jeg gikk på forfatterstudium I i 2016/2017 og forfatterstudium II i 2017/2018. for dere som begynner på forfatterstudium I i år vil noe være annerledes, men mye vil også være likt slik det var for to år siden. som oss har dere åtte samlinger dette skoleåret, og likt som oss strekker samlingene seg fra torsdag morgen til søndag formiddag. på mitt kull fløy noen opp kvelden i forveien, andre fløy opp torsdag morgen. for de av dere som er bofaste i eller i nærheten av tromsø, er jo ikke flybilletter et tema, men til de som skal bestille reise og overnatting i forbindelse med samling kan jeg si dette: bestill billetter og hotell i god tid, gjerne før studiet starter, i nordlyssesongen (nov – mar) er det dyrere og mange tilreisende – nesten alle overnattingsstedene og flyene fyller seg opp god tid i forveien. i.f.t. overnattingssteder: på mitt kull bodde alle (tilreisende) på mange forskjellige måter: hos bekjente, på hotell, på air bnb, i telt. jeg prøvde alt (air bnb, bekjente, noe som kalles bed and waffles, telt) og endte opp med å bo på hotell (comfort express), mange endte som meg opp med å bo på hotell fordi det er slitsomme dager og deilig å hvile ut. av hoteller var det comfort express og smart hotell som var mest brukt. på smart er det frokost inkludert og litt billigere, på express er det litt mer zen, men en anelse dyrere. hvor enn du ender opp er det i hvert fall fornuftig å bestille i god tid, ellers blir det dyrere enn det allerede er.
samlingene foregår på kunstakademiet i tromsø. det kan være lurt å orientere seg litt før man skal møte opp første gang, ettersom kunstakademiet huser flere forskjellige typer studium: kunst, landskapsarkitektur, forfatter og i den forbindelse finnes det atelierer, tekstilrom med symaskiner, lydstudio med alle nødvendige hjelpemidler og mange andre typer rom inne på akademiet. forfatterstudiet har følgelig et eget rom («forfatterrommet») og det er der mesteparten av tiden tilbringes. man kjenner igjen rommet, det inneholder kun en bokhylle og et stort rundt bord (som alle sitter rundt – her vil det avstedkomme noen tørre vitser om runde bord). kunstakademiet som sådan ligger i et omgjort bryggeri (mack-bygget), som igjen ligger i grønnegata, nesten midt i tromsø by. det er en veldig grei beliggenhet, som man skal være stolte av. UiTs hovedcampus, til forskjell, ligger et lite stykke utenfor byen. mack-bygget/kunstakademiet er veldig fint og nytt (2013) og man deler det som sagt med kunststudentene og landskapsarkitektene. den siste gruppen møtte jeg sjeldnere, men kunststudentene er der hele tiden og føler et visst eierskap til bygget. men de er greie å ha med å gjøre og er kollektivt innstilt, mest av alt kan man hilse ordentlig når man ankommer og være litt kameratslig overfor kunststudentene – fortell hva du jobber med, si fra hvor du skal ut å drikke øl senere; det er lite miljø! forfatterstudentene og kunststudentene har hatt mange fine fester sammen skulle jeg til å si. uansett: man har alltid mye å snakke om, fordi i likhet med kunststudentene som trener på å skape kunst, handler forfatterstudiet ikke om litteraturteori eller litteraturhistorie, men om å trenes i skapende skriving. i likhet med at det er en spesiell forbindelse der faglig sett, vil jeg gjerne si at det opplevdes ekstra givende å snakke med kunststudentene fordi de var i samme båt, men på samme tid ikke helt – det er stort rom for faglig utveksling i mack-bygget.
når man kommer første dag skal man gå ned grønnegata og inn på kunstakademiet (en glassdør over hvor det henger et uanselig UiT-skilt). så tar man av seg skoene og går opp en hvit spindeltrapp. da kommer man til et stort kjøkken med spisesal (vel, spisesal og spisesal). dette er felleskjøkken for alle (deg, lærere, kunststudenter). derfra går du inn en gang og så til venstre og i enden der står det «forfatterstudiet» på døren. innenfor ser du det runde bordet (spar på vitsene om det runde bordet). når noen slår en vits om det runde bordet da vet du at du har kommet rett. til hver samling inviteres det en ny forfatter. de er veldig spennende personer og veldig lærerike å snakke med, så man kan godt gå på biblioteket før samlingen og låne bøkene de har gitt ut. men da du kommer første gang så er det to forfattere der som du vil bli enda bedre kjent med og det er Anne Oterholm og Morten Wintervold. De kommer til være der hver samling, ettersom de er fast ansatt. Så, ja, snakk litt med dem. Med Morten kan du snakke litt om Olav H Hauge, gjerne siter noen linjer fra minnet sånn i forbifarten. Med Anne kan du snakke om hvor utrolig hardt arbeid det er å skrive, men ikke si det på en selvmedlidende måte – mer som at du på et vis ler av smerte når du sier det. Disse to er veldig greie personer.
igjennom året hadde vi besøk av nye forfattere hver samling. disse forfatterne kaltes for gjestelesere, fordi de leste de nyskrevne tekstene forfatterstudentene (vi) hadde sendt inn. de første samlingene var delt inn etter sjanger (bortsett fra den aller første). på forfatterstudium I hadde vi en lyrikk-samling, en novelle-samling osv i løpet av høsten/vinteren. man sendte inn sin tekst og fikk så i retur et kompendium hvor alles tekster sto. forfatterstudiet inviterte gjestelesere (virksomme innenfor den gjeldende sjangeren) som også fikk et slikt kompendium i posten. en dramatiker leste tekstene og var med på tekstverkstedet som gjesteleser under dramatikksamlingen, for eksempel. uansett, underveis i disse innledende samlingene (som utgjorde hoveddelen av førsteåret) fikk man kjenne litt på hvem man var som forfatter såkalt. da jeg gikk førsteåret hadde vi de tre-fire siste samlingene på å jobbe med et selvvalgt prosjektet (fri sjanger) som ble levert inn ved siste samling i mai og ble bedømt i sin helhet (den såkalte ”eksamensinnleveringen”) med grundig tilbakemelding fra Anne og Morten og en tredje sensor. jeg nevner at det blir noen endringer på opplegget før 2018/19-kullet begynner, men helt ulikt dette blir det nok ikke.
samlingene våre fulgte et visst mønster. som nevnt, uka før samling fikk alle et stort papirkompendium i posten. der sto det nyskrevet/bearbeidet tekst fra hver student (ca 10-15 sider). denne leste vi igjennom før samling og tok så med oss i kofferten opp til tromsø. på torsdager, samlingenes første dag, var det som oftest en teoriforelesning. den ble holdt av det som kaltes for gjestelæreren (til forskjell fra gjesteleseren). gjestelærere vi hadde var for eksempel oversettere og litteraturteoretikere og de var invitert for å fortelle om andre deler av litteraturen enn det som foregår i tekstverkstedet (altså når man sitter og leser hverandres tekster og snakker om å skrive). det vi også ofte gjorde første dag av samling var å samles i mindre grupper. hver gruppe fikk tildelt særansvar for noen tekster i kompendiet og pratet detaljert om disse. som oftest var hele fredag, lørdag og søndag satt av til tekstverksted! da satt alle rundt bordet i forfatterrommet (studenter, gjesteleser og Anne og Morten). vi gikk igjennom en tekst fra kompendiet av gangen (altså studentenes innsendte tekster), og hver tekst tok typisk mellom 1 og 1 ½ time. på lørdag spurte Anne om noen ville stå for felles middag og sa at hun hadde en oppskrift på en god linsesuppe som alle studentene hadde laget tidligere år. på søndag gikk vi gjennom de siste tekstene så reiste vi hjem. det blir ikke nødvendigvis likt hver samling og som nevnt skal det gjøres noen endringer fordi forfatterstudiet skal utvides med et tredjeår (f.o.m. høsten 2020). følgelig skal førsteåret og andreåret få en noe annen oppbygning enn hva de har hatt tidligere.
hovedpoenget med forfatterstudiet er uansett tekstverkstedet – at man sender inn tekster som blir lest av etablerte forfattere og ens medstudenter. og hoveddelen av samlingene vil gå ut på dette også for dere som begynner i år. tekstverkstedet: alle sammen sitter rundt det runde bordet og Anne styrer benevolent ordet mens gruppen, gjesteleseren og alle andre som vil si noe får sagt sitt om den gjeldende teksten. som sagt brukte vi mesteparten av fredag, lørdag og søndag på dette, hvor hver tekstgjennomgang i snitt tar litt over en time. vi gikk som oftest gjennom to-tre tekster før lunsj og to-tre etter lunsj på fredag og lørdag, og deretter to-tre tekster på søndag (med avreise ved lunsjtider).
tekstverkstedet var veldig nervepirrende og det opplevdes litt overveldende, både å gi kritikk og få den. noen synes det var verre å gi enn å få kritikk (vel, kritikk og kritikk: sin lesning av en tekst). for meg var det verst å få kritikk, jeg sov nesten ikke etter å ha hatt gjennomgang. dette endret seg ikke på de to årene; jo mer ros jeg fikk, desto mindre sov jeg (!). uansett, måten dette som oftest fungerte på var at forfatteren av den aktuelle teksten leste et lite utdrag fra teksten sin, så sa den lille gruppa noe (som hadde særansvar for teksten) og så sa gjesteleseren noe, deretter ble det åpnet opp for at alle kunne si noe (den første samlingen var ikke dette systemet helt på plass ennå). så regelen var at den som hadde gjennomgang av sin tekst selv ikke skulle si noe før til slutt. når det er din tekst og du sitter der er det bare å notere det folk sier med et smil. hvis du får hard medfart, og det er en grei regel, så ikke gå i forsvar, bare smil i vei og tenk inni deg hvordan du skal brenne alle broer til denne personen for all fremtid. videre vil jeg si at du skal skrive ned det folk mener du må jobbe med, men også den rosen du får. det er veldig viktig, selv om det kan virke sekundært kontra å notere alle perspektivbruddene de første gangene. når jeg ser tilbake på det nå, skrev jeg ikke ned noe ros jeg fikk det første året. men det kan også være at jeg ikke fikk noe ros det første året. det er ikke usannsynlig. på lyrikksamlingen på førsteåret hadde vi øyvind berg som gjesteleser. da vi gikk igjennom min tekst så han på meg og sa «nei, erling, dette er i hvert fall ikke dikt», så lo han! haha, så det var ikke så ille og øyvind berg ser jeg veldig opp til (og hvis jeg kjenner ham rett var ikke dette nødvendigvis problematisk), men noen ganger har gjesteleserne tatt rennafart og trådd til uten silkehansker, så vær forberedt på at det er forskjellige måter å lese på og at gjesteleserne har det som sin profesjon å skrive – da må man erkjenne at de kan veldig mye som man selv ikke kan. men samtidig er det veldig profesjonelt og det er ikke som for eksempel forfatterskolen i københavn hvor jeg har hørt at det er et mål at alle skal bare gråte seg gjennom det første året, eller var det skrivekunstakademiet (?).
selv om det er et samlingsbasert studium tar det (minst) like mye tid som et vanlig studieløp. etter to år har jeg forstått hvorfor Anne sa til oss ganske tidlig at dette er den beste muligheten man kommer til å få til å skrive og ha fast inntekt (studielån) på kanskje veldig lang tid. hvis man ikke har skrevet som jobb før tillegger man muligvis ikke dette noe særlig vekt. men nå som jeg akkurat er ferdig med to år og har gjort nettopp dette (skrevet) i disse årene er det overveldende å skulle forsøke å både skrive og jobbe og fortsette å være et mellomgreit menneske. oppfordringen som Anne kom med kan jeg om ikke annet løfte frem igjen ved denne anledningen og videreformidle på en antydende måte.
jeg er glad for at jeg tok Anne opp på dette med å skrive så mye som mulig fordi jeg hadde de to mest lærerike årene jeg har hatt ved noe utdanningssted. hvis det du vil gjøre er å skrive, er det å være på tekstverksted med så mange av de beste forfatterne i norden en gave, ja, nesten for godt til å være sant. selv om jeg er glad for at jeg tok henne opp på det (det betyr ikke nødvendigvis å slutte i jobben (de fleste gjorde ikke det)), kommer det mange forskjellige typer mennesker til dette studiet. de tilpasningene man gjør må passe til de forskjellige måtene man liker å jobbe på og de erfaringene man gjør seg underveis. uansett, poenget er at man skriver.
hvis du vil ha et vennlig råd kan du godt sende meg en epost: erlingvaaler(at)gmail.com
