På nettsiden til Forfatterstudiet ønsker vi å presentere studenter (tidligere eller nåværende) som kommer med sin første bokutgivelse. For noen år siden intervjuet Kristine Oseth Gustavsen Eirin Gundersen da hennes debutsamling var klar. Vi gjenbruker som regel spørsmålene til Kristine (litt tilpasset). Den første som kommer med bok av fjorårets studenter (2017/2018) er Tora Sanden Døskeland. Diktsamlingen Behold meg ligger nå i bokhandelen, til tross for at selve lanseringen finner sted i Oslo på Bruket klokka 19.00 6. september. Det er bare å kjøpe og lese!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært? (fra starten av?)

Arbeidet med tekstene i boken begynte uten at jeg overhodet hadde noen forestilling om at det skulle bli en bok. En tekst ble til tyve tekster, tyve tekster ble til 120 tekster og 120 tekster ble kuttet i og strammet opp – slik at det forhåpentligvis har blitt til én tekst. Tekstene har bygget seg ut og krympet inn gjennom hele prosessen.

Arbeidet har vært langsomt. Skrivearbeidet har gjort meg sliten, samtidig som det har gitt meg følelsen av å være mindre produktiv enn jeg noen sinne ellers har vært i mitt liv. Alle ledd av prosessen har vært en førstegangserfaring, både rent praktisk og følelsesmessig. Det er en merkelig ting, det å skrive en bok. Man vet ikke helt hva man driver med, men så driver man med det likevel. Litt og litt, dag for dag.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)

Jeg ble kontaktet ganske tidlig i prosessen, og sendte fra meg tekst før prosjektet hadde en endelig form eller et endelig forløp. På den måten har redaktøren min vært innlemmet i teksten under store deler av arbeidet. Samtidig har jeg hatt følelsen av å ha god tid, og lange perioder med egen tekst uten at jeg skal vise den frem eller snakke om den. Kontakten med redaktøren har vært enormt viktig for selvtilliten, for troen på prosjektet.

Ting man ikke trodde skulle ta tid, tar fort litt tid. Jeg har vekslet mellom den ene uken å tenke at teksten er helt uferdig, som en skisse – til i neste uke å bli overfalt av et ønske om å gi den ut fortest mulig, så jeg slipper å forholde meg til den lenger. Fordi man selv svinger så mye i sitt syn på teksten, har det vært viktig for meg å vise den til andre. Både venner jeg stoler på som lesere, og til redaktør. Et slags behov for en voksen i rommet.

Du har ikke jobbet med manuset til den boka som nå gis ut på Oktober forlag i forbindelse med forfatterstudiet siden dette manuset ble antatt før studiet i Tromsø startet. Det betyr altså at du har jobbet med to manus parallelt: 1) med manuset til debutboken hvor du har fått tilbakemeldinger fra forlaget og 2) med det som kanskje er manuset til din andre bok, og i det arbeidet har du fått tilbakemeldinger fra lærere og studenter ved forfatterstudiet. Har dette vært vanskelig? Hvordan har det fungert?   

Det har vært vanskelig, men også veldig fint. Det har vært fint på den måten at prosjektene har vært i to forskjellige faser, og dermed har krevd forskjellige typer arbeid. I studietekstene, som har vært i en startfase, var det plass til mye lek og innfall – mens arbeidet med det snart ferdige manuset krevde omskrivninger, strykninger og et arbeid med helhet. På den måten har de utfylt hverandre. Det vanskelige har vært å holde den snart ferdige teksten litt isolert fra lesninger og inntrykk jeg har fått gjennom forfatterstudiet. Plutselig kommer det en gjestelærer som sier at ”du ikke må finne på å skrive på denne måten”, og så har man et helt manus liggende hjemme, som er skrevet på akkurat denne måten.  Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det til andre, men når man først gjør det, og har gjort det – så er det en enormt deilig følelse å være godt i gang med et nytt manus, idet debutboken går i trykken.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å  være forfatter?

Så utrolig mange egentlig. Menneskene i rommet, og de små setningene.  Først og fremst er det fantastisk å få tildelt en kul gjeng som driver med det samme som deg. Som forstår hva det går i.  Og så sitter man igjen med en god porsjon lesererfaring, som jeg tror er enormt viktig i arbeidet med egen tekst.