Den skjønnlitterære antologien Signaler har eksistert siden 1986, og mange nye skrivende har sendt inne og sender inn tekster til denne antologien. Det store antallet som ønsker å være representert, gjør selvfølgelig at nåløyet blir trangt. Signaler har uansett vært et sted for å lese tekster fra fremtidige forfattere i mange år. Redaktør for antologien 2023 er poet og romanforfatter Amalie Kasin Lerstang. Fire av de elleve som har tekster i årets utgave går altså i år på forfatterstudiet i Tromsø (i tillegg har en av debutantene gått på studiet tidligere). Forfatterstudiet i Tromsø har fått stille Tromsø-studentene noen spørsmål om deres bidrag og om arbeidet fram mot ferdig tekst.

Signaler 2023 forventes å være i salg 8. mai.

Marthe Reienes

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Teksten er egentlig et romanutdrag, men den står støtt på egne bein og kan også leses som en novelle.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Redaktør Amalie sa hun var nysgjerrig på forholdet mellom de to hovedpersonene i teksten og spurte om jeg hadde mer stoff liggende. Jeg sendte henne omtrent 40 sider ekstra med løsrevne brokker fra romanuniverset som kunne gi mer dybde og bakgrunn til karakterene og et forslag til hvor noen av de forskjellige nye tekstsnuttene kunne plasseres. (Ikke alle 40 sidene, altså.) Vi hadde et par runder frem og tilbake med det, og deretter en runde hvor redaktøren foreslo noen presiseringer, strykinger og utvidelser. Deretter var det en språkvask og en korrektur hvor jeg fikk se gjennom endringsforslagene og godkjenne dem.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var ikke helt ulikt prosessen som foregår på studiet. Der nærleser vi også hverandres tekster og har forslag til hva som kan løfte, utvide eller nyansere en tekst. I tekstverkstedet kan det noen ganger oppstå mange ulike meninger om en og samme tekst (som var tilfellet med akkurat denne novellen/teksten da den ble lest på en samling). Så det føltes mer konkret og fokusert å jobbe med én redaktør enn med mange medstudenter og lærere. Og det var interessant – og stas! – å bli så nærlest av en proff redaktør. Teksten (og jeg) ble godt ivaretatt.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja!

Synne Gulliksen

 Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

En novelle

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Jeg jobba ganske mye med den etter at den var antatt. Jeg fikk blant annet innspill på steder der jeg kunne skrive ut mer, og jeg fikk mulighet til å jobbe inn endringene gjennom flere runder med redaktør.

 Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var annerledes på den måten at jeg jobba mot å ferdigstille en tekst, og sånn sett også hadde et tidspress. På studiet har vi skrevet i ulike sjangre gjennom året, og det har for min del handla mye om å se muligheter og åpne opp tekstene mest mulig, og lite om å ferdigstille noe, så det var gøy å faktisk bli ferdig med en tekst! Det var også en litt annen prosess å jobbe sammen med en redaktør, som leste flere ganger og ga innspill på stort og smått i teksten. Også fordi det var én person, mens vi på studiet får tilbakemeldinger fra veldig mange forskjellige stemmer, som ofte kan sprike i ulike retninger. Hvor en del av prosessen er å finne ut hvilke av disse som treffer, og som man vil jobbe med videre.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja! Det å få oppleve at andre virkelig engasjerer seg i egen tekst, både gjennom studiet og med redaktør i Signaler, har vært veldig motiverende for skrivinga.

Edel Farstad

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Lyrikk.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Diktene jeg har med i Signaler er bearbeidede versjoner av det søkte meg inn på forfatterstudiet med, så de hadde vært gjennom noen runder etter nyttige tilbakemeldinger fra gruppa på første samling. Men så har de ligget litt «uberørt» før jeg sendte dem inn til Signaler, og selv om mange av dem hadde kommet langt da jeg sendte inn, fikk tilbakemeldingen fra redaktør meg til å se på tekstene på nytt og oppdage mye som jeg ikke hadde fått helt til å «gå opp» tidligere. Så mange av diktene endte opp med å forandre seg ganske mye gjennom prosessen, mens andre er nesten uendret fra sånn de så ut da jeg søkte forfatterstudiet.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

På samlingene på forfatterstudiet får man tilbakemeldinger på samme tekst fra de andre studentene, lærere og gjestelærere – en rekke ulike personer som ser ulike ting ved teksten og gjerne har ulike meninger om hva som fungerer og ikke. Så er det opp til den som har skrevet å vurdere i etterkant, hvilke endringsforslag man skal eller ikke skal følge opp og så videre. I prosessen med Signaler er det bare én person å forholde seg til, redaktøren. Så noe av det mangfoldet av ulike perspektiver forsvinner litt. Til gjengjeld har man bedre tid og får en veldig grundig lesning av teksten fra en redaktør som har som jobb å få akkurat din tekst i mål, det blir et mer direkte samarbeid om små og store endringer, att og fram. Så jeg tenker at arbeidsmåten på studiet er veldig produktiv i begynnelsen av arbeidet med en tekst, for å få et bredt spekter av synspunkter og så videre. Mens å jobbe med redaktør som vi gjorde med Signaler er bedre egnet til å få en bearbeidet tekst enda nærmere «ferdig».

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Så lenge jeg har noe å skrive om!

Siri Vinterly

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Jeg skal ha med novellen Lammet i årets Signaler.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Både og! Jeg opplevde at teksten ble oppfattet som ferdigstilt. Samtidig er det jo alltid ting som kan presiseres, utdypes og sløyfes for å gjøre en tekst sterkere. Det var derfor flott å få muligheten til å sparre med Amalie Kasin Lerstang rundt spesifikke partier i teksten. Følte umiddelbart at hun så hva jeg omsirklet i skrivinga, som gjorde meg veldig tillitsfull til samarbeidet. Hun pekte på potensiale for å utvide visse scener: Noen ganger for å skru til dramatikken i en dialog litt ekstra, andre ganger for å bli lenger i et øyeblikk. Jeg satte også pris på å bli utfordret på når ting kunne oppfattes som utydelig. Alt handler jo om å bygge troverdige bilder hos noen andre, og da må man være presis i ordbruken.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det er absolutt likheter. Man trekker frem gode partier og diskuterer hva i teksten som kan fremstå uklart. Vurdere om informasjon blir gitt på rett sted i teksten og om det som skjer er sannsynlig. Kan ting formuleres mer presist? Er ting etablert godt nok før de skifter?

Mot utgivelsen i Signaler arbeider man i direkte kontakt med en redaktør, hvor man diskuterer mulige løsninger for å få teksten ferdigstilt. Det er mer tid til å gå på detaljnivå. Teksten går da også gjennom språkvask og korrektur.

På forfatterstudiet i Tromsø handler det mer om gruppesamtalen som skjer rundt teksten. Man får se en felles forståelse av hvordan teksten oppfattes «objektivt» ved at hovedlærer, gjestelærere og de andre studentene diskuterer teksten, hovedsakelig uten forfatteren selv.

Forfatterstudium 1 er jo også lagt opp rundt at man skal bryne seg på forskjellige sjangre. Derfor beveger man seg ofte ut på tynnisen for å prøve noe nytt. Røsker opp grumset, eksperimenterer og prøver å konstruere noe ferdigstilt på noen få uker. Da handler det mer om å utfordre seg selv og egen skrivepraksis.

Helt ærlig, det er noe nærmest magisk som skjer i det rommet i Tromsø. Kanskje har det med det fokuserte og dedikerte arbeidet som blir lagt ned på forhånd. Eller at alle har reist i ens ærend for å møtes der med rykende ferske tekster. Det gis en enorm omsorg i omstendelige forberedelser av alle til stede, som oppleves helt unikt.

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Jeg kommer fra billedkunst og har arbeidet med historiefortelling i form av film, micro-forlag og performative opplesninger. Dette året har vært uvurderlig for å bevege meg inn i det skjønnlitterære. Jeg har fått arbeide med det fortellertekniske og lært masse om håndverket rundt å skrive. Ønsker absolutt å fortsette å skrive skjønnlitterært.