Irene Larsen, forfatter og tidligere student ved forfatterstudiet i Tromsø er nå klar med sin første romanutgivelse

Foto Gerd Ingrid Vassmo

Bloggen til forfatterstudiet ønsker alltid  å intervjue tidligere studenter når de kommer med sin første skjønnlitterære utgivelse. Enkelte studenter har allerede én eller flere utgivelser bak seg idet de begynner på studiet. Men vi er glade for at også de sier ja til å la seg intervjue når den første boka kommer etter avsluttet studium. Irene Larsen gir nå ut romanen: “Der det gror skierri” og forfatterstudiet gratulerer!

Du var allerede en etablert forfatter da du søkte på forfatterstudiet og kom inn i 2017, hva gjorde at du bestemte deg for å søke?

Jeg søkte først og fremst på grunn av at jeg begynte å skrive i en annen sjanger enn tidligere. Jeg gikk over fra å skrive lyrikk til å skrive en roman. Dette syntes jeg var utfordrende og jeg følte ikke at jeg behersket håndverket godt nok. Jeg trengte rett og slett kyndig hjelp og veiledning for å få dette til. Det handlet særlig om å få til oppbygging, overganger mellom de ulike handlingstrådene og dialogene.

Fikk du det ut av studiet som du ønsket? Hva fikk du eventuelt ut av det?

Ja, absolutt! Jeg fikk et stipend som gjorde at jeg fikk fri fra jobb to måneder til å skrive høsten 2017, og sammen med at jeg fulgte samlingene på forfatterstudiet, følte jeg at jeg fikk en god start på hele prosjektet. Å få tilbakemeldinger på at det faktisk var noen som trodde på dette prosjektet og at det en gang kunne bli en roman, var kjempeviktig for meg. Ellers gav samlingene, der vi i felleskap diskuterte hverandres tekster og ga relativt tøffe tilbakemeldinger til hverandre, meg mye å tygge på underveis mens jeg jobbet. Noe av stoffet jeg hadde hatt med lenge ble luket vekk, andre ting ble bygget ut. Nærlesingene der vi gikk tett inn på deler av teksten, var også noe jeg fikk veldig mye ut av. Jeg fikk orden på mange av dialogene som inntil da hadde vært stive. Hele studiet gjorde at jeg ikke ga opp romanprosjektet, slik jeg flere ganger vurderte de tre første årene jeg jobbet med det (jeg startet arbeidet med det i 2014), men fortsatte. Det tok tid å ferdigstille, men jeg ble ikke minst oppmuntret av Kyrre Andreassen som sa at han hadde brukt ti år på sin første roman …

Hvordan har skriveprosess og prosessen med forlag vært i etterkant av studiet?

Jeg jobbet først med et forlag som syntes ideen var god, men jeg følte at veiledninga underveis ble for vag og utydelig og det var mye vingling i hvordan de så for seg at dette skulle bli. Etter halvannet år sendte jeg manuset til Orkana. Der fikk jeg helt fra starten av en konsulent som jeg syntes var mye klarere og tydeligere og kom med konstruktive innvendinger samtidig som vedkommende hele veien signaliserte en stor tro på dette romanprosjektet. Jeg ble tett fulgt opp, og den tette oppfølginga syntes jeg var det beste med å gi ut på et lite forlag.

Hva kunne du tenke deg å si til potensielle lesere av din nylig utgitte roman?

Først og fremst at dette er en roman som tar det moderne Nord-Norge på pulsen. Hovedpersonen i romanen er leder av en sjøsamisk festival i Vest-Finnmark og gjennom arbeidet hennes med festivalen får vi et innblikk i samfunnsutviklinga i nord. Samtidig ligger det historiske baktepper i stoffet. Blant annet er italieneren Pietro Querinis kjente forlis utenfor Røst med i boka, og fornorskningspolitikken gjenspeiler seg både på stedet hovedpersonen bor på og i språket på stedet. Ellers er dette også en roman om mennesker som dels er outsidere og forsøker som best de kan å overleve tidligere «havari» og traumer. Hovedpersonen Yrja har et forhold til en gift mann på stedet, og i tillegg til at hennes tidligere forhold til menn har gått dukken, preges hun også mentalt av den sterke tiltrekninga og den friksjonen som ligger i dette forholdet som hun skjønner må ta slutt en gang.

NYTT OM FORFATTERSTUDIET I TROMSØ

Foto Jorunn G. Solli

3.november 2017 vedtok styret ved Det kunstfaglige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet, en revisjon av forfatterstudiet. Høsten 2018 ble det satt i gang en prøveordning som innebar at forfatterstudiet ble utvidet fra to til tre årsstudier. Forfatterstudium 3 ble for første gang gjennomført med 8 studenter studieåret 2020-2021. Det er nå bestemt at kunstakademiet på UiT Norges arktiske universitet også studieåret 2022-2023 vil tilby forfatterstudium 1 og 3 parallelt. Antallet studenter på forfatterstudium 3 øker fra 8 til 10. Søknadsfrist for begge studiene er 1. mars 2022.

Forfatterstudiet ved UiT skiller seg fra andre forfatterstudier i Norge ved at det er samlingsbasert. Det er også et fulltidsstudium. Modellen med tre årsstudier er laget for å gi god tid til utforskning og arbeid med ulike litterære sjangere det første året, mens det andre og tredje året tilbyr fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis. De tre årene bygger på hverandre, men er innrettet sånn at studenten skal kunne få utbytte enten hun/han går ett, to eller tre år.

Sentralt i undervisningen på forfatterstudiet står ulike former for tekstverksted, individuell veiledning (år 2 og 3) og tilrettelegging for refleksjon rundt eget arbeid (år 3). For studentene handler det om å lese og skrive: Det første året i alle skjønnlitterære sjangere, i de to neste årene i en selvvalgt skjønnlitterær sjanger. Hvert enkelt studieår gir 60 studiepoeng. De som ønsker det, kan søke om at forfatterstudiene skal inngå i en fritt sammensatte bachelor etter at studiene er gjennomført. Det er imidlertid ikke et krav om å ha fullført forfatterstudium 1 og 2 ved UiT for å søke på forfatterstudium 3.  Opptakskrav og beskrivelser av Forfatterstudium 1, 2 og 3 finnes på UiTs nettsider eller her på bloggen. Klikk på STUDIET i menyen for å få opp Forfatterstudium 1, Forfatterstudium 2 og Forfatterstudium 3.

Velkommen til å søke i mars!

Morten Wintervold og Anne Oterholm  (De faste lærerne ved studiet)

 

Cecilie Almberg Størkson, forfatterstudent i Tromsø, debuterer med diktsamling i mai!

6. mai ligger Cecilie Almberg Størksons første diktsamling, Ein alvorleg sjukdom, i bokhandelen.  Hele dette siste året har Cecilie gått på forfatterstudiet i Tromsø, og vi har fått intervjue henne om skriveprosessen, og om å gå på forfatterstudiet. Boklanseringen finner trolig sted i Bergen en gang i juni, men før lanseringen snakker hun om boka og om å debutere som forfatter på debutanttripp 20. mai, på Litteraturhuset i Bergen: https://www.litthusbergen.no/arrangement/debutanttripp-603f601e5c537 .

Du debuterer med din første diktsamling nå i vår! Dette er en diktsamling du allerede var godt i gang med før du begynte på studiet i Tromsø, kan du si litt om arbeidet med den, når begynte det, og hvordan har samarbeidet med forlaget vært?  

Jeg begynte arbeidet med Ein alvorleg sjukdom høsten 2019, og 1. desember samme år sendte jeg inn en tidlig versjon av første del av manuset til Signaler 2020. Teksten min var ganske fersk på det tidspunktet, men jeg hadde fått den lest av skrivegruppen min og det var en trygghet i det. Jeg lot det i alle fall stå til og sendte inn. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, for et stykke ut i desember fikk jeg en mail fra Marte Finess Tretvoll, en av redaktørene fra Cappelen som leste gjennom bunken med Signaler-innsendelser, hvor hun var tydelig begeistret og spurte om jeg hadde mer tekst. Jeg leste den mailen på telefonen en morgen mens jeg fremdeles lå i senga, og da jeg så hva som sto der kastet jeg fra meg mobilen på dyna i rein overraskelse, jeg måtte liksom klype meg i armen og sjekke om jeg faktisk var våken før jeg plukket den opp igjen og leste på nytt.

På dette tidspunktet hadde jeg jo i noen år jobbet mot å etablere skjønnlitterær skrivepraksis, men plutselig akselererte denne prosessen noe voldsomt.

Og jeg hadde mer materiale, som jeg skrev videre på over jul, og i januar 2020 sendte jeg Marte et utkast, samtidig som jeg forklarte henne hvor jeg var i skriveprosessen. Vi holdt kontakten utover våren, mest over mail men vi hadde også noen fysiske møter i Oslo. I april 2020 skrev jeg kontrakt med Cappelen. På det tidspunktet var diktsamlingen godt på vei, men på ingen måte ferdig.

Før jeg skrev under på kontrakten sa jeg i fra om at jeg ikke visste hvor lang tid det kom til å ta å fullføre. Men også i løpet av våren og sommeren 2020 skrev jeg masse, og fikk jobbet opp et ganske stort materiale. Fra høsten av gikk arbeidet saktere, ikke bare fordi jeg begynte på Forfatterstudiet og fikk mer å gjøre, men fordi jeg gikk inn i en ny fase av arbeidet med fokus på redigering og omskriving og helhet. Dette arbeidet pågikk frem til starten av mars 2021, da sendte vi manuset til produksjon. I november 2020 byttet jeg dessuten redaktør, for da gikk Marte ut i mammaperm – siden det har jeg jobbet med Ida Amalie Svensson. Jeg har vært veldig heldig med begge redaktørene mine. De er begge dyktige, grundige og lyttende, og vi har snakket godt sammen fra begynnelsen.

Nå i ettertid kan jeg tenke at det er vilt at det gikk så fort fra jeg begynte å skrive til prosjektet ble antatt, men Ein alvorleg sjukdom var et veldig tydelig prosjekt for meg helt fra begynnelsen av. Det var dessuten utrolig mye energi i skriveprosessen. Jeg har hatt tid til å skrive, og brennende lyst til det, og et stort materialtilfang å ta av. Jeg forventer ærlig talt ikke at det kommer til å være helt på denne måten igjen, i arbeidet med fremtidige utgivelser, jeg er forberedt på mer motstand – men det var fantastisk å oppleve denne typen intensitet i kreativt arbeid, og det tar jeg med meg. Sist jeg kjente noe lignende var da jeg var 17 år og akkurat hadde oppdaget foto og Photoshop, da var jeg på vei inn på det visuelle kunstfeltet. I den perioden satte jeg meg ved dataen så fort jeg kom hjem fra skolen, og der ble jeg sittende, hadde knapt tid til å tisse eller spise.

Forfatterstudium 1 i Tromsø er et studium hvor man i stor grad prøver ut skriving i ulike sjangere: dramatikk, kortere prosa, lengre prosa, poesi, essyistikk etc. Hvordan har du kombinert ferdigsstillelsen av diktsamlingen med dette studiet? 

Jeg har stort sett jobbet helt separat med Ein alvorleg sjukdom og Forfatterstudiet. Det som fungerte best for meg var å blokke ut perioder til å jobbe med først det ene, så det andre. I en ideell verden skulle jeg gjerne ha skrevet ferdig boken før jeg startet på studiet, for det er klart at manusarbeidet har stjålet tid fra studiene. Men sånn ble det ikke, i og med at Forfatterstudiet kun har opptak annethvert år. Samtidig har det kanskje vært bra å i perioder skrive på helt andre tekster enn diktsamlingen, at det har frisket opp blikket mellom slagene?

Og selv om jeg prøvde å holde de to arbeidsforholdene separate, er det klart at ting blør over i hverandre. Og det er ikke nødvendigvis negativt. Forfatterstudiet har hjulpet meg å få et bevisst forhold til og artikulere hva jeg holder på med i diktsamlingen, som jeg har jobbet ganske intuitivt med mens jeg har skrevet, særlig i starten. Det har vært viktig for meg å skjønne mer om hvilket litterært landskap jeg beveger meg inn i med boken. Gjennom Forfatterstudiet har jeg begynt å bygge opp et vokabular for å snakke om tekst, og de ulike sjangersamlingene har tatt meg inn i undersøkelser av mitt eget repertoar som skrivende. Dette året har nok også gjort meg litt bedre rustet til å møte det skjønnlitterære fagfeltet når jeg nå debuterer – det er jo tross alt det visuelle kunstfeltet jeg har min bakgrunn i og kjenner best.

Forfatterstudiet hadde jeg tenkt på en stund, men jeg tok valget om å gå i gang med det etter at jeg visste at det kom til å bli bok, blant annet med tanke på å bygge opp materiale og muskler til potensielle nye prosjekter, ja i det hele tatt som et grep for å gjøre skrivingen til noe mer solid, noe varig, noe jeg kan fortsette med etter denne første boken.

Hvordan ser du for deg tida framover, fortsetter du å skrive? 

Det er mye som er vanskelig å forutse når det gjelder tida framover, men å fortsette å skrive vil jeg mer enn noe annet. Skriveåret 2021/2022 setter jeg av til å prøve ut og jobbe videre nye idéer.

På en av samlingene våre i Tromsø (eller på Zoom, da, hvis man skal være nøye på det) snakket Ingrid Storholmen om det å skrive i ly av et større prosjekt. Å skrive i ly av noe har jeg troa på, enten det vil si å skrive i ly av et større manus eller i ly av annen jobb som engasjerer, og jeg har erfart i løpet av det foregående året at begge deler funker ganske bra for meg. Heldigvis, siden jeg også kommer til å jobbe med mye annet i tillegg til skriving det kommende året.

 

Forfatterstudiet i Tromsø gratulerer med debuten og ønsker lykke til med videre skriving!

Tidligere student ved forfatterstudiet, Bruno Jovanović, på kortlista til Tarjei Vesaas debutantpris

 

Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fire kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris: Karoline Brændjord, Bruno Jovanović,  Simen K. Nielsen, Sarah Smith Ogunbona, Malin C. M. Rønning. Forfatterstudiet gratulerer dem alle, men en spesiell gratulasjon til Bruno Jovanović! Som har gått på Forfatterstudiet i Tromsø tidligere.

I forbindelse med nominasjonen skriver Det litterære råd følgende:

Hovedpersonen Dajman i Bruno Jovanovic (f.1990) debutroman, Etter hvert vil øynene venne seg til mørket, er homofil og tilhører en etnisk minoritet. Ingen av delene synes å plage ham nevneverdig, de syntes heller å være en selvfølgelig del av hans identitet. Det som derimot plager ham, er moren. Hun er alvorlig psykisk syk og ute av stand til å ta vare på seg selv, noe han skammer seg over i en slik grad at han til slutt sperrer henne inne. Problemet er at ingen, heller ikke kjæresten, må få vite om det. Romanen gir et overbevisende portrett av en mann med stort indre trykk, men utforsker samtidig den ikke alltid klare grensen mellom omsorg og maktovergrep, kjærlighet og hat.

Gratulerer, Bruno!

Fra første februar er det mulig å søke på forfatterstudiet i Tromsø. Søknadsfrist første mars 2021!

Hvem kan søke på forfatterstudiet i Tromsø:

Forfatterstudiet ved UiT Norges arktiske universitet ligger på Kunstakademiet midt i Tromsø sentrum, og er det første forfatterstudiet i Norge som har utviklet et studieprogram i skrivekunst ved et kunstakademi. Forfatterstudiet er samlingsbasert, noe som gjør at helt forskjellige folk, både når det gjelder alder, bosted og erfaring søker seg til det. Studieåret 2021-2021 er det forfatterstudium 2 som tilbys i Tromsø.

Forfatterstudium 2 retter seg mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium, og ønsker å videreutvikle den skjønnlitterære skrivingen sin. Studentene skal gjennom året arbeide med et eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger. Undervisningen gis i form av tekstverksted, forelesinger, seminarer, individuell veiledning og verksgjennomganger. Studiet har syv samlinger i løpet av studieåret.

For å søke på studiet gå til https://uit.no/utdanning/program/325453/forfatterstudium_2_-_arsstudium her klikker du på lokalt opptak, velger institusjon (UiT Norges arktiske universitet), logger deg inn, registrerer deg med navn og adresse. Når du kommer til velg opptak, må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 2.

(Hvis du vil lese mer om studiet finner du ganske mye informasjon på denne bloggen)

Hjertelig velkommen til Forfatterstudium 2 og Tromsø!

 

 

 

Anna Albrigtsen debuterer som romanforfatter med boken: Solen treffer andre ting enn oss

Anna Albrigtsen, tidligere forfatterstudent i Tromsø, debuterer med romanen, Solen treffer andre ting enn oss. Boken forventes å være i salg 27. august. Lanseringen finner trolig sted 9. september i Oslo, men følg med for ytterligere detaljer i sosiale medier! Og her kommer Forfatterstudiets intervju med Anna!

Hvordan har arbeidet med debutboka vært? (fra starten av?)

Jeg begynte med romanen på Forfatterstudiet, vinteren 2017, da vi skulle jobbe med et lengre prosjekt. Jeg tok utgangspunkt i noen korttekster jeg hadde skrevet tidligere, men fikk en ganske negativ tilbakemelding fra gjesteforfatteren som var invitert til samlingen for å lese. Etter dette dro jeg hjem og bestemte meg for å endre premissene for teksten. Blant annet endret jeg perspektivet, gjorde henne yngre, strøk det meste jeg allerede hadde skrevet, begynte å skrive lengre, sammenhengende prosa,  prøvde å jobbe mer intuitivt med teksten og tenkte at jeg ikke måtte ha noen tydelig idé. Det var veldig frigjørende.

En drivkraft for meg gjennom studiet, var at jeg ikke helt visste hva teksten handlet om, hvorfor jeg skrev som jeg gjorde, hvorfor det var viktig å skrive akkurat dette. Hele tiden var jeg nysgjerrig på min egen tekst og kviet meg for å reflektere for mye rundt den.

Ofte kunne gjesteforfatterne komme med en tematikk de mente teksten handlet om, de sa alltid helt ulike ting og jeg ble både klok og forvirret. Det er selvsagt fint at en tekst kan ha flere tematikker, men etter hvert skjønte jeg at jeg trengte en tydeligere retning i teksten og at tiden var inne for å tenke.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)

Jeg ble kontaktet av Marte Finess Tretvoll i Cappelen som hadde lest bidraget mitt i antologien. Vi tok en kaffe og et par måneder senere sendte jeg henne et førsteutkast. Jeg fikk en veldig positiv tilbakemelding om at det var mye bra ved teksten, men også mye som måtte jobbes mer med. Jeg jobbet videre med manuset og sendte henne det igjen samme høst, men fikk senere en følelse av at jeg sto litt fast. Kanskje fordi jeg visste at det var flere ting ved teksten som ikke fungerte og skjønte ikke helt hvordan jeg skulle jobbe videre.

I desember spurte jeg Anne veldig pent om hun kunne lese manuset og gi meg en tilbakemelding. I begynnelsen av januar hadde hun lest og mente problemet lå i etableringen, de første sidene, at det var derfor jeg sto fast. Jeg begynte å skrive om begynnelsen av manuset, men så dro jeg på utveksling til Berlin og lot manuset ligge og modne litt, mens jeg så tysk teater og gikk på forelesninger der jeg latet som at jeg forsto hva folk sa.

Iblant tikket det inn en mail fra Marte, der hun lurte på hvordan det gikk med skrivingen. Hun har fulgt meg opp på en veldig behagelig måte, gitt meg følelsen av å ha god tid, samtidig som hun har motivert meg for at boka skal bli ferdig.

Da jeg var ferdig med eksamen, i midten av juli, begynte jeg å jobbe mer aktivt med manuset igjen og endte med å skrive om de første 20 sidene, i tillegg til å skrive inn ganske mye nytt i teksten. Jeg ville ha mer handling, ville at mer skulle stå på spill for karakterene. Jeg jobbet videre utover høsten og sendte manuset til Marte igjen i oktober. Da hun hadde lest, møttes vi og ble enige om at jeg skulle levere til henne en gang i måneden og at vi skulle satse på utgivelse høsten 2020.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å  være forfatter?

På den første samlingen med andreåret, på Hamarøy, husker jeg Staffan Söderblom snakket om viktigheten av å endre sin poetikk. Det er noe jeg har tenkt mye på i etterkant. Jeg er ikke sikker på hva han mener, men tolker det som at man som forfatter må strebe etter å være uforutsigbar. Og det betyr ikke nødvendigvis at man hele tiden må fornye seg, men man bør gå dit man føler man møter litt motstand.

Og jeg har lært at alle synes det er vanskelig å skrive, alle tror de har fått skrivesperre, alle bøker modnes ulikt. Iblant kan det ta to år å skrive bok, noen ganger fem år, av og til åtte år, eller mer. Det er fint å tenke på når jeg går i gang med å skrive noe nytt.

Og Forfatterstudiet gratulerer med bok! Og ønsker lykke til med skrivingen av en til!

 

 

Bruno Jovanović, tidligere forfatterstudent i Tromsø debuterer med roman i august!

Bruno Jovanović, tidligere forfatterstudent i Tromsø, debuterer med romanen Etter hvert vil øynene venne seg til mørket. Boken forventes å være i salg 24. august. Lanseringen vil finne sted 3. september i Oslo, men det er ennå ikke helt klar akkurat hvor, så følg med i sosiale medier! Som vanlig når tidligere forfatterstudenter kommer med sin første skjønnlitterære bok har forfatterstudiet fått lov til å stille noen spørsmål i forbindelse med utgivelsen. Alle skriveprosesser er ulike, dermed er det spennende å få høre litt om de forskjellige. Det eneste de har felles er kanskje at mange av dem tar noen år.  

Hvordan har arbeidet med debutboka vært? (fra starten av?)

Det hele startet med en korttekst om to menn i et destruktivt forhold, det var her stemmen til jeg-fortelleren i debutboken oppstod. Teksten skulle være med i en antologi i regi av studiet jeg gikk på da, og måtte  fremføres på en scene foran et publikum. Etter at teksten var fremført, klarte jeg ikke å legge fra meg den stemmen. Jeg tok den med til Paris, det var første og siste gang jeg dro på ferie alene. Jeg satt på små kaféer i Le Marais og skrev replikker og fragmenter fra forholdet til de to mennene. Jeg fant hele tiden noe nytt å skrive om, så jeg visste at jeg ikke kunne slutte å skrive om dem.

Skriveprosessen har vært langsom. Jeg fant ut at prosessen min er å skrive ut hele utkast, for så å skrive på nytt og på nytt. Utvikle språket og utvide tekstene. Formen forandret seg en god del opp gjennom årene. Boka skulle opprinnelig bestå av to deler, der hver av delene skulle vise de ulike perspektivene på bruddet til de to mennene. Det tok meg fem år før jeg skjønte at dette ikke fungerte, at jeg måtte velge en av stemmene og fokusere på den. Da jeg kuttet cirka 200 sider av prosjektet, fant jeg formen til det som nå er blitt debutboken. Det var først da jeg klarte å skrive boken, jeg hadde forsøkt å skrive siden 2013.

Det er verdt å nevne at jeg sendte et veldig tidlig utkast av manuskriptet  til forlag allerede i 2015, og da fikk jeg rekordraskt avslag fra et forlag, jeg fikk blant annet avslag fra det som i dag har blitt forlaget mitt, og et par avslag til. Jeg fikk noen positive tilbakemeldinger og oppfordringer også, men ingenting konkret. I dag er jeg veldig glad for de avslagene jeg fikk, de viste meg at jeg ikke ble demotivert til å fortsette å skrive på boken min. Hadde jeg tatt avslagene som et nederlag i 2015, ville jeg ikke endt opp med å skrive boken jeg debuterer med i 2020.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)

Jeg møtte det som etter hvert kom til å bli redaktøren min på lanseringen av antologien til Forfatterstudiet, da vi hadde lanseringsfest i Oslo. Kort tid etterpå fikk jeg mail av henne, der hun skrev at hun likte opplesningen min og utdraget i antologien, og spurte om vi ikke kunne ta en kaffe og en prat. Sommeren 2018, rett etter Forfatterstudiet, sendte jeg halve romanen til henne, og var bombesikker på at den kom til å bli antatt. Jeg endte med å få en hel haug med strykningsforslag, samt en konsulentuttalelse. Hun skrev at manuset ikke var ferdig nok og ønsket meg lykke til videre med arbeidet.

Et år senere fikk jeg mail av henne igjen, der hun lurte på om jeg fremdeles jobbet med det samme prosjektet eller om jeg hadde begynt på noe nytt. Jeg hadde brukt det siste året på å bearbeide den halvdelen av manuskriptet som jeg endte opp med å kutte, så jeg hadde ikke en eneste ny setning å vise til som hun ikke hadde lest tidligere. Jeg forklarte situasjonen i en altfor lang mail, og skrev at jeg sikkert kom til å bruke et nytt år på bearbeide det hun allerede hadde lest. Men så falt alt på plass. Jeg fortsatte å kutte og snevret inn historien, og skrev et helt nytt utkast på to måneder, som jeg sendte til henne før jul i fjor. Hun likte alle de nye endringene og kuttene jeg hadde gjort, og ville at jeg skulle sende et nytt utkast til henne, basert på tilbakemeldingene og den nye konsulentuttalelsen. Og på vårt andre manusmøte, på selveste Valentinesdagen, fikk jeg forlagskontrakt.

Utgivelsesprosessen har gått veldig fort. Dette skyldes Coronaviruset og mye gratis skrivetid som følge, og det lille faktumet at jeg endelig hadde klart å finne formen på romanen. Redaktøren min satt korte innleveringsfrister, og jeg sendte nye utkast til henne cirka annenhver måned. På grunn av situasjonen med Corona, så har det meste av det redaksjonelle arbeidet foregått over mail.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Jeg ble mindre alene i skrivingen av å gå på Forfatterstudiet. Jeg tar med meg et skrivemiljø som jeg fremdeles holder kontakt med. Et nettverk av skrivende mennesker som jeg kan diskutere litteratur og skriving, og som forstår hva det går i når vi nå skal prøve å leve av skrivingen vår. Jeg er takknemlig for at jeg kom inn på Forfatterstudiet samtidig som de andre klassekameratene mine. Jeg ble en bedre leser av å lese deres tekster, av å diskutere deres skriving rundt det runde bordet.

Og Forfatterstudiet gratulerer!!

 

 

 

 

Karantenekatalog

To studenter ved forfatterstudiet har invitert medstudenter på kunstakademiet i Tromsø til å bidra til karantenekatalog. Redaksjonen sier følgende om prosjektet:

 

“Fra vår trygge plassering i sosial isolasjon, her kommer et prosjekt vi er sammen om! Karantenekatalog er et studentinitiert prosjekt, og viser arbeid fra studentene ved Kunstakademiet i Tromsø, både ved forfatterstudiet og billedkunst.”

Katalogen foreligger kun digitalt! Forfatterstudiets blogg presenterer den i to ulike versjoner (Det kan være en liten forsinkelse før katalogen kommer opp med bla-i- funksjon)

 

 

Bla i katalogen:

 

 

Gå til PDF-versjonen av katalogen:

Download (PDF, 39.39MB)

 

God lesning!

 

 

 

Michael Rindahl, tidligere forfatterstudent i Tromsø, nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris!

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fire kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris: Kjersti Halvorsen, Michael Rindahl, Erlend Skjetne og Hanna Stoltenberg. Forfatterstudiet gratulerer dem alle, men naturligvis en spesiell gratulasjon til Michael Rindahl! Som har gått både på Forfatterstudium 1 og 2 i Tromsø tidligere.

I forbindelse med nominasjonen skriver Det litterære Råd følgende:

Michael Rindahl fra Vesterålen er født 1991.

Han debuterer med romanen Gammelgresset, en fortelling om 62 år gamle Edvin Strand som har levd hele sitt liv som postbestyrer i et lite og isolert øysamfunn i Steigen i Nordland. Nå er postkontoret nedlagt og kommunen har betalt ham for å flytte inn til fastlandet. For Edvin betyr det en omveltning som han har store problemer med å takle. Alt det som har vært rotfast og trygt, glipper. Han har knapt venner, drømmer om å flytte sammen med en motvillig søster og lever et liv som mest består av minner og nattlige ekspedisjoner for å stjele poteter fra naboene. Gammelgresset er en stilsikker og melankolsk debutroman om et Norge som er i ferd med å forsvinne og om en mann som ikke lenger finner seg til rette i verden.