Forfatterstudiet er tradisjonen tro, og har fått lov til å intervjue Kristine Kling, tidligere forfatterstudent i Tromsø, i anledning hennes skjønnlitterære debut! Novellesamlingen finner man i bokhandelen fra 24. april. Det blir også lanseringsfest 5. mai klokka 1800 på Bonnier forlag (i Oslo). Informasjon om arrangementet vil etter hvert bli lagt ut på Facebook. Og her kommer intervjuet:
Hvordan har arbeidet med debutboka vært (fra starten av)?
Arbeidet begynte famlende og litt nølende. Lenge trodde jeg at det var en roman jeg skulle skrive, for jeg hadde jobbet med en idé i lengre tid da jeg begynte på Forfatterstudiet. Likevel var det noe med novelleformatet, og muligheten til å utforske forskjellige fortellerposisjoner, tempusformer, temaer og stiler innenfor et mindre tekstunivers, som ble interessant. Det kortere formatet ga meg også en følelse av oversikt – det var mer overkommelig å arbeide med ved siden av full jobb.
Da det gikk opp for meg at det jeg skrev kunne bli en novellesamling, fikk jeg et nytt driv. Tekstene er stort sett skrevet intuitivt, uten en klar plan. Ofte har det begynt med et bilde, en scene eller et sted, og så har teksten vokst med impulser derfra. Jeg har sjelden visst hvor fortellingen skulle ende, og først gjennom redigering og bearbeiding har jeg begynt å ane hva teksten prøver å fortelle.
To av novellene ble til i løpet av året i Tromsø, blant annet den første versjonen av tittelnovellen «Dog Mode». Jeg brukte også noe av materiale fra det opprinnelige romanprosjektet som jeg tok utgangspunkt i og skrev om til noveller.
Hvordan har samarbeidet med forlaget vært? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)?
Et drøyt år etter studiet, sendte jeg inn manuset med ni noveller til forlag. Noen måneder senere fikk jeg en hyggelig e-post fra redaktøren min i Bonnier Norsk Forlag. Prosessen har vært lærerik, tillitsfullt og god. Redaktøren kom med konkrete og viktige tilbakemeldinger, og underveis skrev jeg flere nye noveller og byttet ut noen av de eldre tekstene som ikke holdt samme nivå som resten. Det var en lettelse å ta dem ut. Samarbeidet med redaktøren gjorde det enda klarere for meg hva som fungerte og ikke.
Det har gått litt over ett år fra avtalen var på plass til boka nå kommer ut i april. Underveis har jeg fått tett oppfølging. I perioder har det vært både krevende og nervepirrende, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det ville gå. Da var det avgjørende å ha en redaktør som hadde tro på prosjektet og på meg. Flere i redaksjonen har vært involvert i arbeidet, og jeg har opplevd det som et ekte kollektivt samarbeid – også i sluttfasen med språkvask og korrektur.
Bokomslaget er laget av Sara Acedo. Da jeg så utkastet hennes, fikk jeg en sterk følelse av at hun virkelig hadde lest tekstene. Hun hadde tatt utgangspunkt i en konkret scene fra tittelnovellen, og det traff meg. Det var en veldig fin opplevelse.
Hvilke erfaringer fra forfatterstudiet har hatt betydning for deg i videre arbeid?
Erfaringene fra studiet har vært avgjørende for at jeg debuterer nå. Jeg var en av dem som sto på venteliste, men som lykksalig nok fikk plass i klassen til Henning Bergsvåg. Hennings omtenksomme og solide ledelse av oss «Henningbarna» betød mye. Gjesteleserne var også viktige. Ikke minst samlingen der vi jobbet med novellesjangeren med forfatter Kristin Vego, ble retningsgivende for meg. Vegos måte å møte tekstene våre på, hvordan hun åpnet dem opp i lesningene sine og pekte på muligheter og svakheter, var virkelig berikende og inspirerende! Men alle gjesteleserne var dyktige forfattere som delte av erfaringene sine på en åpen og raus måte.
Året i Tromsø har utvilsomt vært et av de beste i livet mitt. Det har vært et privilegium å delta på et kreativt studium i voksen alder. Jeg har fått vennskap som jeg håper vil vare livet ut. Å få være med i et slikt «umulig fellesskap» (jeg mener Tomas Espedal har kalt skriveskoler noe sånt?) har vært utviklende. Du skjerper både lese- og skrivesansen, får masse ny kunnskap og må kanskje skrive ting du ikke hadde våget ellers. Uante ting kan komme ut at ditt skrivende jeg under slike omstendigheter. Når jeg tenker tilbake på den intense, nesten dirrende stemningen i forfatterrommet der vi satt sammen og næret de nyfødte tekstene våre, blir jeg rørt.
Og er det noe annet du har lyst til å si, så sier du det! (om du for eksempel har lyst til å si litt mer om selve boka)
Dog Mode er blitt en samling på åtte noveller. De har vokst fram gjennom en utforskning av hva en novelle kan være for meg, uten at jeg har forsøkt å følge bestemte regler. Karakterene er både unge og eldre, og lever under ulike vilkår. Tekstene skildrer vennskap, parforhold, ulike former for ensomhet og smålighet – men også håp. Noen av karakterene er kanskje i ferd med å miste fotfestet, andre lever med sorg, skuffelser eller i fornektelse. Noen ser tilbake på relasjoner og forstår dem på nye måter. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tenker ofte på tekstene som malerier – elementer av fargelagte liv med nyanser av lys og skygger her og der. Jeg håper leseren får lyst til å bli værende i dem en stund.
Forfatterstudiet gratulerer Kristine på det varmeste!
