All Posts Tagged “debutbok”

Lars Lillehagen, student ved forfatterstudiet i Tromsø debuterer med diktsamlingen: På klare netter ser vi opp

·

På nettsiden til forfatterstudiet pleier vi å lage intervjuer når tidligere forfatterstudenter kommer med sin første bok (som typisk skjer etter forfatterstudiet) Nå kommer Lars Lillehagen med bok mens han går på forfatterstudium 2, en bok han ikke har jobbet med mens han har gått på forfatterstudiet. Forfatterstudiet syns likevel det er  veldig hyggelig at Lars har takket ja til et lite intervju med nettsiden vår i anledning utgivelsen av denne boka. Det betyr naturligvis at det vil komme en forespørsel om et nytt intervju når den andre boka (den første boka etter forfatterstudiet) en gang kommer. Lars Lillehagen sin bok skal være i bokhandelen fra 1. okotober, det er boklansering i Oslo torsdag 30. oktober på Bortenfor (Brenneriveien 7)

Vil du si litt om debutboken din og arbeidet med den?

Jeg hadde kreft og lot meg ryste. Boken er en bearbeidelse, og en hyllest til de som har slått armene om meg.

Først var skrivingen et forsøk på å forstå situasjonen. Da majonestuben var tom, lagde jeg et system og fulgte dette– da ble det et prosjekt jeg turte å sende inn. Med forlegger i ryggen ble det bok.

Hvordan har samarbeidet med forlaget vært?

Tiden tok meg umiddelbart inn i varmen. Redaktøren min, Thea Sundstedt Baugstø, er utrolig god til å lese fra et annet sted, samtidig som jeg synes vi er ganske sympatico. Dette har gjort samarbeidet utrolig stimulerende. Jeg har blitt holdt i hånden gjennom alle viktige valg og, dessuten, lyttet til.

Hva tenker du om å gå på et forfatterstudium (et slags påbygg) etter at du har debutert skjønnlitterært?

Siden skriving for meg er ganske hemmelig, har det vært utfordrende å oppsøke skrivefellesskap. Man tenker jo ofte at man er ræva når man får avslag her og der. Det er lett å miste motet.

Man kan godt være ræva på skriveskole og, men der er man omgitt av folk som elsker litteratur, som velvillig, og med voldsom interesse, dykker ned i hverandres uferdige tekster med åpne øyne. Diskusjonen rundt en enkeltsetning, troen på tekstens magiske egenskaper; det får man ikke overalt.

Og er det noe annet du har lyst til å si, så sier du det!

Jeg vil bare si takk til Tiden for at de vil gi ut denne boken, og til forfatterstudiet for at dere ville ha meg med på laget.

Forfatterstudiet gratulerer så mye med bok!

 

Frida Fliflet kommer med sin første bok etter å ha gått på forfatterstudiet i Tromsø. Det dreier seg om novellesamlingen: Kan eg sjå på

·

Frida Fliflet kommer i høst med novellesamlingen Kan eg sjå på! Boken vil være å finne i bokhandelen allerede fra 22. august, og det blir  lanseringsfest 3. september klokka 1900 på Kafé Hærverk i Oslo, og alle er hjertelig velkomne! Ikke minst har forfatterstudiet fått lov til å gjøre et lite intervju med Frida i anledning boka, så nå kan alle som ønsker det lese om bokens tilblivelse og glede seg til den kommer!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Eg har alltid elska å lesa og skriva korte historier, og kjent meg heime i det tekstformatet. Eg er veldig utålmodig, så tanken på å skulle skriva ein episk mursteinsroman har aldri frista. Ironisk nok har eg likevel sysla med eit romanprosjekt dei siste tre-fire åra, men stadig datt det ned andre presserande idear, tankar og scener i hovudet som eg trengte å skriva ned og skriva meg gjennom for å utforska. Mange av desse har blitt til novellene som no utgjer boka. Mange har ikkje blitt med. Kanskje dei får bein å gå på i framtida.

Å skriva ved sidan av fulltidsjobb i ei avis har vore tidvis umogleg, for eg får liksom aldri nok rom i hjernen til å tenka. Eg har brukt mange helger, netter og feriedagar, før eg tok ein lang permisjon i fjor haust.

Den eldste novella, tittelnovella ’Kan eg sjå på’, var i utgangspunktet ein scenetekst frå dramatikksamlinga me hadde i Tromsø. Det var kanskje den samlinga eg frykta mest, men teksten rann ut av meg rett før deadline, eg trur eg skreiv han på eit par timar. Eg har ikkje klart å sleppa han etterpå, så det var veldig kjekt å få gi han nytt liv i novelleformatet.

Fleire av dei andre novellene har blitt fødde gjennom låtlytting, for eksempel opningsnovella ’Verdas minste fugl’, eller den nest siste, ’Over kanten’. Eg har fletta inn ein del songfragment i boka, for dei som tar referansane. Å unngå å ha med noko musikk ville krevd mykje disiplin. Eg laga like godt ei speleliste med låtane, ho finst her: https://open.spotify.com/playlist/1JY4jXYaWt4XCBxzWZVUI3?si=d47c7435572941a8

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Eg var heldig nok til at forlaget mitt, Samlaget, tok kontakt etter å ha lese antologien me laga på slutten av studieåret i Tromsø, altså sommaren 2021. Det var veldig stas, for mange av forfattarane eg har vokse opp med og er mest glad i, er på Samlaget. Sidan då har det vore fleire redaktørbytte, mykje venting og ein del krøll, og eg var på nippe til å bytta forlag. Men til slutt blei det eit prinsipp: ’Har eg allereie venta så lenge, skal eg faen meg halda ut heile vegen’. Så då gjorde eg det. Med ’Kan eg sjå på’ har eg heldigvis hatt same redaktør, som har hatt stor tru på novellene mine. Det er vel ofte eg som er mest skeptisk til eigne tekstar. Samtidig kjenner eg jo igjen når noko er bra, når eg er inne på noko.

Å laga omslaget har også vore kjempekjekt. Eg er mildt obsessed med bokomslag, og får eksem av stygge bøker – så det var veldig viktig at det blei bra. Eg hadde masse idéar og tankar om ting eg ville prøva, blant anna collage: Det passa perfekt til ei novellesamling, som jo er ein collage av historier. Den eminente Julie Asplund takka ja til å gjera designjobben, og ho har vore tolmodig med all mi pirking. Sluttresultatet blei heilt nydeleg, synest eg. Det ligg liksom eit lite heteflimmer over illustrasjonene, for det er ein god del svetting og svimling og skjelving i denne boka – det er eit så fint nikk. Alle elementa på framsida og baksida er henta frå historiene. Det blir som ein liten gjetteleik for lesaren.

Viss eg skulle gitt råd til andre kommande debutantar, ville det vore: Spør dei på forlaget om det du lurar på. Dei gløymer gjerne at du er ny og ikkje veit korleis maskineriet og lingoen fungerer. Og ikkje ver så utruleg audmjuk.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudie(t/r) (Tromsø og/eller andre) har hatt betydning for deg i videre arbeid, om det/de har hatt det.

Forfatterstudiet i Tromsø har vore heilt essensielt for den skjønnlitterære skrivinga mi. Berre det at eg kom inn på studiet gjorde at eg tenkte: Ok, no gir eg dette ein sjanse. Sjølv om det var samlingsbasert, flytta eg til Tromsø, og blei så glad i byen og fjella at eg nok hadde blitt der mykje lengre viss eg ikkje fått draumejobben i Oslo.

På studiet fekk eg eit heilt nytt språk. Eg lærte å snakka om tekst og tid og rom, lærte å snakka presist om abstrakte ting. Eg lærte å formulere korfor noko ikkje funka i ein tekst, ikkje berre kva som ikkje funka. Det kjentest litt som å læra å lesa på nytt. I ettertid har det ført til at eg har blitt mykje meir kresen på alt eg les – det er vel litt som å studera musikkteori og aldri kunne høyra songar på same, frie måte igjen. Men det er det verdt.

Sjølv om eg av og til kjente meg litt barnsleg og ubelest, og ikkje skjønte referansane, trur eg den følelsen også har vore nyttig. Det kan vera veldig effektivt å kjenna seg litt dum iblant.

Skriving er jo ein einsam aktivitet, og stort sett er det totalt nødvendig å ikkje snakka om kva eg skriv mens eg skriv – då forflatar eg alt, liksom myrdar det. Likevel var det ei lette å få bli del av eit skrivande fellesskap. Dei andre sitt blikk tilførte alltid noko til teksten, og gav skrivelysta mi stor drivkraft. Alle i klassen blei tatt på alvor – av kvarandre, av lærarar og gjestelærarar. Då tok eg meg sjølv på alvor også.

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer på det varmeste, vi gleder oss til å lese!

 

Elisabeth Norman, tidligere forfatterstudent, debuterer med den skjønnlitterære boken: Uten sammenlikning forøvrig.

·
Uten sammenlikning for øvrig

Elisabeth Norman, som har gått på forfatterstudiet i Tromsø, kommer nå med sin første skjønnlitterære bok. Boka skal være i bokhandelen 20. mai og lanseres i Boksalongen, Litteraturhuset i Bergen, 27. mai (etter all sannsynlighet klokka 20.00). I anledning utgivelsen har Elisabeth latt seg intervjue av Forfatterstudiets nettside, noe forfatterstudiet er veldig glade for! God lesning:

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Det har vært kjempegøy! Prosjektet springer ut fra en tekst jeg skrev til essay-samlingen i Tromsø i desember 2022. Fordi jeg jobber med fagskriving til vanlig, var jeg lite motivert til å skrive essay, og valgte å skrive mest mulig eksperimenterende og rart. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på teksten, men visste ikke hva jeg skulle gjøre ut av den, og la den derfor vekk. Etter forfatterstudiet brukte jeg all ledig skrivetid på et ganske tradisjonelt, plottdrevet romanmanus. Jeg kom dessverre ikke i mål med dette prosjektet, og redaktøren oppfordret meg til å heller skrive mer intuitivt. Da ble det nærliggende å ta opp igjen teksten fra essaysamlingen og forsøke å skrive flere tekster av denne typen. Etter at jeg tok opp igjen prosjektet i september i fjor, gikk skrivingen veldig raskt. Det var mye enklere å skrive dette enn romanen. Jeg jobbet intensivt med en tekst av gangen, og var fullstendig oppslukt hver gang. Skrivingen kjentes strukturert og kaotisk på samme tid. Jeg hadde til enhver tid tusen tanker i hodet, massevis av lenker og bruddstykker med informasjon på mac’en. Sett utenfra kunne det nok virke som et komplett kaos. Samtidig har jeg for hver historie hatt en veldig klar tanke om hva jeg ønsket å formidle. Hver av de fem fortellingene beskriver en ganske standard hverdagssituasjon som mange strever med. Sjalusi, for eksempel, eller en irriterende svigermor. Hver historie har en egen forteller, og fortelles fra et “jeg”-perspektiv. For hver fortelling fletter jeg også inn en parallell “true crime”-historie om en person som har befunnet seg i en tilsvarende situasjon og løst det på en makaber måte. Derfor har skriveperiodene mine også bestått av research i ekte kriminalsaker. Jeg har tilbrakt masse tid på internett som en hobbydetektiv. Vekslingen mellom skriving og graving har vært enormt gøy.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Jeg opplevde noe så fantastisk som å bli kontaktet av en redaktør i Gyldendal mens jeg gikk på forfatterstudiet. Det var i samarbeid med denne redaktøren at jeg senere jobbet med romanmanuset, og jeg lærte mye verdifullt i denne prosessen. Da redaktøren min sluttet og jeg startet på det som skulle bli “Uten sammenlikning for øvrig”, var det i samarbeid med en ny redaktør. Jeg har sendt henne fortellingene fortløpende, og fått tilbakemelding på en tekst før jeg har tatt fatt på neste. Jeg opplever at redaktøren hele veien har forstått prosjektet mitt, og jeg er takknemlig for at forlaget valgte å satse på prosjektet uten å forsøke å presse det inn i en etablert sjanger. Tilbakemeldingene har vært ut fra tekstens egne premisser, og har etter mitt syn gjort teksten bedre. Blant annet ble jeg anbefalt å la alle fortellingene handle om ulike sider ved samliv/parforhold. Det gjør at prosjektet også for min egen del kjennes mer helhetlig. Akkurat nå sitter jeg med språkvask og korrektur, og det er på samme tid interessant og skummelt. Jeg er livredd for å overse en feil i noe jeg har skrevet, eller for at en nyanse skal gå tapt i en språklig korreksjon. Samtidig kan jeg ikke vente på å se det ferdige produktet og å holde den ferdige boken i hendene.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Forfatterstudiet har betydd veldig mye for skrivingen min. Det var et lykketreff at jeg kom inn – jeg var en av dem som egentlig bare sto på ventelisten, og ble tatt opp ved en feiltakelse. (Kanskje det gjorde meg om mulig enda mer takknemlig og motivert?) Det er spesielt to ting jeg tar med meg. For det første fikk jeg erfare hvor mye rart og uventet som kan oppstå når jeg bare setter meg ned og skriver. Det å måtte skrive 15 sider tekst til hver samling, innenfor en sjanger du ikke selv har valgt, er i utgangspunktet skummelt. Og så ender du opp med tekster du aldri ellers ville ha kommet til å skrive, men som har noen kvaliteter. Det andre jeg tar med meg, er hvor verdifullt det er å dele tekst med hverandre. Tekstgjennomgangene i Tromsø har gjort meg til en bedre leser, også av egne tekster. Og så må jeg bare trekke frem den fantastiske klassen jeg havnet i (“Henningbarna”), og den enestående skrivelæreren som fulgte oss, og gjestelærerne han tok inn. Jeg pleier å si at det å søke Forfatterstudiet i Tromsø er det det beste valget jeg har tatt i voksen alder.

Forfatterstudiet gratulerer!

 

Ingvill Kjærstein, tidligere forfatterstudent debuterer med romanen: Austvestpassasjen.

·

Som vanlig publiserer forfatterstudiet intervjuer med tidligere forfatterstudenter når de kommer med sin første skjønnlitterære bok. Denne gangen er det Ingvill Kjærstein som debuterer med romanen Austvestpassasjen. Det blir lanseringsfest på Kafé Hærverk i Oslo 5. mars klokka 19, og alle er hjertelig velkomne!

Våre tre spørsmål:  

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?

Eg byrja å skrive denne romanen i 2018, symptomatisk nok på ei reise austover. Nærmare bestemt på nattbussen mellom Osaka og Tokyo. Eg hugsar det var mørkt i kupeen og at alle dei andre passasjerane sov, så eg skrudde ned lysstyrken på skjermen min og byrja å skrive så stilt som råd. På det tidspunktet hadde eg ikkje skrive skjønnlitterært sidan skriveoppgåver på skulen. Eg var student ved eit japansk universitet, og var ein del av eit internasjonalt miljø. I kvardagen veksla eg mellom å kommunisere på japansk og engelsk, og eg jobba med ei masteroppgåve på japansk. Dei einaste gongane eg brukte norsk var på Skype. Den språklege vekslinga gjorde meg på ein paradoksal måte språkfattig. Skrivinga var som å finne opp språket på nytt. Korleis kunne eg uttrykke noko ekte?

Tidleg i prosessen byrja eg å byggje opp fiksjonsuniverset som no er blitt Austvestpassasjen. Det var det mykje av arbeidet gjekk ut på dei første åra, å avklare rammene som hovudkarakteren skulle bevege seg innanfor. Eg hadde heile vegen nokon nøkkelscener som eg visste måtte vere med, elles har mykje av arbeidet vore assosiasjonsprega. Ofte var det årstidene som leidde meg. Kva skjer i januar, jo, då er det jordbærsesong. Kva skjer i februar, jo, då kastar ein soyabønner i «setsubun»-ritualet. Slike små assosiasjonar sette i gang fantasien og let meg jobbe med stoffet på ein ganske fri og leiken måte.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

I 2019 flytta eg tilbake til Noreg med manuset i bagasjen, og året etter deltok eg på Samlagets manusseminar. Då eg opna eposten om at eg fekk plass, trudde eg det var ein feil, for eg hadde aldri vist teksten min til nokon før. Det var dessutan draumen min å bli utgitt på Samlaget. På manusseminaret vart eg oppmoda til å jobbe vidare med prosjektet. Eg innsåg at dersom eg skulle greie å fullføre romanen, måtte eg øve meir på handverket. Deretter følgde to år i Tromsø, med sporadisk kontakt med redaktøren eg møtte på manusseminaret. Då eg var ferdig med studiet, sendte eg henne den nye versjonen av manuset, og vart offisielt antatt hausten i forfjor. Eg er takksam for å ha fått oppmuntring av ein redaktør såpass tidleg i prosessen, og utan særleg skriveerfaring.

Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Før eg byrja på Forfatterstudiet i Tromsø tok eg ikkje skrivinga på alvor. Kva var det eg hadde å seie som ingen andre hadde sagt betre enn meg før? Samstundes hadde eg dette sterke formidlingsbehovet. Eg ville skrive, og eg ville bli ferdig med Austvestpassasjen. I Tromsø fekk eg eit rom til å utforske. Eg oppdaga ein heilt ny måte å tenke og leve på, eit ekstra lag over verkelegheita. I klasserommet tok alle kvarandre på alvor. Eg lærte å skrive friare og eksperimentere meir, takka vere dei dyktige lærarane og det gode miljøet i klassa. Morten Wintervold var også ein god rettleiar for prosjektet mitt. Eg håpar at eg alltid kjem til å skrive som om sytten personar skal dissekere teksten min i eit lite rom. Det skjerper sansane.

Forfatterstudiet gratulerer varmt!

Erling Simon, tidligere forfatterstudent i Tromsø, kommer med sin debutroman: Narsissisten

·
Debutroman, Erling Simon

I anledning debutboka til Erling Simon, tidligere forfatterstudent, har forfatterstudiet fått lov til å publisere et intervju. Romanen hans, Narsissisten, er forventet å være i salg fra 4. mai, med lanseringsfest (etter all sannsynlighet) på litteraturhuset i Trondheim 19. mai.

Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av):

Jeg skrev det første kapitlet for seks år siden, i 2017. Det kapitlet er helt ugjenkjennelig som det nå står i romanen, men det dannet et utkast til en grunnstemning som jeg så har brukt tid på å finne ut av. De siste par årene har jeg brukt på å disponere stoffet. Og ikke minst kutte, manuset var 500 boksider på et tidspunkt. Tre av de totalt seks årene har jeg gått på forfatterstudiet i Tromsø, som har vært ganske viktig, særlig siden de tre årene har vært tidsrom hvor jeg har kunnet jobbe med manuset uavbrutt. Og det var også det viktigste Anne Oterholm sa, at her har dere sannsynligvis for første og siste gang i deres karriere anledning til akkurat det. Det forsøkte jeg å ta på alvor. Og det passet bra å ha den tiden til rådighet, siden ‘roman’ tross alt er en veldig arbeidskrevende sjanger.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Da jeg gikk ut av forfatterstudium 2 hadde jeg to kapitler. Og det som nå er redaktøren min tok kontakt med meg ikke så lenge etter. Vi hadde sporadisk kontakt i årene som fulgte, men uten å formalisere.Jeg festet blikket på tredjeåret, som ikke hadde opptak før to år senere. Pandemien kom. Jeg gjorde ferdig en mastergrad i filosofi. Jobbet med manuset sent og tidlig. Da jeg så søkte tredjeåret (i 20/21), hadde jeg skrevet ut mye. Da jeg gikk ut fra tredjeåret hadde jeg skrevet ut stoffet helt og holdent og de aller siste sidene i romanen står nesten uforandret fra den gang. Kyrre Andreassen var sensor til eksamen og var en god leser. Etter tredjeåret tok tre nye redaktører kontakt med meg, men det gikk ikke i orden av forskjellige årsaker. Jeg visste at det var en roman der, og brukte et år til på etterarbeid. The Magic Moment var da det første kapitlet jeg skrev (i 2017) til slutt kom til sin rett som etableringen av nåtidsplanet i romanen. Like etter signerte jeg med Cappelen Damm med redaktøren fra mange år tidligere.

Det er ikke uvanlig at det tar fem-seks år å skrive en roman. Det har vært slitsomt, men som læringsprosess har det vært enestående, det var akkurat dette jeg ønsket meg. Det som holdt meg gående når det røynet på var Anne Oterholms ord ‘det blir lettere etter man har skrevet den første boka’. Vi får se.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

For min del var det faglige nivået, oppfølgingen og strukturen på samlingene en fantastisk måte å lære på. Jeg vil trekke frem gjestelærerne og de faste ansatte. Anne Oterholm var en god veileder. Jeg forsøkte å ta til meg alt. Det er også et krevende studie, man må strekke seg. Tre år med tekstverksted på kunstakademiet gjør deg mer tykkhudet.

Fremtiden:

Da jeg fikk napp fra tre redaktører, men alle til sist takket nei, hadde jeg akkurat fått mitt andre barn. Jeg jobbet ved siden som sommelier og jobbet kvelder og netter. Jeg skrev nattestid mens kona mi var i etasjen over og ammet den nyfødte. Jeg tenkte at hvis jeg får gitt ut romanen så skal jeg skrive på omslaget at jeg legger opp som forfatter etter den utgivelsen. At det er nok med den ene. Jeg leverte siste korrektur for et par dager siden. Det siste jeg gjorde var å legge til en dedikasjon til kona mi. Det skulle bare mangle.

 

Forfatterstudiet gratulerer!!

Hilde Charlotte Blomberg, student på forfatterstudium 1 debuterer med diktsamling i februar!

·

Hilde Charlotte Blomberg som går på forfatterstudiet i Tromsø i år, kommer med sin første diktsamling: Min prikkete søster, og vi har som vanlig, når nåværende eller tidligere studenter kommer med sin første bok, fått lov til å stille et par spørsmål om boken og studiet. Aller først: Det blir lanseringsfest på Halvbroren kafe på Cappelen Damm i Akersgata 47/49 tirsdag 28.februar kl 19! (Dørene åpnes kl 18) Og alle som er i Oslo på det tidspunktet er hjertelig velkomne til å feire boka!

Tre korte spørsmål:

Du har jo arbeidet med denne boka parallelt (kanskje i forkant av) at du har gått på forfatterstudiet. Hvordan har det vært å jobbe med dette manuset samtidig med at du har gått på forfatterstudiet?

Jeg var allerede ferdig med bokmanuset da jeg begynte studiet i august. Det må jeg si har vært deilig. Er redd det hadde blitt krevende å skrive ferdig en bok samtidig. Så i stedet har jeg kunnet konsentrere meg fullt om studiet.

Hvordan har selve utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?

Det har gått veldig fint. Jeg ble antatt for snart et år siden, så det har vært god tid.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Nærlesing! Samtale om tekst! Det var nytt for meg, det å åpne opp tekstene slik vi gjør i tekstverkstedene. Det har vært givende og lærerikt og noe jeg kommer til å ta med meg videre. Jeg har i alle år bare skrevet i vei på egne prosjekter, i min egen lille boble, så det å dele tekster og lese sammen med andre har vært veldig nyttig.

Forfatterstudiet gratulerer!