LANSERINGER

10408853_10152477322777341_229616137077829171_nomslag_FS_mai2015

De siste månedene har det vært nedsatt redaksjoner, har det vært gjort avtaler med designbyråer, tekster er blitt redigert, blitt korrekturlest, er blitt satt, er blitt korrekturlest igjen, før de er blitt til tekstantologier og har gått i trykken. Det er nemlig på denne tiden av året offentligheten kan få et lite innblikk i hva forfatterstudentene i Norge skriver. Nå lanseres forfatterstudentenes antologier, det være seg i Bergen, i Bø eller i Tromsø. Studentene har naturligvis selv skrevet tekstene, men de har også vært hverandres redaktører. Ingen forlag er involvert.

For ikke lenge siden skrev en av fjorårets forfatterstudenter, Bjørn Vatne, på denne nettsiden om sitt møte med og samarbeid med det forlaget som har antatt hans første roman. Han skrev: “I dag, noen få måneder før utgivelsen, er det fremdeles slik at jeg skreller bort noe hver eneste dag. Av den opprinnelige romanen, den som ble antatt, er det bare noen grove riss igjen. Dokumentet som heter «kutt», der jeg legger alt det som fjernes i tilfelle det en dag viser seg å skinne, har for lengst vokst seg større enn selve romanen. Noe av det første redaktør Trude sa, var at «her druser vi ikke på, vi bruker den tiden vi trenger på å gjøre dette til en best mulig roman». Men en gang må man sette punktum, og i vår skal den formodentlig ligge i bokhandelen. Likevel, det er alltid noe der, hver gang jeg går inn i teksten igjen, er det åttende, niende omskriving nå? – noe som kjennes forstilt, noe som kjennes som kjekkaseri, som må bort.”

I 22. mai lanseres Bjørn Vatnes roman Slik skal vi velge våre ofre i Tromsø, punktum er satt, og alle er invitert til å feire! 23. mai er igjen alle invitert til lanseringen av årets student antologi, Vekster. Kanskje kan noen få svar på spørsmålet om hva forfatterstudentene i Tromsø skriver for tiden, samtidig som andre kan få innblikk i hva som skjedde med Bjørn Vatnes roman etter at Forfatterstudiet var over. Det blir både musikalske og poetiske innslag og tidsskriftlansering!

  1. Lansering av én roman, ett tidsskrift og poesi underveis fredag 22. mai klokka 1900 på Kunstakademiet i Tromsø. Bjørn Vatne lanserer: Slik skal vi velge våre ofre, som utkommer på Gyldendal forlag nå i mai, og samtaler med Anne Oterholm om hvordan romaner blir til. Dorothea Schrattenholtz (også fjorårsstuden) leser fra diktsamlingen Atlaspunkt som kommer ut på Oktober forlag i august. Og det vil bli snakket om tidsskriftet, Kuiper, og lansering av absolutt siste nummer ved Theres Bakkevoll, Sigbjørn Skåden og Morten Wintervold.
  1. Antologilansering på Cirka Café, Storgata 36 i Tromsø lørdag 23. mai klokka 19. Det blir musikalske innslag ved Tove Flæsen og Christoffer Mathisen.
  2. Antologilansering i Oslo 3. juni klokka 1900 på Torgata Kennelklubb. Her blir det musikalske innslag ved Oddi Nessa og Jenny Marie Konradsen.

Gjøkungen

14RZRPYO_907_Gisvold1SH Foto Geir Mogen

forfatter: GJERMUND GISVOLD, tittel: GJØKUNGEN, utgiver: TIDEN NORSK FORLAG, lansering: JANUAR 2015

Om romanen: Anton Dalgård er en gjøkunge, godt ivaretatt av naboene i blokka, en skeiv ansamling i utkanten av tilværelsen. Med Antons hjelp blir de dyttet nærmere og nærmere kanten. Helt til noen faller utenfor. Dette er en kortlest og mørk historie, med en del humoristiske lyspunkt, om en fyr som lengter hjem uten å vite hva det er, om mennesker som søker tilhørighet, som står på utsiden og ser inn, uten å finne veien. Kanskje.

Gjermund Gisvold skriver: Jeg skrev meg gjennom historien for første gang før jeg begynte på forfatterstudiet, bearbeidet det første kapittelet og brukte det til søknadstekst. At jeg i det hele tatt kom inn, var på tross av språket. Det var underutviklet, en slags utgave av ungdomsskolenorsk. Men det var noe der, i historien, i ideverdenen, i det jeg prøvde å formidle, som var relevant, verdt å høre på.

Det første halvåret ble vi introdusert og utsatt for ulike sjangere, noe som førte til at jeg oppdaget min kjærlighet for dramatikk/film, som er det jeg i hovedsak jobber med i dag. Dette, kombinert med muligheten til å se nærmere på Gjøkungen, på Anton, og jobbe videre med stoffet, gjorde at språket mitt utviklet seg, til det det er i dag. Godt nok.

Hvordan skjedde det? Jeg mener det i hovedsak skyldes muligheten til å lese andre folk sine tekster, og det å skulle mene noe om det etterpå, gi gode nok råd og tilbakemeldinger. Noe falt på plass, det gikk opp for meg at å lese tekst i prosess er noe av det mest givende man kan gjøre, såfremt man leser med riktig utgangspunkt. Det handler ikke om teksten du leser er bra nok, men om du klarer å lese den bra nok, å gjenkjenne kvalitetene og manglene ved teksten, og å kunne si noe om hvordan og hvorfor du får dette inntrykket.

Det er skummelt, til å begynne med, å skulle mene noe, som kanskje ikke er fundamentert bra nok. Etter hvert blir det lettere, du ser logikken i teksten, ser språket, tilbakemeldingene dine virker fornuftige, både for deg selv og den som får de. Du lærer deg å lese tekst, andres, din egen. Det blør etter hvert over i måten du skriver på.

Da jeg gikk ut fra Forfatterstudiet i Tromsø, hadde jeg planlagt å jobbe videre med Gjøkungen i 2-3 år før jeg kontaktet et forlag. I stedet ble jeg kontaktet av Tiden Norsk Forlag et par uker senere, etter at Kjetil Strømme Jørve, forlagsredaktør i Tiden, hadde lest et lite utdrag av Gjøkungen i antologien vår. Han lurte på om jeg hadde mer.

Jeg sa jeg trengte litt mer tid, og jobbet på spreng de neste to månedene for å få avsluttet historien, og fikse de problemene teksten allerede hadde. Så, en fredag i august, sendte jeg inn Gjøkungen. Tre dager etter fikk jeg beskjed om at de ville gi den ut.

I nesten 25 år har jeg knotet med tekst på egenhånd, uten å komme videre. De to årene i Tromsø forandret alt for meg. Hvor veien videre går, vet jeg ikke. Men det blir flere bøker. Og filmer, mange filmer.

Og selv om jeg står på egenhånd nå, er jeg ikke alene. Selv om jeg ikke lenger er forfatterstudent, har jeg gjennom forlaget, og andre, det jeg trenger for å kunne stå i skriveprosessen, gode lesere.

Gjermund.