Om du lurer på om du skal gå et år på et forfatterstudium, kikk gjerne gjennom nettsiden til Forfatterstudiet i Tromsø! Studiet er samlingsbasert med 8 samlinger i løpet av et år og gir 60 studiepoeng. Om du har bladd deg gjennom nettsiden (forfatterstudietitromso.no) og fremdeles ikke har fått svar på det du lurer på, send en epost til anne.oterholm@uit.no (faglig ansvarlig for studiet) eller til merete.e.blickfeldt@uit.no (førstekonsulent), og så prøver vi å svare!
Dikter og forfatterstudent Irene Larsen, kjørte den danske forfatter og gjestelæreren Merete Pryds Helle til Kvaløya for å vise fram de vakre fjellene og det nydelige mørketidslyset.
Den danske forfatteren Merete Pryds Helle var gjesteleser på Forfatterstudiets samling i januar 2018. Jorunn Solli og Nina Svenne fikk gleden av å lage dette intervjuet med henne.
Pryds Helle debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1990. Hennes forfatterskap er preget av språklige eksperimenter og stor stilsikkerhet. Det folkelige gjennombrudd kom med hennes roman Folkets skønhed fra 2016.
Jorunn & Nina: Du har utdannelse både fra forfatterskole og fra litteraturvitenskap på universitetet. Hvilken av utdannelsene føler du har vært mest nyttig for deg i din forfatterkarriere?
Merete: Helt klart Forfatterskolen. Universitetsstudiet krævede et teoretisk mindset jeg slet ikke har.
J&N: Hvorfor har du valgt å jobbe med så mange forskjellige litterære sjangere, ulike uttrykk og med litteratur for forskjellige digitale plattformer?
Merete: For mig er det indholdet og fortællingen, der er vigtig; og jeg synes det er spændende hvilke udfordringer de forskellige former giver fortællingen og hvad der kommer ud af dem. I en sms-fortælling skal man være vildt kortfattet; i hyperlinkfortællingen skal man virkelig holde tungen lige i munden.
J&N: Hvilke fordeler og ulemper har du erfart med å benytte så mange forskjellige former for litteratur?
Merete: Hver form har sin fordel og ulempe og kunsten er at kunne gennemskue dem og bruge dem.
J&N: Hva driver deg til å starte et nytt og annerledes skriveprosjekt?
Merete: Nysgerrighed tror jeg, rastløshed, en trang til at komme videre.
J&N: Du har også skrevet bøker sammen med andre. Hva er dine beste og dine verste erfaringer fra å samarbeide om å skape litteratur?
Merete: Jeg skrev bøger med min exmand. Vi havde mange gode og spændende samtaler omkring dem før; men det var mest mig der skrev og det kunne være frustrerende og gå og vente på ham.
Med de illustrerede bøger er det anderledes; der synes jeg at fortællingen altid bliver så beriget af illustratorens visuelle fantasi.
J&N: Du har også skrevet kriminalromaner. Er også dette en del av din eksperimenterende praksis?
Merete: Ja det kan man godt sige; det handler om at undersøge hvad et plot er og hvordan man kan skrive spændeing frem i en tekst.
J&N: Hvorfor valgte du/dere å skrive krim under pseudonym?
Merete: Fordi vi havde så lange navne og det var sjovt at digte en forfatter frem også; Liv Mørk havde egen fb side og alt muligt; og når man skriver sammen kommer der på en måde en tredje stemme frem som hverken tilhører den ene eller den anden.
J&N: Har du skrevet andre bøker under pseudonym?
Merete: Ja en novelle hvor jeg skriver om min skilsmisse. Jeg sendte den til en konkurrence men den vandt ikke og nu ligger den og jeg ved ikke rigtig hvad jeg skal gøre med den!
J&N: (Spørsmål om Folkets skønhed) På poetikkforedraget ditt i Tromsø sa du noe sånt som at «autofiksjon er ikke sann, den ligner virkeligheten, men er fiksjon».
Merete: Jeg ved ikke om jeg vil sige sådan generelt; det er jo forskelligt fra person til person. Jeg synes autofiktion er et underligt begreb. Forfattere har altid skrevet ud fra deres eget liv og egne erfaringer, det er jo det, der er vores materiale.
J&N: Har din roman Folkets skønhed fra 2016, som er en fiktiv slektskrønike bygget på din egen families fortellinger, skapt debatt i Danmark angående forholdet mellom fiksjon og sannhet på lignende måte som f.eks. Vigdis Hjorts Arv og miljø har gjort i Norge?
Merete: Nej; jeg tror måske også at min roman i tydeligere grad er fiktion. Og det er den; jeg forstår dybest set ikke trangen til sandhed. Hvad er sandhed? Den tror jeg ikke findes; der vil altid være forskellige synsvinkler og erindringsforskydninger og digtning, bedrag og selvbedrag. Alt det er romanens grundstof og derfor romanen kan være sand; men påstanden om at den er virkelig, er forkert.
J&N: Hva er det som gjør din roman, Folkets skønhed, aktuell i dag?
Merete: At den handler om hvem vi er og hvordan vi er blevet det vi er; man kan sige at den er en slags mentalhistorie der viser, hvad historien betyder for de individer, der lever den.
J&N: Har romanen skapt noen form for debatt?
Merete: Jeg tror der er mange der føler, at de forstår deres egne familiemedlemmer bedre gennem romanen og jeg ved den har ført til mange samtaler mellem generationer; det synes jeg er meget mere spændende end debat.
J&N: Hvorfor ville du skrive en episk roman?
Merete: Fordi jeg elsker at læse episke romaner
J&N: Hva er din erfaring med å skrive episk i forhold til de andre måtene du har skrevet på tidligere?
Merete: Jeg har nu tit skrevet episk også. Men her er den mere stram, det er rigtigt. Jeg synes ganske simpelt det er sjovt med det flow.
J&N: Har du likevel, tross at du har skrevet litteratur på så mange forskjellige måter, funnet frem til noen personlige «regler» som du har kunnet bruke på tvers av alle former og genere?
Merete: Sætningen. Hver sætning skal være klar og interessant.
J&N: Du er en av de tre skandinaviske forfatterne som skal være med på Forlaget Oktobers prosjekt som går ut på å skrive en roman over et Henrik Ibsens stykker.
Hvilket forhold har du til Ibsens forfatterskap fra før?
Merete: Kun et almindeligt skolekendskab. Lige nu læser jeg en masse og det er meget spændende at trænge længere ind i.
J&N: Er det noe Ibsen-verk du har et spesielt forhold til?
Merete: Dukkehjemmet; fordi jeg genkender så meget fra mit eget liv.
J&N: Kan du røpe noe om hvordan du har tenkt å angripe oppdraget fra Rosinante/Oktober?
Merete: Hm; jeg kan måske sige at hvor dramaet udspiller sig i nuet kan romanen gribe over længere tidsstræk, og det vil jeg gøre.
J&N: Bortsett fra din egen suksess med romanen Folkets skønhed fra 2016; hva er det mest spennende som skjer på den danske litteraturscenen, ifølge din mening?
Merete: Alle de små forlag der skyder op med spændende anderledes udgivelser; det er ligesom en hel underskov.
J&N: Har du noen tips til litteratur hvor du mener det skrives riktig godt om sex, eller hvor sex fungerer godt som en del av helheten i en bok?
3. november 2017 vedtok styret ved Det kunstfaglige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet en revisjon av Forfatterstudiet. Allerede høsten 2018 iverksettes en prøveordning som innebærer at Forfatterstudiet utvides fra to til tre årsstudier. Det reviderte Forfatterstudium 1 har søknadsfrist 1. mars 2018. I studieåret 2019/2020 følger så det reviderte Forfatterstudium 2, og i 2020/2021 gjennomføres for første gang Forfatterstudium 3 parallelt med Forfatterstudium 1. UiT vil da være det eneste undervisningsstedet i Norden som tilbyr muligheten for tre årsstudier på et skjønnlitterært forfatterstudium.
Forfatterstudiet ved UiT skiller seg fra de andre forfatterstudiene i Norge gjennom sin samlingsbaserte modell, krav til deltakelse og fokus på studentenes selvvalgte prosjekt. Dette vil ikke forandre seg etter revisjonen. Forfatterutdanningene i Norden har en historie som strekker seg tilbake til 1980-tallet. Forelegget for den nordiske forfatterutdanningen er creative writing-program som oppsto på vestlige universiteter på 1900-tallet, fremfor alt i USA, hvor universitetene tilbyr fullverdige studieforløp (bachelor + master). Den nye modellen med tre årsstudier vi nå skal prøve ut ved UiT tar utgangspunkt i dagens situasjon i undervisningsrommet. Endringene vil legge til rette for at det kan avsettes mer tid til utforskning og arbeid med ulike litterære sjangere det første året. I det 2. og 3. året vil fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis styrkes betraktelig. De tre årene bygger på hverandre, men er innrettet slik at studenten skal kunne få et stort læringsutbytte enten hun/han går ett, to eller tre år.
Dagens undervisningsmetoder med fokus på skriveverkstedet, tekstsamtaler og stor tekstproduksjon videreføres. Det vil fortsatt bli invitert gjestelesere til skriveverkstedene som representerer ulike litteratursyn og lesepraksiser. Rent faglig legges det opp til at studentene på 1. og 3. år skal kunne dra nytte av hverandre, både i enkelte felles tekstgjennomganger og i arbeid med verksgjennomganger og i poetikkseminarer. Forfatterstudium 1 og 2 vil ta opp 15 studenter, forfatterstudium 3 vil i prøveperioden ta opp 8. Hvert enkelt år vil gi 60 studiepoeng. Opptakskrav og nye beskrivelser av Forfatterstudium 1, 2 og 3 er også lagt ut på Forfatterstudiets nettside. Klikk på STUDIET i menyen for å få opp Forfatterstudium 1, Forfatterstudium 2 og Forfatterstudium 3.
På nettsiden til Forfatterstudiet ønsker vi å presentere studenter (tidligere eller nåværende) som kommer med sine første bokutgivelser. For noen få uker siden debuterte Runa Fjellanger med romanen På motorveiene. Nå kommer Thomas Espevik med sin førsteroman: Hva ville Johannes gjort? Romanen til Thomas er allerede i bokhandlene, men selve lanseringen og festen finner sted på Dansens hus i Oslo, tirsdag 26. september klokka 1900. Dette blir også et av høstens høydepunkter!
Anne Oterholm
Intervju med Thomas Espevik :
Hvordan har arbeidet med boka vært? (fra starten av?)
Det hele startet vel som mange andre bøker – som en samling tekster som etter hvert utviklet seg til å bli et prosjekt, og deretter en bok. Noen av tekstene skrev jeg allerede før jeg begynte på Forfatterstudiet, men i løpet av de to årene i Tromsø fant jeg stadig mer ut av både form og retning, og plutselig hadde kortprosa-tekstene blitt til en liten roman. Men du, kjære forfatterstudienettside, lurte jo på hvordan arbeidet med boken har vært! Vel, det har vært slitsomt, givende, tungt, lett, meningsløst og meningsfullt!
Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)
Nils-Øivind Haagensen i Flamme Forlag tok kontakt med meg mot slutten av sommeren i fjor, etter at jeg hadde skrevet et par tekster til forlagets blogg. Har du noe mer, lurte han på. Og det hadde jeg jo, jeg hadde cirka 60 sider som jeg sendte over til ham. En måned senere ville Nils-Øivind ta en kopp kaffe med meg. Jeg krysset fingrene for at han ikke var en psykopat som skulle dumpe meg face to face, og det var han heldigvis ikke. Han mente at tekstene hadde noe for seg, at prosjektet var verdt å jobbe videre med, kanskje det blir bok neste høst, sa han, uten å love noe mer enn at han skulle lese det jeg skrev. Vi satte en frist (en måned eller to), jeg skulle skrive mer. Jeg skrev mer, sendte tekstene til Nils-Øivind, fikk tilbakemelding om at jeg hadde jobbet godt, og sånn fortsatte det, med nye frister, nye leveringer, nye lesninger, helt til det i april plutselig lå en kontrakt foran meg. Jeg signerte, selvfølgelig, uten å lese et eneste ord av kontrakten før jeg var hjemme igjen. Heldigvis var det en helt streit normalkontrakt!
Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet har du tatt med deg i boktilblivelsesprosessen?
De to årene i Tromsø var helt avgjørende for at jeg nå kan holde min egen bok i hendene. På Forfatterstudiet fikk jeg diskutert, problematisert og bekreftet tekstene jeg skrev. Samtidig fikk jeg mulighet til å gå langt inn i mine medstudenters skriveprosjekter, noe som uten tvil var med på å gjøre meg til en mer skjerpet leser.
På nettsiden til Forfatterstudiet ønsker vi å presentere studenter (tidligere eller nåværende) som kommer med sine første bokutgivelser. For noen år siden intervjuet Kristine Oseth Gustavsen Eirin Gundersen da hennes debutsamling var klar. Vi gjenbruker nå spørsmålene til Kristine. Den første forfatterdebutanten i høst er Runa Fjellanger, som kommer med romanen På motorveiene. Romanen er allerede i bokhandlene, men selve lanseringen og festen finner sted på Internasjonalen på Youngstorget (Oslo), 28. august klokka 1930 til 23.30. Hvorfor ikke komme å høre på? Jeg skal! Jeg gleder meg! Gratulerer med bok, Runa!!
Anne Oterholm
Intervju med Runa Fjellanger:
Hvordan har arbeidet med boka vært? (fra starten av?)
Da jeg begynte på forfatterstudiet var jeg overbevist om at jeg skulle skrive dikt. Heldigvis var Bjarte Breiteig gjestelærer på andre samling og ga oss denne novelleoppgaven:
Se for deg et bilde. Gjerne et fotografi, gjerne noe du har et personlig forhold til, gjerne noe fra fotoalbummet hjemme. Beskriv dette bildet, uten å gå for mye ut av dette ene øyeblikket. Vær presis sånn at leseren din kan se bildet for seg. Du kan også gå inn i øyeblikket, sanse, beskrive lukter, lyder, kanskje tanker.
Etter en stund går du likevel ut av dette øyeblikket. Skriv hva som skjer før, eller hva som skjer etter. La det utvikle seg til en fortelling.
Et bilde fra barndommen ble en tekst om en helt annen jente, teksten klarte ikke helt å bli en novelle, jenta fikk et navn, hun ble voksen også, sånn fortsatte det. Jeg visste ikke hvor det skulle før helt på slutten, jeg bare setter meg ned og skriver og ser hva det blir.
Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)
Etter at vi hadde gitt ut førsteårsantologien vår «Vekster», fikk jeg en epost fra Øyvind Ellenes på Oktober. Selvfølgelig er det i utgangspunktet superstas at noen tar kontakt, men spesielt satt jeg pris på at han skrev dette: «Og det er viktig, synes jeg, å vente med å sende til man selv er helt klar (ikke kun fordi noen viser interesse). Men når tiden er rett for deg – om det skulle være om en måned, et år eller tre år – håper jeg du vil vurdere å sende til meg.» Litt over et år seinere, etter andreåret på forfatterstudiet, sendte jeg de 69 sidene manuset hadde vokst seg til. Så diskuterte vi teksten, så skreiv jeg, så diskuterte vi teksten, så skreiv jeg, så diskuterte vi teksten, så skreiv jeg, og så videre. Man må jobbe med noen som forstår teksten din og er villig til å la det ta litt tid. Jeg trenger tilbakemelding og deadlines for å skrive, jeg skriver mest og best når jeg skjønner at jeg egentlig har mye mindre tid enn det som er nødvendig. Det er en strategi som funker bra når jeg skriver skjønnlitterært, men jeg anbefaler ingen (andre) å teste det i akademia.
Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet har du tatt med deg i boktilblivelsesprosessen?
Så mye! Forfatterstudiet var helt avgjørende for at det blei en bok. Å diskutere hverandres tekster så kritisk og så velvillig, å lære seg å motta både slakt og ros, å bli en bedre leser, å få teksten sin skikkelig pirket i. Ikke minst var det på forfatterstudiet jeg lærte å være ærlig om at det var forfatter jeg ville bli. Det er en helt spesiell mulighet, du får studielån for å skrive og du får en utrolig bra gjeng å diskutere tekstene dine med som etter hvert kjenner dem nesten like godt som du gjør. Det innebærer at man i blant blir lei av hverandres tekster og at man kan krangle litt om hvor en annens tekst skal, men det innebærer også at du får se en tekst løsne, virkelig bare løse seg fra en samling til en annen. Jeg tror man blir en mye bedre leser av å gå på forfatterstudiet. Det er bra både når du leser andres tekster, og når du leser dine egne. Du får noen verktøy som gjør at du lettere ser hva som funker og ikke funker, og ikke minst hvorfor.
Studentene ved Forfatterstudiet i Tromsø inviterer til lansering av antologien Brygg den 20. mai klokka 21.00 i Teaterkafeen på Hålogaland Teater. I Oslo feires utgivelsen en uke senere på Dansens Hus lørdag 27. mai klokka 19.00.
Antologien består av tekster i arbeid; poesi, prosa og dramatikk, skrevet av de fjorten studentene som utgjør årets kull. På de to arrangementene vil Forfatterstudentene lese selvvalgt tekst fra antologien eller fra andre prosjekter. Det blir også mulighet for å ta med seg antologien hjem.
Studentene som bidrar i årets antologi, er:
Mari Andreassen, Hanna Nordlien Berg, Anna Strømstad Albrigtsen, Nina Svenne, Cecilie Wold Andersen, Ina Charlotte Fjellhøy, Elisabeth Mathisen, Unni Gjertsen, Sindre Camilo Lode, Jøran Mathisen, Martin Svedman, Karoline Sætre, Erling Vaaler, Nat Bloch Gregersen
Antologiredaksjonen har bestått av: Hanna Nordlien Berg, Anna Strømstad Albrigtsen, Nina Svenne og Unni Gjertsen. Den grafiske utformingen har Erik Månsson (http//erikmansson.co/) stått for.
Forfatterstudiet i Tromsø er et samlingsbasert studie i skjønnlitterær skriving ved Kunstakademiet i Tromsø. I løpet av det første året får studentene prøve seg innen ulike litterære sjangre, i tillegg til å jobbe med et selvvalgt skriveprosjekt. Studentene har muligheten til å søke seg videre til år to, der de kan vie all tiden til et eget skjønnlitterært prosjekt. Lærere på studiet er Anne Oterholm og Morten Wintervold, i tillegg til gjestelærere i tekstarbeid og litteraturteori.
Vi håper så mange som mulig kommer og feirer antologien med oss!
For mer informasjon om antologien, kontakt: Ina Charlotte Fjellhøy (inafjell@gmail.com+47 916 07 457) eller Karoline Sætre (superduperkaroline@yahoo.com +47 924 32 708)
Forfatterstudiet i Tromsø med oppstart høsten 2017 har søknadsfrist 1. mars! Universitetet i Tromsø tilbyr studieåret 2017-2018 sitt forfatterstudium 2. Dette studiet retter seg først og fremst mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium eller har påbegynt et større skriveprosjekt og ønsker å videreutvikle skrivingen sin. Mer informasjon om innholdet og organiseringen av studiet finner en her på forfatterstudiets nettside. Lenken til søknadskjemaet ligger under Kontakt og under Forfatterstudium 2 Forfatterstudiet i Tromsø er samlingsbasert og samlingen er i studieåret 2017-2018 lagt til følgene datoer:
8-13. august (samles tirsdag kveld, avreise søndag morgen) NB: Samling på Hamarøy, Hamsunsenteret
5.-8. oktober (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, går parallelt med Ordkalotten)
16.-19. november (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
10.-14. januar (onsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
1.-4. mars (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
5.-8 april (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, uka etter påske)
24.-27 mai (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
Forfatterstudiet og Forfattersentrum inviterer til open forelesing med ein av våre ypparste dramatikarar, på Driv torsdag. Maria Tryti Vennerød (f. 1978) har vore fulltidsdramatikar sidan 2001. Ho har hatt tekstar oppført på m.a. Det Norske Teatret, Blackbox teater, Schaubühne i Berlin, Theatre for the New City i New York, ogNasjonalteatret i Budapest. Høsten 2014 blei stykket Nasjonal Prøve lese på La Colinne i Paris.
Ho har vunne fleire prisar, og blei i 2012 nominert til Heddaprisen for scenebloggprosjektetIkkje direkte råka. I 2013 bidrog ho til storsatsingaBibelenpå Det Norske Teatret, og i 2016 var ho bidragsytar til storproduksjon Andre verdskrigen – natt i verda som einaste norske dramatikar saman med verdskjende dramatikarar som David Greig og Lukas Bärfuss.
Scenetekstane hennar er også tilgjengeleg i bokform
Poetikkseminaret er ei forelesingsrekke der gjestelærarar på Forfatterstudiet reflekterer rundt eigen skrivepraksis i ei uformell setting. Poetikkseminaret er gratis og opent for alle.
Litteraten er støtta av Tromsø kommune, Fritt ord og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.
Forfatterstudiet og Forfattersentrum inviterer til åpent poetikkseminar med Øyvind Berg fredag 4. november kl. 19.00 på Studentsamfunnet Driv. Når Øyvind Berg adresserer temaet Hva er poesi?, er det verdt å lytte. Berg skriver lekne dikt, krasse dikt, ømme dikt, fandenivoldske dikt, politiske dikt, glade dikt, triste dikt, kjærlighetsdikt, skråsikre dikt, undrende dikt. Fra debuten med diktsamlingen Retninger i 1982, har har han vist seg som en litterært skolert og samtidig tradisjonsutfordrende dikter. Bergs siste bok, Offentlig ømhet (2016) inneholder utvalgte dikt fra Bergs femten samlinger, utgitt i årene 1982–2014, sammen med poetens etterord. Berg har også utgitt gjendiktninger og essays. Fra 1986 til oppløsningen i 2011 var han et markant medlem av teatergruppen Baktruppen, hvor han både var skuespiller og dramatiker. Han har vunnet flere priser både for sitt virke som forfatter, oversetter og scenekunstner.
Poetikkseminar er åpne forelesninger hvor Forfatterstudiets gjestelærere reflekterer rundt egen skrivepraksis i en uformell kafésetting. Disse arrangementene byr på mye gull for den litterturinteresserte. Ved å bruke Driv som fast arena fremover, håper vi at også flere studenter skal få øynene opp for tilbudet, sier Johannes Utstøl Johannessen, avdelingsleder i Norsk Forfattersentrum Nord-Norge.
Poetikkseminaret er gratis og åpent for alle.
Litteraten arrangeres med støtte fra Tromsø kommune, Fritt ord og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.
Tidligere forfatterstudent Kristin Bjørn debuterte i vår med novellesamlinga Sant nok på Gyldendal. Fra før er hun kjent som uredd dramaturg og instruktør. Hun jobber som daglig leder i Ferske scener, som har gjort mye for samtidsdramatikken i Tromsø. Vi har bedt henne skrive om veien frem til ferdig bok, samt reflektere omkring forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur i bokform.
Foto: Julie Pike
KRISTIN: Jeg begynte å skrive noveller da jeg gikk på forfatterstudiet i 2004/2005. Før det hadde jeg skrevet for scenen. Tilbakemeldingene på novellene var gode, og planen var å sende dem til et forlag i løpet av et års tid. Sånn ble det jo ikke. Novellene føltes mer og mer uferdige etter som jeg jobbet med dem. Jeg jobbet med dem med ujevne mellomrom fram til 2012, begynte på noen nye, skrev om, – og la det alltid bort igjen. I hele denne perioden jobbet jeg mye med tekst og regi for teater, så det var jo ikke sånn at jeg ikke skrev, men novelleprosjektet ble etter hvert noe jeg puslet med i ferier og bare for min egen del.
Men så, i 2012, flyttet min venn og kollega Tale Næss til Tromsø og dro i gang en skrivegruppe med meg og to andre tidligere forfatterstudenter: Maja Bohne Johnsen og Rebekka Brox Liabø. Det ble avgjørende for meg. De har vært ypperlige lesere, kritiske og begeistrede, alt etter som. Ikke minst satte de knallharde deadlines. Det er jeg nok ganske avhengig av etter tretti år med teaterjobbing.
Høsten 2014 sendte jeg inn tre noveller til en novellekonkurranse i Gyldendal, og i januar 2015 tok forlaget kontakt med meg og ba meg sende mer. Etter det gikk det fort. Forlaget ville opprinnelig ha boka ut høsten 2015, men det rakk jeg ikke. Nesten halvparten av boka ble skrevet det siste året.
Den åpenbare forskjellen på teatertekst og skjønnlitteratur er at alt skal sies av noen på teatret. I en skjønnlitterær tekst kan forfatterens refleksjoner og analyser være med uten at det framstår som noe et konkret menneske sier. I det øyeblikk noen sier noe på en scene, lurer man som publikum automatisk på hva karakteren som snakker vil med å si det. Alt blir sagt av noen og til noen.Jeg opplever at fortellingen er viktigere i skjønnlitteratur enn på scenen. I en bok kan man skrive at himmelen er blå eller at Frida har nye sko uten at leseren lurer på hva fortellerstemmen vil oppnå.
På scenen kan spenning skapes på annet vis enn gjennom språk og fortelling. Det gjør en enorm forskjell at publikum er inne i et konkret og tredimensjonalt rom sammen med aktørene og teksten. Spenning og mening skapes gjennom måten objekter eller mennesker plasserer seg og beveger seg i rommet. I skjønnlitteratur deler forfatter og leser et fiktivt univers. De vet jo egentlig ikke hvordan dette universet ser ut i den andres hode, men hvis det er en god leseopplevelse oppleves det som et felles univers.
Forfatterstemmen er mektigere i skjønnlitteratur enn i sceneteksten. I scenekunsten er det fortolkningsprosessen som avgjør hvordan fortellerstemmen kommer over til publikum.
Denne mektige fortellerstemmen i skjønnlitteraturen fascinerer meg. Men jeg bruker på et vis teatermetoder uansett hva jeg skriver. Når jeg skriver skjønnlitterært, går jeg inn i et utsagnspunkt eller ”rolle” som gjør det mulig for meg å innta en slik mektig posisjon overfor leserne. Det er ikke meg som mennesket Kristin Bjørn som snakker gjennom teksten, jeg går bevisst inn i ulike fortellerstemmer. Det er en tankelek og det er jeg som styrer den, og ingen andre enn jeg og leseren er involvert i spillet. Det er et skikkelig kick når det fungerer.
Jeg skriver noveller fordi jeg liker kravene sjangeren setter til meg. Jeg inspireres av å få klare grenser, og så pushe dem. Valget av noveller, har også mye å gjøre med måten jeg har skrevet disse tekstene på: Veldig lite har vært planlagt på forhånd. Jeg begynner uten å ane hvor jeg skal. Både fortelling og struktur kommer etter hvert. Siden jeg jobber fulltid med teater, tror jeg ikke jeg ville ha mulighet til å holde styr på et romanprosjekt på denne måten. Det går fort å lese gjennom en halvferdig novelle, for så å plukke opp tråden eller skrive alt på nytt. Det lar seg gjøre selv om det er et halvt år siden sist. Det samme ville neppe være mulig med en roman. Det tror jeg krever mer sammenhengende konsentrasjon.
Årene på Forfatterstudiet lærte meg det grunnleggende om å skrive skjønnlitterært, spesielt noveller. Tror ikke jeg ville prøvd på det ellers. Det viktigste med å gå der var å skrive mye på forholdsvis kort tid, og få tilbakemelding på alt. En luksuriøs posisjon som jeg lærte mye av.
Møtet med forlaget har vært veldig positivt. Møtte mange begeistrede lesere der. I motsetning har mottakelsen i pressen vært veldig forskjellig: Fra panegyrisk i P2 til slakt i Bergens Tidende. Anmelderne trekker fram helt forskjellige ting som styrken ved tekstene. De har forskjellige favoritter, og det tolker jeg positivt. Jeg er uansett takknemlig for at jeg er blitt lest og fått såpass mange anmeldelser. Det er virkelig ingen selvfølge.
