Forfatterstudiet har allerede hatt et intervju med Andreas Tharaldsen på denne nettsiden, da hans første sakprosaboka ble utgitt. Vi kunne ha sagt oss fornøyde med det, men nei, for nå kommer den første skjønnlitterære utgivelsen, romanen Ultima Thule. Og selvfølelig lurer vi på hvordan arbeidet med den første romanen har vært! Hva er forskjellen på å skrive en sakprosabok og en roman? Ultima Thule er i bokhandel 17. september. Mandag 28. september kl. 18.00 er det lanseringsfest på Folk i Storgata (i Oslo), og for dem som ikke befinner seg i Oslo: Andreas Tharaldsen kommer til Litteraten på Amtmandens i Tromsø 29. oktober.

Du har allerede gitt ut én bok etter at du gikk på Forfatterstudiet, Hvem drepte kelneren, en sakprosabok. Nå kommer din første skjønnlitterære bok, en roman, Ultima Thule, hvordan har arbeidet med denne boken vært, da du gikk på Forfatterstudiet og i tiden etterpå? 

Da jeg søkte meg til Forfatterstudiet i Tromsø i 2022, og kom inn på grunn av en administrativ feil, skrev jeg på det som jeg trodde skulle bli en stor kelnerroman. Heldigvis fikk vi prøve oss på flere sjangre i Tromsø, og derfor var det rom for mange eksperimenter. Ultima Thule var et av disse eksperimentene. Derfor kan en si at romanen ble unnfanget første året i Tromsø, nærmere bestemt på flyplassen, hvor jeg skrev åpningen på det som først var tenkt som en novelle. Den handlet om en mann som prøver å oversette Marx til samisk, men som ikke kan samisk. Sprengbasen Birger, som er en sentral karakter i romanen, ble til i en scenetekst på en annen samling (og glitrende fremført av en medstudent i blackboxen der). Jeg tror det var viktig for mange av oss at Henning Bergvågs hadde et så skarpt og entusiastisk blikk på skriveprosjektene våre det første året. Det ga den nødvendige selvtilliten til å sette i gang med maratonen det er å skrive roman. Det var også Henning som advarte meg mot å debutere med nok en kelnerbok, og som mente at det var mye mer spennende med sprengning av tromsøpalmer og Marx på samisk. Og da jeg søkte meg inn på andreåret i Tromsø, var det det med det som skulle bli Ultima Thule. Hvis Ultima Thule ble unnfanget det første året i Tromsø, var andreåret avgjørende fødselshjelp for romanen. Både de oterholmske og wintervoldske røntgenlesningene har jeg hatt med meg i arbeidet med romanen etterpå. Det at Forfatterstudiet i Tromsø introduserer forfatterstudentene for en cirkumpolar litterær forståelse, bidro til å slå hull på min egen Oslo-boble, og var sånn sett også en forutsetning for at Ultima Thule ble til.

Med tanke på samarbeidet med forlaget, er det stor forskjell på å utgi sakprosa og skjønnlitteratur? Eventuelt hva?

Det er mye gøyere å skrive skjønnlitteratur, nettopp fordi at der kan en lyve så mye en vil, være usaklig også. I arbeidet med sakprosa må alt dokumenteres med kilder, stoffet legges frem på en saklig måte. Det legger noen begrensninger jeg ikke ennå har klart å fri meg fra. Da jeg gikk til forlaget Res Publica med Hvem drepte kelneren? hadde jeg en masse materiale fra research, en prosjektbeskrivelse og et første kapittel, så fikk jeg en redaktør og fullførte boka kapittel for kapittel i løpet av et år. Da Ruben Ræder (redaktør i Cappelen Damm) tok kontakt, lignet Ultima Thule mer på en hel bok. Likevel tok det to år, og mye hardt arbeid, før romanen ble det den er i dag. Der den ene prosessen er litt som å flytte tamrein fra vinterbeite til sommerbeite, er den andre som å få hundre ville hester til å trekke vogna den samme retningen. Ellers er ganske mye likt, når det gjelder samarbeidet med redaktøren. En skriver, sender tekst til en redaktør, venter på en utskrift med kommentarer og skriver om igjen. I den prosessen finner en ut av hvilke litterære påfunn som står seg, og hvem som blir offer for delete-tasten.

Har du lyst til å si litt om hva Ultima Thule handler om? 

I Ultima Thule møter vi en mann som forsøker å oversette Marx til samisk. Problemet er bare at han ikke kan samisk. Da han gir opp å oversette selve teksten, forsøker han heller å sprenge seg frem i fjellet etter den. Like sterk som drømmen om revolusjon er tørsten etter Mack pilsner for jeg-et. Dette skaper selvfølgelig også forviklinger, da bryggeriet i Tromsø er lagt ned og det eneste som er å få på markedet er den musserende vinen Aqua Ultima Thule. Og via denne håpløse reisen får leseren heldigvis forlyste seg over den rike bygdekulturen en finner i Øst-Finnmark – pubsjorr, bannskap, motorisert ferdsel, bygderevy, russenorsk, kvensk sisu og mer til.

Forfatterstudiet gratulerer så mye med romanen!