Søknadsfrist 1. mars!

teast2Alle som vil søke forfatterstudiet i Tromsø, oppstart høsten 2015, må være oppmerksomme på søknadsfristen:  1. mars! Universitetet i Tromsø tilbyr studieåret 2015-2016 sitt forfatterstudium 2. Dette studiet retter seg først og fremst mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium eller har påbegynt et større skriveprosjekt og ønsker å videreutvikle skrivingen sin. Mer informasjon om innholdet og organiseringen av studiet finner en her på forfatterstudiets nettside. Lenken til  søknadskjemaet ligger under Kontakt. Forfatterstudiet i Tromsø er samlingsbasert og samlingen er i studieåret 2015-2016 lagt til følgene datoer:

19. -23 august. (onsdag-søndag)
1.-4 oktober (torsdag-søndag, samtidig med litteraturfestivalen Ordkalotten)
12-15 november (torsdag-søndag)
20.-24 januar (Onsdag-søndag)
3.-6. mars (to uker før påske)
14.-17 april
19.-22. mai (i uken etter pinsen)

 

 

Gjøkungen

14RZRPYO_907_Gisvold1SH Foto Geir Mogen

forfatter: GJERMUND GISVOLD, tittel: GJØKUNGEN, utgiver: TIDEN NORSK FORLAG, lansering: JANUAR 2015

Om romanen: Anton Dalgård er en gjøkunge, godt ivaretatt av naboene i blokka, en skeiv ansamling i utkanten av tilværelsen. Med Antons hjelp blir de dyttet nærmere og nærmere kanten. Helt til noen faller utenfor. Dette er en kortlest og mørk historie, med en del humoristiske lyspunkt, om en fyr som lengter hjem uten å vite hva det er, om mennesker som søker tilhørighet, som står på utsiden og ser inn, uten å finne veien. Kanskje.

Gjermund Gisvold skriver: Jeg skrev meg gjennom historien for første gang før jeg begynte på forfatterstudiet, bearbeidet det første kapittelet og brukte det til søknadstekst. At jeg i det hele tatt kom inn, var på tross av språket. Det var underutviklet, en slags utgave av ungdomsskolenorsk. Men det var noe der, i historien, i ideverdenen, i det jeg prøvde å formidle, som var relevant, verdt å høre på.

Det første halvåret ble vi introdusert og utsatt for ulike sjangere, noe som førte til at jeg oppdaget min kjærlighet for dramatikk/film, som er det jeg i hovedsak jobber med i dag. Dette, kombinert med muligheten til å se nærmere på Gjøkungen, på Anton, og jobbe videre med stoffet, gjorde at språket mitt utviklet seg, til det det er i dag. Godt nok.

Hvordan skjedde det? Jeg mener det i hovedsak skyldes muligheten til å lese andre folk sine tekster, og det å skulle mene noe om det etterpå, gi gode nok råd og tilbakemeldinger. Noe falt på plass, det gikk opp for meg at å lese tekst i prosess er noe av det mest givende man kan gjøre, såfremt man leser med riktig utgangspunkt. Det handler ikke om teksten du leser er bra nok, men om du klarer å lese den bra nok, å gjenkjenne kvalitetene og manglene ved teksten, og å kunne si noe om hvordan og hvorfor du får dette inntrykket.

Det er skummelt, til å begynne med, å skulle mene noe, som kanskje ikke er fundamentert bra nok. Etter hvert blir det lettere, du ser logikken i teksten, ser språket, tilbakemeldingene dine virker fornuftige, både for deg selv og den som får de. Du lærer deg å lese tekst, andres, din egen. Det blør etter hvert over i måten du skriver på.

Da jeg gikk ut fra Forfatterstudiet i Tromsø, hadde jeg planlagt å jobbe videre med Gjøkungen i 2-3 år før jeg kontaktet et forlag. I stedet ble jeg kontaktet av Tiden Norsk Forlag et par uker senere, etter at Kjetil Strømme Jørve, forlagsredaktør i Tiden, hadde lest et lite utdrag av Gjøkungen i antologien vår. Han lurte på om jeg hadde mer.

Jeg sa jeg trengte litt mer tid, og jobbet på spreng de neste to månedene for å få avsluttet historien, og fikse de problemene teksten allerede hadde. Så, en fredag i august, sendte jeg inn Gjøkungen. Tre dager etter fikk jeg beskjed om at de ville gi den ut.

I nesten 25 år har jeg knotet med tekst på egenhånd, uten å komme videre. De to årene i Tromsø forandret alt for meg. Hvor veien videre går, vet jeg ikke. Men det blir flere bøker. Og filmer, mange filmer.

Og selv om jeg står på egenhånd nå, er jeg ikke alene. Selv om jeg ikke lenger er forfatterstudent, har jeg gjennom forlaget, og andre, det jeg trenger for å kunne stå i skriveprosessen, gode lesere.

Gjermund.

NÅGRA ORD OM FORFATTERSTUDIET I TROMSØ

Staffan_Söderblom

1.

Kunde man skriva samman texterna som har kommit till vid Forfatterstudiet i Tromsø skulle man få en unik skildring av livsomständigheterna i de nordligaste delarna av skandinaviska halvön, en skildring som inte skulle vara tänkbar på andra sätt. Ungefär så tänkte jag första gången jag besökte skolan, det bör ha varit 2002 eller 2003. Forfatterstudiet sorterade då fortfarande under HumFak och höll till på det moderna campus lite norr om stadskärnan. Man tog en tidig buss nerifrån stan upp till universitetet, med ett redigt kompendium i väskan, studenternas texter med deras sorl av röster, myller av brokigt liv, som skulle upp på bordet. Gatorna i Tromsø var tysta och öde de där morgnarna, minns jag, liksom universitetsområdet var det, nästan inget folk alls i farten – för författarstudenterna höll sina möten under veckosluten, de hade som regel annat än studier för sig på vardagarna, med jobb och familjer.

Read More

Ei poetisk rundreise i språket

av Unn Catodotter Fyllingsnes

Laurdag morgon siste helga i november. Klokka er litt over ti. Ein liten hær med poetar har innteke rommet med det runde bordet. Det er fyrste gongen Poetry Ride er i Noreg. For litt over ei veke sidan starta dei ferda i Riga. I år har den poetiske festivalen på hjul reist heile vegen for å ta avslutninga her hjå oss i Tromsø. Er du spent? Det er me! Då køyrer me!

I ein sjø av dårleg engelsk

Deltakarane som har reist ilag denne veka, har vorte godt kjende med kvarandre og kvarandre sine verk. Nye verk har vorte til, nye omsetjingar vart laga undervegs og fleire omsetjingar og dikt kjem til etterpå. Det er eit inspirerande prosjekt, også for poetane som deltek.

– Før sjølve festivalen tek til er det mykje arbeid med omsetjing, fortel tilretteleggjar Jenni Kallionsivu. Prosjektet vart starta av det finske instituttet i Estland men er no registrert i Finland. Sjølv er ho finsk men har vore busett i Estland over fleire år. Ho snakkar flytande estisk i tillegg til finsk. Alle landa dei er innom er representerte med ein poet, og fleire av dei som er med på ferda snakkar fleire språk, både baltiske og finsk. Men ikkje alle kan dei same språka, difor vert det mykje engelsk på reisa.

– Me sym i ein sjø av dårleg engelsk; ”the Barbaric English”, kallar me han, seier kunstnarleg leiar Guntars Godiņš. Den røynde poeten er ein av dei mest aktive latviske omsetjarane av estiske og finske verk.

Read More

Enquête: Lise sine svar

 

Lise Maria Strømqvist

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Etter at jeg begynte på studiet er det jeg har merket mest en større bevissthet for hva og hvorfor jeg skriver. Det har gitt mye å få være i litteraturen sammen med andre. Det er som om jeg sakte nærmer meg en kjerne, at noe er i ferd med å åpne seg. På den andre siden er jeg blitt mer kritisk, så jeg håper at når jeg begynner med prosjektet etter jul at jeg fremdeles klarer å slippe ordene løs.

Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?
Nå er jeg i en flytende tilstand for tiden med en liten baby i huset, og jeg har nå brukt noen dager på å mane fram et øyeblikk, men det eneste er stemningen under samlingene som sitter fast og dette: under den første samlingen kastet solen en skygge utenfor studierommet på betongveggen. Det var omrisset til et ansikt, dagen etter omtrent samtidig hadde den forandret seg, omrisset var borte, og det er vel omtrent der jeg er nå, at tiden endrer alt sakte, ei hånd som er liten i dag er med ett stor og jeg må ta vare på nå. Nå.

Enquête: Hilde sine svar

Hilde Lorentsen
Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?
Det har gitt meg en større forståelse av hvordan tekstene mine kan oppfattes. Det påvirker igjen skrivingen.
Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?
Jeg husker veldig godt da vi leste opp tekstene våre på et arrangement i forbindelse med litteraturfestivalen i Tromsø. Det var nervepirrende, men utrulig godt da det var gjort.

Enquête: Jonas sine svar

Jonas Hansen Meyer

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Jeg har nok blitt mer klar over at jeg ikke bare kan skrive alt mulig rart, og at det kanskje ikke er jeg som velger hva jeg skal skrive om, det virker nærmest som om det er tema og språk som velger meg. Det handler mye om å finne den formen, den tonen, det perspektivet du skriver best i fra.

Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk som du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?

Jeg var ganske stolt da Bjarte Breiteig fortalte at han hadde vist deler av teksten min til kona. Jeg husker også godt da Arne Berggren innledet med å si at han kom til være “FRP” – gjesteleseren på studiet og på mange måter leverte! Det var spennende å få “Hollywood – perspektivet” inn i det mer språklig orienterte forumet som forfatterutdanningen er. Det interessante var at vi etterhvert fant ut at forskjellene på de ulike innfallsvinklene kanskje ikke var så store, det handler til syvende sist om kvalitet, om tekstene funker eller ikke.

Enquête: Sarah sine svar

Sarah Jordanson Fauske

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Forfatterstudiet har vært over all forventning, og jeg har lært utrolig mye på kort tid.

Hvordan det har påvirket skrivingen er jeg ikke helt sikker på, men jeg har fått flere verktøy, mer skriveglede, og en større forståelse for hvordan språket fungerer og ikke fungerer.

Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk som du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?

Har ikke et spesielt øyeblikk, men det som skjer når vi går inn i en tekst, når vi bruker tid og snakker om den i klassen og med Anne og Morten, er av stor verdi og utrolig lærerikt.

Enquête: Runa sine svar

Runa Fjellanger

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Tror jeg har blitt mer ambisiøs og mer bevisst på hva jeg ønsker å skrive. For eksempel ikke skrive på de måtene som er lettest. Å se forskjellene på det som er enklest å skrive og det som, gir den beste litteraturen og at de to tingene ikke alltid sammenfaller.

Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk som du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?

Jeg er så blakk for tiden at jeg daglig tenker på den fantastiske selskapsmenyen fra da vi spiste på Sushirestauranten RÅ i Tromsø sentrum på novellesamlingen i oktober. ÅH! Det var så godt.

Enquête: Bente sine svar

Bente Ånestad

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Det har gjort at jeg skriver mye mer. Jeg har ikke vist det jeg har skrevet til noen før. Det har vært veldig inspirerende å få konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger.

Hvordan har forfatterstudiet preget skrivingen din så langt?

Hvis du måtte trekke frem et øyeblikk som du husker godt, stort eller lite, viktig eller trivielt, hva ville du trukket frem?

Det er så mange fine øyeblikk hele tiden. Jeg vil ikke plukke ett.