, og som jeg vil fortsette å gjøre i en eller annen form. Det var også en god erfaring å få mine egne tekster pepra av så mange ulike blikk. Jeg fikk en del motstridende lesninger, og verdien av å få motstridende, men like kvalifiserte lesninger, eller kvalifiserte uenigheter, er ganske stor. Det hjalp meg å posisjonere meg i egen skriving, se tydeligere hva det faktisk er og ikke er, og bli sikrere på hva og hvordan jeg skriver. Kvaliteten og konsentrasjonen rundt tekst i Tromsø har gjort at jeg kan plassere når jeg har fått en slapp lesning, eller en lesning styrt av andre preferanser enn det som er tekstens premisser. Og så møtte jeg jo noen av mine beste venner i de tre årene!

Og om du har lyst til å skrive noe om selve boka, er det selvfølgelig helt utmerket, men du ser eventuelt på hvor mye tid du syns du kan bruke på dette og om det er noe du har lyst til å si. Og du kan skrive så langt (eller kort) du bare vil.

Jordoppgang er en samling kortprosatekster. Tekstene har ikke et fortellende subjekt, men et fortellende blikk, som sveiper over store avstander og tidsrom, gjør nedslag her og der, og beskriver det som foregår akkurat da, på det stedet. Blikket har en interesse for hvordan naturen fungerer og beveger seg, for hva tida og helt gjengse naturkrefter som vind og vann gjør med omgivelsene de virker i – det være seg landskap eller gjenstander og konstruksjoner som mennesker har laga eller forsøker å bevare. Og så er blikket veldig opptatt av sola og lys og blomster, av øyne og av det som er ekte og såkalte kopier, og av mennesker som stimler sammen for å betrakte et eller annet som foregår.

Forfatterstudiet gratulerer på det varmeste!

Frida Fliflet kommer med sin første bok etter å ha gått på forfatterstudiet i Tromsø. Det dreier seg om novellesamlingen: Kan eg sjå på

·

Frida Fliflet kommer i høst med novellesamlingen Kan eg sjå på! Boken vil være å finne i bokhandelen allerede fra 22. august, og det blir  lanseringsfest 3. september klokka 1900 på Kafé Hærverk i Oslo, og alle er hjertelig velkomne! Ikke minst har forfatterstudiet fått lov til å gjøre et lite intervju med Frida i anledning boka, så nå kan alle som ønsker det lese om bokens tilblivelse og glede seg til den kommer!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Eg har alltid elska å lesa og skriva korte historier, og kjent meg heime i det tekstformatet. Eg er veldig utålmodig, så tanken på å skulle skriva ein episk mursteinsroman har aldri frista. Ironisk nok har eg likevel sysla med eit romanprosjekt dei siste tre-fire åra, men stadig datt det ned andre presserande idear, tankar og scener i hovudet som eg trengte å skriva ned og skriva meg gjennom for å utforska. Mange av desse har blitt til novellene som no utgjer boka. Mange har ikkje blitt med. Kanskje dei får bein å gå på i framtida.

Å skriva ved sidan av fulltidsjobb i ei avis har vore tidvis umogleg, for eg får liksom aldri nok rom i hjernen til å tenka. Eg har brukt mange helger, netter og feriedagar, før eg tok ein lang permisjon i fjor haust.

Den eldste novella, tittelnovella ’Kan eg sjå på’, var i utgangspunktet ein scenetekst frå dramatikksamlinga me hadde i Tromsø. Det var kanskje den samlinga eg frykta mest, men teksten rann ut av meg rett før deadline, eg trur eg skreiv han på eit par timar. Eg har ikkje klart å sleppa han etterpå, så det var veldig kjekt å få gi han nytt liv i novelleformatet.

Fleire av dei andre novellene har blitt fødde gjennom låtlytting, for eksempel opningsnovella ’Verdas minste fugl’, eller den nest siste, ’Over kanten’. Eg har fletta inn ein del songfragment i boka, for dei som tar referansane. Å unngå å ha med noko musikk ville krevd mykje disiplin. Eg laga like godt ei speleliste med låtane, ho finst her: https://open.spotify.com/playlist/1JY4jXYaWt4XCBxzWZVUI3?si=d47c7435572941a8

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Eg var heldig nok til at forlaget mitt, Samlaget, tok kontakt etter å ha lese antologien me laga på slutten av studieåret i Tromsø, altså sommaren 2021. Det var veldig stas, for mange av forfattarane eg har vokse opp med og er mest glad i, er på Samlaget. Sidan då har det vore fleire redaktørbytte, mykje venting og ein del krøll, og eg var på nippe til å bytta forlag. Men til slutt blei det eit prinsipp: ’Har eg allereie venta så lenge, skal eg faen meg halda ut heile vegen’. Så då gjorde eg det. Med ’Kan eg sjå på’ har eg heldigvis hatt same redaktør, som har hatt stor tru på novellene mine. Det er vel ofte eg som er mest skeptisk til eigne tekstar. Samtidig kjenner eg jo igjen når noko er bra, når eg er inne på noko.

Å laga omslaget har også vore kjempekjekt. Eg er mildt obsessed med bokomslag, og får eksem av stygge bøker – så det var veldig viktig at det blei bra. Eg hadde masse idéar og tankar om ting eg ville prøva, blant anna collage: Det passa perfekt til ei novellesamling, som jo er ein collage av historier. Den eminente Julie Asplund takka ja til å gjera designjobben, og ho har vore tolmodig med all mi pirking. Sluttresultatet blei heilt nydeleg, synest eg. Det ligg liksom eit lite heteflimmer over illustrasjonene, for det er ein god del svetting og svimling og skjelving i denne boka – det er eit så fint nikk. Alle elementa på framsida og baksida er henta frå historiene. Det blir som ein liten gjetteleik for lesaren.

Viss eg skulle gitt råd til andre kommande debutantar, ville det vore: Spør dei på forlaget om det du lurar på. Dei gløymer gjerne at du er ny og ikkje veit korleis maskineriet og lingoen fungerer. Og ikkje ver så utruleg audmjuk.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudie(t/r) (Tromsø og/eller andre) har hatt betydning for deg i videre arbeid, om det/de har hatt det.

Forfatterstudiet i Tromsø har vore heilt essensielt for den skjønnlitterære skrivinga mi. Berre det at eg kom inn på studiet gjorde at eg tenkte: Ok, no gir eg dette ein sjanse. Sjølv om det var samlingsbasert, flytta eg til Tromsø, og blei så glad i byen og fjella at eg nok hadde blitt der mykje lengre viss eg ikkje fått draumejobben i Oslo.

På studiet fekk eg eit heilt nytt språk. Eg lærte å snakka om tekst og tid og rom, lærte å snakka presist om abstrakte ting. Eg lærte å formulere korfor noko ikkje funka i ein tekst, ikkje berre kva som ikkje funka. Det kjentest litt som å læra å lesa på nytt. I ettertid har det ført til at eg har blitt mykje meir kresen på alt eg les – det er vel litt som å studera musikkteori og aldri kunne høyra songar på same, frie måte igjen. Men det er det verdt.

Sjølv om eg av og til kjente meg litt barnsleg og ubelest, og ikkje skjønte referansane, trur eg den følelsen også har vore nyttig. Det kan vera veldig effektivt å kjenna seg litt dum iblant.

Skriving er jo ein einsam aktivitet, og stort sett er det totalt nødvendig å ikkje snakka om kva eg skriv mens eg skriv – då forflatar eg alt, liksom myrdar det. Likevel var det ei lette å få bli del av eit skrivande fellesskap. Dei andre sitt blikk tilførte alltid noko til teksten, og gav skrivelysta mi stor drivkraft. Alle i klassen blei tatt på alvor – av kvarandre, av lærarar og gjestelærarar. Då tok eg meg sjølv på alvor også.

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer på det varmeste, vi gleder oss til å lese!

 

Nina Bjordal, tidligere forfatterstudent i Tromsø, kommer med sin første roman: Om dagen hviler vi, om natten jobber vi

·

 

Nina Bjordal debuterer med romanen Om dagen hviler vi, om natten jobber vi. Det blir lanseringsfest på Den Gamle Skobutikken, torsdag 24.april kl 18:30 (program starter 19:00). Facebook-arrangement:  https://www.facebook.com/events/705705331961815  Og Forfatterstudiet er veldig fornøyde med at Nina har sagt ja til å svare på spørsmålene fra oss i anledning boken!

  1. Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Jeg har jobbet med dette prosjektet i snart tre år. Det har vært altoppslukende, utmattende og fantastisk gøy! Hele spekteret av følelser har meldt seg underveis. Å skrive roman har vært en bratt læringskurve. Sommeren 2022 startet jeg å skrive frem små scener om en datter som hadde mistet moren sin. Hun bearbeidet sorgen med et herbarium, der hun kunne føle at hun kontrollerte liv og død. Ettersom jeg skrev henne frem, ble det tydelig at denne stemmen ikke var helt til å stole på. Hun hadde en hemmelighet, undertrykte følelser som putret under overflaten og som gjorde henne taus i møte med verden. Det tok noen måneder før jeg innså hva slags eksperiment Iris og moren hennes hadde begitt seg ut på. Da ble jeg hektet og ville bare skrive videre.

Jeg brukte 8 måneder på å tenke, lese og å skrive frem et råstoff på 70 sider som skulle bli den røde tråden i prosjektet. Tredve av disse ble til opptaksprøven min til Tromsø år 2 (jeg hadde tidligere gått ett år i Bø). Da hadde jeg kommet til et punkt i skrivingen hvor jeg trengte innspill og retning for å komme meg videre, jeg ante jo ikke hvordan jeg skulle strukturere opp et større prosjekt. I Tromsø fikk jeg dykke ned i en verden av ulike stemmer og blikk. Vi skrev nytt, ubearbeidet stoff til hver samling og ga hverandre tilbakemeldinger på styrker og svakheter. Hele året var en skikkelig øvelse i å produsere, prøve og feile – man ble raskt kjent med sine egne “typiske feller”, men også hva medstudenter likte ekstra godt ved prosjektet. Det ga en god pekepinn på retningen videre. Vi diskuterte alt fra etablering, fortellerposisjon og sannsynliggjøring i tekst, og fikk masse relevante lesetips underveis.

Kapitlene er for det meste skrevet på innfall og inspirasjon, uten en klar planlagt struktur. Det har krevd mye opprydning i etterkant, men jeg tror ikke jeg kunne gjort det på noen annen måte. Det var sånn det måtte bli til. Kulissemessig har bokprosjektet vært tett knyttet opp mot mitt eget liv – landskapet, drivhuset, plantene, ting jeg har rundt meg. Karakterene og handlingen har jeg derimot brukt mye tid på å finne ut av og å utvikle. Jeg har brukt tid på å lære dem å kjenne – å få innsikt.

  1. Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

På slutten av året i Tromsø utga vi en studentantologi som ble sendt til forlagene i slutten av mai. Etter noen dager kontaktet Bonnier meg og lurte på om jeg hadde mer. På dette tidspunktet hadde jeg ca. 140 sider. Jeg hadde akkurat jobbet meg gjennom all feedback fra samlingen i mai og sendt manuset videre til to nye lesere: min dyktige manusveileder fra studiet (jeg hadde fortsatt min siste veiledning til gode), og en nær skrivevenn jeg stoler på. Disse lesningene var utrolig nyttige – begge pekte de på samme ting i manus, og i en uke jobbet jeg intenst med å få på plass et nåtidsplan som kunne utgjøre en enda tydeligere ramme i prosjektet. I en uke skrev og redigerte jeg daglig i 16-17 timer i strekk – skrev nytt, omrokkerte og strøk, før jeg sendte 110 sider til Bonnier.

Manus var fortsatt noe utstrukturert og uten en slutt, men jeg følte jeg fikk vist frem hva jeg ønsket med prosjektet mitt. Jeg ble invitert til et møte to uker senere. Der fikk jeg grundig feedback – og ble tilbudt normalkontrakt. Det var veldig uventet! Jeg hadde vel forberedt meg på å måtte forsvare alle svakhetene i manuset, men de hadde troa på prosjektet og ville gi ut allerede til våren. Likevel gjensto mye arbeid. Jeg hadde frem til jul på å få historien og strukturen til å sitte, og jeg måtte bare bestemme meg der og da for at dette skulle jeg klare. To redaktører leste manus underveis i prosessen. Jeg ble bedt om å jobbe frem et større trykk i teksten, mer konflikt i relasjonene og å skape mer balanse mellom nåtid og fortid. I disse månedene prioriterte jeg hardt for å komme i mål. Jeg skrev masse utenom jobb og var lite sosial. Jeg tok november og desember fri fra jobb for kun å skrive. Manus utviklet seg mye på kort tid, takket være hyppige deadlines og feedback.

På nyåret fikk jeg en siste stor lesning og hadde én måned på å lande det som manglet – bygge ut relasjonsbuene enda mer, skrive nye scener og stryke. Mars gikk til finpuss, språkvask og korrektur – og 1.april gikk manus i trykken. Det var en underlig følelse! Jeg tror ikke jeg noensinne kunne ha følt meg helt ferdig, men det var godt å gi slipp.

  1. Hvilke erfaringer fra forfatterstudie(t/r) (Tromsø og/eller Bø) tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Den mest verdifulle erfaringen jeg tar med fra Tromsø har vært å teste nye, uventede retninger i prosjektet. Med 17 stemmer samlet i ett rom får man mange forslag og ideer til videre utvikling. Jeg testet ut flere av disse ideene. Noen ble til nye rom i teksten, mens andre ble forkastet. Likevel har de alle vært med på å åpne teksten på en måte jeg vanskelig kunne klart alene. Året i Tromsø har lært meg å ikke være redd for å skrive dårlig, og å kunne gi slipp på noe man har brukt mye tid på.

Ofte reiste jeg hjem fra studiesamlingene helt overveldet av feedback, jeg ante liksom ikke hvor jeg skulle starte. Jeg måtte ofte legge vekk teksten i en-to uker før jeg tok den frem. Da var det som om støvet fra eksplosjonen hadde lagt seg, og veien videre ble tydeligere. Det vil jo alltid være mange motstridende stemmer i et skriverom, som gjør at du må ta noen tydelige valg for deg selv og hva som er best for teksten. Det kan være lurt å lytte til dem du føler forstår prosjektet best.

Det var også elementer i teksten jeg følte en motstand rundt å besvare, men som stadig ble påpekt i klasserommet. Til slutt var det ingen steder å gjemme seg. Et av de første eksemplene på dette for min del var spørsmålet om hva som hadde skjedd med moren. Jeg tviholdt en stund på at mysteriet var nødvendig for et av romanens sentrale poeng. Til slutt fulgte jeg rådet til studieveileder om å flytte svaret på spørsmålet til aller første setning i romanen. Det åpnet opp hele teksten for meg.

  1. Og om du har lyst til å skrive noe om innholdet i selve boka, er det selvfølgelig helt utmerket, men du ser hvor mye tid du syns du kan bruke på dette og om det er noe du har lyst til å si.

Boken handler kort fortalt om en mor og datteren Iris, fortalt gjennom Iris’ perspektiv. I flere år har moren vært dypt deprimert og lett etter mening i tilværelsen, og gradvis flytter hun ut i drivhuset i hagen. Her omgir hun seg med grønne vekster, litteratur og filosofi. Drivhuset blir et slags laboratorium hvor hun forsker på planter, og hun lager nærmest sin egen evolusjonsteori. Hun søker etter en forklaring på sitt tungsinn og en større mening i tilværelsen. Dette dytter henne stadig lenger inn i en overbevisning om at mennesket som art er på villspor, og at det kun finnes én redning: å smelte inn i planteriket. Og hun trenger datterens hjelp.

I nåtid er Iris etterlatt med et stort ansvar, og ikke minst en stor sorg hun ikke kan snakke om. Om dagen presser hun planter i et herbarium og passer på at rutinene i drivhuset følges. Om nettene jobber hun som vaskehjelp på det lokale slakteriet. På begge disse stedene har Iris fått et stort ansvar, det er ingen rom for slurv. Én feil kan få alvorlige konsekvenser. Når disse to verdenene begynner å konkurrere, samtidig som Iris blir mer og mer ensom, utløser dette et umenneskelig press.

Drivhuset og slakteriet handler på hver sin kant om liv og død: å dyrke liv, og å avslutte liv. Men i begge rom skjer dette ved menneskets hånd. Det er rom hvor mennesket er hersker. I drivhuset lever også naturen på menneskets nåde. Plantene er avhengig av mennesket for å overleve. Og det er nok noe moren etter hvert innser – hvor sårbart det er å legge sin fremtid i datterens hender, når omsorgsrollene snart snus på hodet.

Forfatterstudiet gratulerer med bok!

 

 

 

Elisabeth Norman, tidligere forfatterstudent, debuterer med den skjønnlitterære boken: Uten sammenlikning forøvrig.

·
Uten sammenlikning for øvrig

Elisabeth Norman, som har gått på forfatterstudiet i Tromsø, kommer nå med sin første skjønnlitterære bok. Boka skal være i bokhandelen 20. mai og lanseres i Boksalongen, Litteraturhuset i Bergen, 27. mai (etter all sannsynlighet klokka 20.00). I anledning utgivelsen har Elisabeth latt seg intervjue av Forfatterstudiets nettside, noe forfatterstudiet er veldig glade for! God lesning:

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Det har vært kjempegøy! Prosjektet springer ut fra en tekst jeg skrev til essay-samlingen i Tromsø i desember 2022. Fordi jeg jobber med fagskriving til vanlig, var jeg lite motivert til å skrive essay, og valgte å skrive mest mulig eksperimenterende og rart. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på teksten, men visste ikke hva jeg skulle gjøre ut av den, og la den derfor vekk. Etter forfatterstudiet brukte jeg all ledig skrivetid på et ganske tradisjonelt, plottdrevet romanmanus. Jeg kom dessverre ikke i mål med dette prosjektet, og redaktøren oppfordret meg til å heller skrive mer intuitivt. Da ble det nærliggende å ta opp igjen teksten fra essaysamlingen og forsøke å skrive flere tekster av denne typen. Etter at jeg tok opp igjen prosjektet i september i fjor, gikk skrivingen veldig raskt. Det var mye enklere å skrive dette enn romanen. Jeg jobbet intensivt med en tekst av gangen, og var fullstendig oppslukt hver gang. Skrivingen kjentes strukturert og kaotisk på samme tid. Jeg hadde til enhver tid tusen tanker i hodet, massevis av lenker og bruddstykker med informasjon på mac’en. Sett utenfra kunne det nok virke som et komplett kaos. Samtidig har jeg for hver historie hatt en veldig klar tanke om hva jeg ønsket å formidle. Hver av de fem fortellingene beskriver en ganske standard hverdagssituasjon som mange strever med. Sjalusi, for eksempel, eller en irriterende svigermor. Hver historie har en egen forteller, og fortelles fra et “jeg”-perspektiv. For hver fortelling fletter jeg også inn en parallell “true crime”-historie om en person som har befunnet seg i en tilsvarende situasjon og løst det på en makaber måte. Derfor har skriveperiodene mine også bestått av research i ekte kriminalsaker. Jeg har tilbrakt masse tid på internett som en hobbydetektiv. Vekslingen mellom skriving og graving har vært enormt gøy.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Jeg opplevde noe så fantastisk som å bli kontaktet av en redaktør i Gyldendal mens jeg gikk på forfatterstudiet. Det var i samarbeid med denne redaktøren at jeg senere jobbet med romanmanuset, og jeg lærte mye verdifullt i denne prosessen. Da redaktøren min sluttet og jeg startet på det som skulle bli “Uten sammenlikning for øvrig”, var det i samarbeid med en ny redaktør. Jeg har sendt henne fortellingene fortløpende, og fått tilbakemelding på en tekst før jeg har tatt fatt på neste. Jeg opplever at redaktøren hele veien har forstått prosjektet mitt, og jeg er takknemlig for at forlaget valgte å satse på prosjektet uten å forsøke å presse det inn i en etablert sjanger. Tilbakemeldingene har vært ut fra tekstens egne premisser, og har etter mitt syn gjort teksten bedre. Blant annet ble jeg anbefalt å la alle fortellingene handle om ulike sider ved samliv/parforhold. Det gjør at prosjektet også for min egen del kjennes mer helhetlig. Akkurat nå sitter jeg med språkvask og korrektur, og det er på samme tid interessant og skummelt. Jeg er livredd for å overse en feil i noe jeg har skrevet, eller for at en nyanse skal gå tapt i en språklig korreksjon. Samtidig kan jeg ikke vente på å se det ferdige produktet og å holde den ferdige boken i hendene.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Forfatterstudiet har betydd veldig mye for skrivingen min. Det var et lykketreff at jeg kom inn – jeg var en av dem som egentlig bare sto på ventelisten, og ble tatt opp ved en feiltakelse. (Kanskje det gjorde meg om mulig enda mer takknemlig og motivert?) Det er spesielt to ting jeg tar med meg. For det første fikk jeg erfare hvor mye rart og uventet som kan oppstå når jeg bare setter meg ned og skriver. Det å måtte skrive 15 sider tekst til hver samling, innenfor en sjanger du ikke selv har valgt, er i utgangspunktet skummelt. Og så ender du opp med tekster du aldri ellers ville ha kommet til å skrive, men som har noen kvaliteter. Det andre jeg tar med meg, er hvor verdifullt det er å dele tekst med hverandre. Tekstgjennomgangene i Tromsø har gjort meg til en bedre leser, også av egne tekster. Og så må jeg bare trekke frem den fantastiske klassen jeg havnet i (“Henningbarna”), og den enestående skrivelæreren som fulgte oss, og gjestelærerne han tok inn. Jeg pleier å si at det å søke Forfatterstudiet i Tromsø er det det beste valget jeg har tatt i voksen alder.

Forfatterstudiet gratulerer!

 

Til alle som vil søke på forfatterstudium 2 ved universitetet i Tromsø, opptaksfrist 1. mars!

·
Forfatterstudium 2 2023-2024

1.mars er det søknadsfrist for de som vil søke Forfatterstudium 2 ved Universitetet i Tromsø studieåret 2025-2026. På dette studiet er det to faste lærere: Morten Wintervold, poet, og Anne Oterholm, romanforfatter. For litt siden bestemte vi to oss for å lage et lite intervju med oss selv, rett og slett for å beskrive studiet for alle som vurderer å søke nå i mars.

Forfatterstudiet ved UiT skiller seg fra de andre forfatterstudiene i Norge gjennom sin samlingsbaserte modell. Det består av Forfatterstudium 1, Forfatterstudium 2 og Forfatterstudium 3. Hver årsenhet er et avsluttet studium. På Forfatterstudium 1 jobber man mest med utforskning og arbeid med ulike litterære sjangere. På år 2 og 3 står fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis, i sentrum.

Intervju med Anne, alle spørsmålene stilles av Morten:

På Forfatterstudium 2 jobber studentene med et selvvalgt, litterært prosjekt gjennom året. Studentene jobber selvstendig med tekstene mellom studiesamlingene, og møtes 7 ganger i løpet av studieåret i Tromsø. Hva er fordelene med den samlingsbaserte modellen?

Det er helt sikkert både fordeler og, hva sier en, bakdeler, ulemper? Siden Forfatterstudiet er samlingsbasert tiltrekker det seg studenter med stor variasjon i alder, bosted og erfaring. Jeg tror det er bra, litteraturen trenger ulike perspektiver. De fleste vil merke at det ikke er mindre arbeid ved et samlingsbasert studium enn ved et «vanlig». Det gode med denne måten å studere på er at en kan organisere både skrivearbeid og lesingen mellom de sju samlingene akkurat som en vil. Med andre ord, dette er et fleksibelt studium. Vil en skrive i helgene, på kvelder, om natten, i ferien, eller ganske enkelt fra mandag til fredag fra 8-16, så kan en det, en bestemmer det selv. Det eneste en må sørge for, er at en er til stede på minimum 80 prosent av undervisningen (samlingsdatoene finner en på denne nettsiden (forfatterstudietitromso.no) under studentinfo)

I dag, Anne, er du professor ved studiet og har publisert en haug med kritikerroste romaner. Men alt starter et sted. Du var selv forfatterstudent ved Skrivekunstakademiet i Bergen på begynnelsen av 1980-tallet. Den gang var forfatterutdanningene ettårige. Om du tenker tilbake: Hadde du selv hatt bruk for et andreår? Hva gikk du glipp av?

Hm. Den gangen jeg gikk på Skrivekunstakademiet, fantes det ikke noen mulighet for et andre år på et forfatterstudium, verken i Bergen eller noe annet sted, så den gangen tenkte jeg vel ikke på den muligheten. Hva kunne jeg ha fått? Om jeg hadde gått på Forfatterstudium 2 i Tromsø vet jeg at jeg ville fått en mulighet til å utvikle skrivingen min i ett år til. Å skrive romaner og dikt, i hvert fall for midt vedkommende, tar langt mer tid enn jeg en gang trodde. Jeg ville ha kunnet møte og diskutere med andre skrivende, fått ulike lesninger av egen tekst fra en rekke ulike ståsteder: fra medstudenter, fra etablerte skandinaviske forfattere, jeg ville ha fått leseforslag (både med tanke på eget arbeid og bare til lyst), diskusjoner om det litterære håndverket, om litterære kvaliteter, om ulike måter å lese på, en større forståelse for hvordan et litterært verk er skrudd sammen (hvordan helheten og delene henger sammen), i Tromsø ville jeg også fått et lite innblikk i samiske litteratur, hvilket jeg tror jeg ville satt veldig stor pris på. Jeg tror at jeg ganske sikkert ville ha kommet lenger i min egen skriveprosess, uten at det nødvendigvis betyr at jeg ville ha blitt ferdig med den første romanen.

Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr en treårig utdanning i kreativ skriving. Bør man ha gått førsteåret i Tromsø for å søke på Forfatterstudium 2, eller stiller de som har gått ved Forfatterstudiet i Bø, Skrivekunstakademiet i Bergen eller tilsvarende tilbud et annet sted i Skandinavia likt med søkere fra Tromsø?

Opptak til Forfatterstudium 2 krever fullført Forfatterstudium 1 eller tilsvarende formell utdanning både når det gjelder faglig nivå og omfang (minst 60 studiepoeng) eller annet dokumenterbart skjønnlitterært arbeid (for eksempel i form av bokutgivelse(r) eller offentliggjøring i andre formater, men alltid med redaksjonell bearbeiding og/eller kuratering). Det betyr at det ikke er noe problem om en har gått det første året på forfatterstudiet i Bø eller på Skrivekunstakademiet i Bergen. Formatene er litt ulike, men det en lærer, er slett ikke så ulikt.

Tromsø er en intens og annerledes by nord for polarsirkelen. Det fins mange gode grunner til å flytte til Tromsø, men man må kanskje ikke det, selv om man kommer inn på Forfatterstudium 2?

Det er ikke nødvendig å bo i Tromsø, men som sagt er det krav om deltakelse på minst 80% av undervisningen. Folk som tar studiet bor i realiteten hvor som helst i Skandinavia: København, Oslo, Fredrikstad, Moss, Trondheim, Harstad, Tromsø osv osv. De som ikke bor i Tromsø overnatter på svært ulike steder i løpet av samlingene: Smart hotell, andre hoteller, AirBnB, Karmelittklosteret hos nonnene der, osv osv. Noen er kun i Tromsø mens det er samling, noen blir en uke mens de skriver, noen blir en måned. Alt er mulig. Jeg selv bor fast i Oslo, men elsker å kunne tilbringe tid også i Tromsø.

Hjertelig takk for opplysende svar. Og til alle dere der ute: Husk søknadsfristen 1. mars! Mer om opptakskrav finner man på: https://uit.no/utdanning/program/325453/forfatterstudium_2_-_arsstudium Søknadsweben åpner normalt rundt 1. februar, klikk på boksen: Søk via Lokalt opptak!