Bloggen til forfatterstudiet ønsker alltid  å intervjue tidligere studenter når de kommer med sin første skjønnlitterære utgivelse. Enkelte studenter har allerede én eller flere utgivelser bak seg idet de begynner på studiet. Men vi er glade for at også de sier ja til å la seg intervjue når den første boka kommer etter avsluttet studium. Irene Larsen gir nå ut romanen: “Der det gror skierri” og forfatterstudiet gratulerer!

Du var allerede en etablert forfatter da du søkte på forfatterstudiet og kom inn i 2017, hva gjorde at du bestemte deg for å søke?

Jeg søkte først og fremst på grunn av at jeg begynte å skrive i en annen sjanger enn tidligere. Jeg gikk over fra å skrive lyrikk til å skrive en roman. Dette syntes jeg var utfordrende og jeg følte ikke at jeg behersket håndverket godt nok. Jeg trengte rett og slett kyndig hjelp og veiledning for å få dette til. Det handlet særlig om å få til oppbygging, overganger mellom de ulike handlingstrådene og dialogene.

Fikk du det ut av studiet som du ønsket? Hva fikk du eventuelt ut av det?

Ja, absolutt! Jeg fikk et stipend som gjorde at jeg fikk fri fra jobb to måneder til å skrive høsten 2017, og sammen med at jeg fulgte samlingene på forfatterstudiet, følte jeg at jeg fikk en god start på hele prosjektet. Å få tilbakemeldinger på at det faktisk var noen som trodde på dette prosjektet og at det en gang kunne bli en roman, var kjempeviktig for meg. Ellers gav samlingene, der vi i felleskap diskuterte hverandres tekster og ga relativt tøffe tilbakemeldinger til hverandre, meg mye å tygge på underveis mens jeg jobbet. Noe av stoffet jeg hadde hatt med lenge ble luket vekk, andre ting ble bygget ut. Nærlesingene der vi gikk tett inn på deler av teksten, var også noe jeg fikk veldig mye ut av. Jeg fikk orden på mange av dialogene som inntil da hadde vært stive. Hele studiet gjorde at jeg ikke ga opp romanprosjektet, slik jeg flere ganger vurderte de tre første årene jeg jobbet med det (jeg startet arbeidet med det i 2014), men fortsatte. Det tok tid å ferdigstille, men jeg ble ikke minst oppmuntret av Kyrre Andreassen som sa at han hadde brukt ti år på sin første roman …

Hvordan har skriveprosess og prosessen med forlag vært i etterkant av studiet?

Jeg jobbet først med et forlag som syntes ideen var god, men jeg følte at veiledninga underveis ble for vag og utydelig og det var mye vingling i hvordan de så for seg at dette skulle bli. Etter halvannet år sendte jeg manuset til Orkana. Der fikk jeg helt fra starten av en konsulent som jeg syntes var mye klarere og tydeligere og kom med konstruktive innvendinger samtidig som vedkommende hele veien signaliserte en stor tro på dette romanprosjektet. Jeg ble tett fulgt opp, og den tette oppfølginga syntes jeg var det beste med å gi ut på et lite forlag.

Hva kunne du tenke deg å si til potensielle lesere av din nylig utgitte roman?

Først og fremst at dette er en roman som tar det moderne Nord-Norge på pulsen. Hovedpersonen i romanen er leder av en sjøsamisk festival i Vest-Finnmark og gjennom arbeidet hennes med festivalen får vi et innblikk i samfunnsutviklinga i nord. Samtidig ligger det historiske baktepper i stoffet. Blant annet er italieneren Pietro Querinis kjente forlis utenfor Røst med i boka, og fornorskningspolitikken gjenspeiler seg både på stedet hovedpersonen bor på og i språket på stedet. Ellers er dette også en roman om mennesker som dels er outsidere og forsøker som best de kan å overleve tidligere «havari» og traumer. Hovedpersonen Yrja har et forhold til en gift mann på stedet, og i tillegg til at hennes tidligere forhold til menn har gått dukken, preges hun også mentalt av den sterke tiltrekninga og den friksjonen som ligger i dette forholdet som hun skjønner må ta slutt en gang.