All Posts in “Andre tekster”

Fire studenter fra årets forfatterkull i Tromsø debuterer med tekster i Signaler

·

Den skjønnlitterære antologien Signaler har eksistert siden 1986, og mange nye skrivende har sendt inne og sender inn tekster til denne antologien. Det store antallet som ønsker å være representert, gjør selvfølgelig at nåløyet blir trangt. Signaler har uansett vært et sted for å lese tekster fra fremtidige forfattere i mange år. Redaktør for antologien 2023 er poet og romanforfatter Amalie Kasin Lerstang. Fire av de elleve som har tekster i årets utgave går altså i år på forfatterstudiet i Tromsø (i tillegg har en av debutantene gått på studiet tidligere). Forfatterstudiet i Tromsø har fått stille Tromsø-studentene noen spørsmål om deres bidrag og om arbeidet fram mot ferdig tekst.

Signaler 2023 forventes å være i salg 8. mai.

 

Marthe Reienes

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Teksten er egentlig et romanutdrag, men den står støtt på egne bein og kan også leses som en novelle.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Redaktør Amalie sa hun var nysgjerrig på forholdet mellom de to hovedpersonene i teksten og spurte om jeg hadde mer stoff liggende. Jeg sendte henne omtrent 40 sider ekstra med løsrevne brokker fra romanuniverset som kunne gi mer dybde og bakgrunn til karakterene og et forslag til hvor noen av de forskjellige nye tekstsnuttene kunne plasseres. (Ikke alle 40 sidene, altså.) Vi hadde et par runder frem og tilbake med det, og deretter en runde hvor redaktøren foreslo noen presiseringer, strykinger og utvidelser. Deretter var det en språkvask og en korrektur hvor jeg fikk se gjennom endringsforslagene og godkjenne dem.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var ikke helt ulikt prosessen som foregår på studiet. Der nærleser vi også hverandres tekster og har forslag til hva som kan løfte, utvide eller nyansere en tekst. I tekstverkstedet kan det noen ganger oppstå mange ulike meninger om en og samme tekst (som var tilfellet med akkurat denne novellen/teksten da den ble lest på en samling). Så det føltes mer konkret og fokusert å jobbe med én redaktør enn med mange medstudenter og lærere. Og det var interessant – og stas! – å bli så nærlest av en proff redaktør. Teksten (og jeg) ble godt ivaretatt.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja!

Synne Gulliksen

 Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

En novelle

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Jeg jobba ganske mye med den etter at den var antatt. Jeg fikk blant annet innspill på steder der jeg kunne skrive ut mer, og jeg fikk mulighet til å jobbe inn endringene gjennom flere runder med redaktør.

 Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det var annerledes på den måten at jeg jobba mot å ferdigstille en tekst, og sånn sett også hadde et tidspress. På studiet har vi skrevet i ulike sjangre gjennom året, og det har for min del handla mye om å se muligheter og åpne opp tekstene mest mulig, og lite om å ferdigstille noe, så det var gøy å faktisk bli ferdig med en tekst! Det var også en litt annen prosess å jobbe sammen med en redaktør, som leste flere ganger og ga innspill på stort og smått i teksten. Også fordi det var én person, mens vi på studiet får tilbakemeldinger fra veldig mange forskjellige stemmer, som ofte kan sprike i ulike retninger. Hvor en del av prosessen er å finne ut hvilke av disse som treffer, og som man vil jobbe med videre.

 Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Ja! Det å få oppleve at andre virkelig engasjerer seg i egen tekst, både gjennom studiet og med redaktør i Signaler, har vært veldig motiverende for skrivinga.

Edel Farstad

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Lyrikk.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Diktene jeg har med i Signaler er bearbeidede versjoner av det søkte meg inn på forfatterstudiet med, så de hadde vært gjennom noen runder etter nyttige tilbakemeldinger fra gruppa på første samling. Men så har de ligget litt «uberørt» før jeg sendte dem inn til Signaler, og selv om mange av dem hadde kommet langt da jeg sendte inn, fikk tilbakemeldingen fra redaktør meg til å se på tekstene på nytt og oppdage mye som jeg ikke hadde fått helt til å «gå opp» tidligere. Så mange av diktene endte opp med å forandre seg ganske mye gjennom prosessen, mens andre er nesten uendret fra sånn de så ut da jeg søkte forfatterstudiet.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

På samlingene på forfatterstudiet får man tilbakemeldinger på samme tekst fra de andre studentene, lærere og gjestelærere – en rekke ulike personer som ser ulike ting ved teksten og gjerne har ulike meninger om hva som fungerer og ikke. Så er det opp til den som har skrevet å vurdere i etterkant, hvilke endringsforslag man skal eller ikke skal følge opp og så videre. I prosessen med Signaler er det bare én person å forholde seg til, redaktøren. Så noe av det mangfoldet av ulike perspektiver forsvinner litt. Til gjengjeld har man bedre tid og får en veldig grundig lesning av teksten fra en redaktør som har som jobb å få akkurat din tekst i mål, det blir et mer direkte samarbeid om små og store endringer, att og fram. Så jeg tenker at arbeidsmåten på studiet er veldig produktiv i begynnelsen av arbeidet med en tekst, for å få et bredt spekter av synspunkter og så videre. Mens å jobbe med redaktør som vi gjorde med Signaler er bedre egnet til å få en bearbeidet tekst enda nærmere «ferdig».

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Så lenge jeg har noe å skrive om!

Siri Vinterly

Hva slags type tekst (sjanger) er du representert med i årets Signaler?

Jeg skal ha med novellen Lammet i årets Signaler.

Da teksten din ble antatt, var den så godt som ferdig, eller har du fått mange tilbakemeldinger som du har jobbet med i etterkant?

Både og! Jeg opplevde at teksten ble oppfattet som ferdigstilt. Samtidig er det jo alltid ting som kan presiseres, utdypes og sløyfes for å gjøre en tekst sterkere. Det var derfor flott å få muligheten til å sparre med Amalie Kasin Lerstang rundt spesifikke partier i teksten. Følte umiddelbart at hun så hva jeg omsirklet i skrivinga, som gjorde meg veldig tillitsfull til samarbeidet. Hun pekte på potensiale for å utvide visse scener: Noen ganger for å skru til dramatikken i en dialog litt ekstra, andre ganger for å bli lenger i et øyeblikk. Jeg satte også pris på å bli utfordret på når ting kunne oppfattes som utydelig. Alt handler jo om å bygge troverdige bilder hos noen andre, og da må man være presis i ordbruken.

Var dette arbeidet ulikt det som foregår på forfatterstudiet? Kan du eventuelt beskrive likheter og forskjeller med tanke på de prosessene som foregår på et forfatterstudium?

Det er absolutt likheter. Man trekker frem gode partier og diskuterer hva i teksten som kan fremstå uklart. Vurdere om informasjon blir gitt på rett sted i teksten og om det som skjer er sannsynlig. Kan ting formuleres mer presist? Er ting etablert godt nok før de skifter?

Mot utgivelsen i Signaler arbeider man i direkte kontakt med en redaktør, hvor man diskuterer mulige løsninger for å få teksten ferdigstilt. Det er mer tid til å gå på detaljnivå. Teksten går da også gjennom språkvask og korrektur.

På forfatterstudiet i Tromsø handler det mer om gruppesamtalen som skjer rundt teksten. Man får se en felles forståelse av hvordan teksten oppfattes «objektivt» ved at hovedlærer, gjestelærere og de andre studentene diskuterer teksten, hovedsakelig uten forfatteren selv.

Forfatterstudium 1 er jo også lagt opp rundt at man skal bryne seg på forskjellige sjangre. Derfor beveger man seg ofte ut på tynnisen for å prøve noe nytt. Røsker opp grumset, eksperimenterer og prøver å konstruere noe ferdigstilt på noen få uker. Da handler det mer om å utfordre seg selv og egen skrivepraksis.

Helt ærlig, det er noe nærmest magisk som skjer i det rommet i Tromsø. Kanskje har det med det fokuserte og dedikerte arbeidet som blir lagt ned på forhånd. Eller at alle har reist i ens ærend for å møtes der med rykende ferske tekster. Det gis en enorm omsorg i omstendelige forberedelser av alle til stede, som oppleves helt unikt.

Kommer du til å fortsette å skrive skjønnlitterært?

Jeg kommer fra billedkunst og har arbeidet med historiefortelling i form av film, micro-forlag og performative opplesninger. Dette året har vært uvurderlig for å bevege meg inn i det skjønnlitterære. Jeg har fått arbeide med det fortellertekniske og lært masse om håndverket rundt å skrive. Ønsker absolutt å fortsette å skrive skjønnlitterært.

 

 

 

 

Om å skrive essay, både på et forfatterstudium og utenfor. Intervju med Prableen Kaur, forfatterstudent i Tromsø

·

På forfatterstudium 1 i Tromsø får studentene i løpet av året i oppgave å skrive tekster i ulike sjangere og tradisjoner. I tekstverkstedene diskuteres så tekstene av studenter og lærere i fellesskap. Det sentrale i diskusjonene er tekstene i seg selv, men også sjangerrelevante problemstillinger. Poesien og fiksjonssjangrene har størst plass gjennom året, men på en av samlingene er det essayistikken det handler om. Oppgaven som gis er ganske enkel: Skriv et essay … Uansett sjanger, er det studentene selv som bestemmer hva de skriver om og hvordan de formulerer det. Selv om ikke alle er like interessert i alle sjangrene det skal skrives i dette året, finner de aller fleste fram til et stoff de interesserer seg for. Det er få som gidder å skrive om noe de ikke bryr seg om.  Det arbeidet som gjøres gjennom året i Tromsø, er del av en læringsprosess, et studium, men avstanden til «virkeligheten», og den skrivingen som foregår der, er ikke nødvendigvis så stor. Prableen Kaur, som er student på forfatterstudium 1 i år, skrev et essay til essaysamlingen, som hun besemte seg for å fortsette å jobbe med etter samlingen, og som i dag publiseres i Morgenbladet. I den forbindelse har forfatterstudiet stilt Prableen noen spørsmål om arbeidet med denne teksten:

Er det stor forskjell på å skrive et essay som en skriveøvelse eller for publisering? Eventuelt hva?

På dette spørsmålet er det mange ulike svar, men for meg har tekst som jobbes fram for publisering en annen retning. Jeg er mer målretta i selve arbeidet, men kanskje også strengere fordi teksten skal få et eksternt publikum. Når det er en skriveøvelse er det lettere å eksperimentere og være åpen. Da varierer det også om teksten får et publikum. Kanskje er det klassen som skal gi tilbakemelding og da kan jeg teste ut konkrete ting i teksten for å se hvordan de andre responderer. Jeg er glad for at jeg med dette essayet fikk muligheten til begge deler. Det lærte meg også at man kan skrive en tekst mer som en skriveøvelse først, og så bearbeide den for publisering. Det kan skje mye spennende i selve prosessen som er fint å ha med seg i den endelige teksten.

Brukte du tilbakemeldinger fra essaysamlingen da du skrev om essayet etter samlingen?

Akkurat denne teksten er ekstra spesiell og viktig for meg. Jeg har på båret på den i flere år, men så var det først nå jeg klarte å skrive den ut og formulere den slik jeg ville. Derfor var det veldig fint at jeg kunne levere den inn og få tilbakemeldinger både av medstudenter og lærerne på samlinga. Flere av disse brukte jeg aktivt da jeg bearbeidet teksten etterpå. For meg er det en viktig balansegang mellom å bli forstått og gjøre seg forstått når jeg skriver om erfaringer som springer ut fra å være minoritetsnordmann. Da har det vært ekstra nyttig å få andres blikk på teksten, for å se hvordan de leser og tolker den.

Har du fatt mange tilbakemeldinger fra Morgenbladet i prosessen?

Morgenbladet gav for det første tilbakemelding om at essayet var litt for langt. Jeg kortet det ned slik at det skulle passe formatet deres. For det andre fikk jeg noen tilbakemeldinger som gikk på innholdet i teksten. Disse vurderte jeg grundig og valgte ikke å innarbeide, da jeg mente de ikke var relevant for tekstens tematikk. Jeg forklarte hvorfor til redaksjonen og de hadde forståelse for det.

Hvis du jobber med en bestemt tematikk, hva er det som bestemmer at du velger den ene eller andre sjangeren? (For eksempel novelle eller et essay? Det vil si når det ikke er en oppgave på et forfatterstudium)

Det kommer helt an på hva jeg skal bruke det til. Jeg har skrevet mye sakprosa også. I essaysjangeren føler jeg at jeg kan kombinere det saklige og skjønnlitterære uten å la meg begrense. Samtidig ser jeg at noen av temaene jeg har skrevet om i essayet, også inngår i et skjønnlitterært prosjekt jeg jobber med. Det ene utelukker ikke det andre, men det handler mye om hva jeg vil formidle, hvordan og om det er tidskritisk. Jeg synes det er lettere å skrive fram tekster innen sakprosa. Det går kjappere, men rent personlig er det mer meningsfylt å skrive fram ting gjennom skjønnlitteraturen, så jeg prøver å ta den lengste omveien så ofte jeg kan.

Og til dem som har lyst til å lese Prableen Kaurs essay Å finne (tilbake til) seg selv, det finnes i denne ukens avis: Morgenbladet Nr 14/ 14.-20 april.2023.

Søknadsfrist for forfatterstudium 2 i Tromsø: 1. mars

·

I disse dager åpner søknadsweben på UiT sine nettsider for alle som ønsker å søke om opptak til forfatterstudium 2 i Tromsø. Søknadsfristen er 1. mars. Studiet er et fulltids-, men samlingsbasert studium som retter seg mest mot personer som tidligere har fulgt et ettårig forfatterstudium, og ønsker å videreutvikle sine skapende skriveevner. Det er imidlertid også et studium for folk som allerede har gitt ut skjønnlitterære bøker, men ønsker et skrivemiljø og rammer som bidrar til at de kommer videre i utviklingen av eget forfatterskap. Det mest sentrale ved et forfatterstudium er ens egen skriving og tekstverkstedet hvor alle jobber sammen med gjennomganger av tekstene. Til tekstverkstedet vil det komme gjestelærere fra hele Skandinavia. Det foreleses også i poetikk, norsk samtidslitteratur, samisk litteratur og vi diskuterer kvalitetsbegrepene: For hva er egentlig god litteratur? Forfatterstudium 1 legger til rette for utprøving i alle skjønnlitterære sjangere, mens målet med Forfatterstudium 2 er å gi studentene tid til å kunne arbeide med og utvikle dette ene skriveprosjektet. Det blir også gitt individuell veiledning.

Dersom du vil vite mer om studiet finner du mye informasjon på forfatterstudietitromso.no (hvis du leser dette, er det den siden du er inne på nå) Du finner informasjon om opptakskriterier etc. under Studiet, hvor du finner Forfatterstudium 2 i nedtrekksmenyen.

Søknadsweben finner du her:

https://uit.no/utdanning/program/325453/forfatterstudium_2_-_arsstudium

 

Lykke til med søknad!

Til alle som ønsker å søke på forfatterstudiet i Tromsø 2022-2023: Søknadsfrist 1. mars både på forfatterstudium 1 og 3

·

Fra 30.01 2022 er det igjen mulig å søke på forfatterstudiene i Tromsø, da åpner søknadsweben.  Studieåret 2022-2023 tilbyr UiT både forfatterstudium 1 og forfatterstudium 3. Undervisningen foregår på Kunstakademiet midt i Tromsø sentrum. Studiene er samlingsbasert, noe som gjør at de tiltrekker seg studenter med stor variasjon i alder, bosted og erfaring. At de er samlingsbasert betyr imidlertid ikke at de er deltidsstudier. De består av ganske intensive samlinger med tekstverkstedet i sentrum, og som kombineres med lengre lese- og skriveperioder.

Hvem kan søke forfatterstudium 1? Opptakskrav til forfatterstudium 1 er generell studiekompetanse eller realkompetanse og bestått opptaksprøve (10-15 sider skjønnlitterær tekst) og et motivasjonsbrev på maks 2 sider. Studiet retter seg mot alle som ønsker å utvikle et skrivetalent og sin evne til å vurdere litterær tekst. I løpet av dette første året prøver alle ut ulike sjangre. Studiet har 8 samlinger i løpet av året, og tar opp 15 studenter.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/359364/forfatterstudium_1_-_arsstudium  

Hvem kan søke forfatterstudium 3? Opptakskrav til forfatterstudium 3 er generell studiekompetanse eller realkompetanse og bestått opptaksprøve, som består av 30 – 40 sider skjønnlitterær tekst som skal være et sammenhengende utdrag fra et lengre bearbeidet manus (f. eks. novelle-, roman-, lyrikk- eller kortprosamanus) og et motivasjonsbrev på maks to sider. Dette forfatterstudiet retter seg mot personer som allerede har skjønnlitterær skriveerfaring, enten gjennom 2 års forfatterstudium (120 studiepoeng) eller gjennom tidligere skjønnlitterære utgivelser. Studentene arbeider gjennom hele året med et eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger. I tillegg skal studentene arbeide med refleksjoner rundt egen tekst: Hva skriver jeg eller hvorfor skriver jeg på den måten jeg gjør? Studiet har 7 samlinger i løpet av studieåret, og tar opp 10 studenter. Alle vil få individuell veiledning på sine prosjekter i tillegg til tekstarbeidet på samlingene.

Du kommer til søknadsweben via denne lenken:

https://uit.no/utdanning/program/656775/forfatterstudium_3_-_arsstudium

For alle som har lurt på om de skal søke Forfatterstudium 2 i Tromsø (med oppstart august 2022, avslutning mai 2023): Det er snart på tide å finne ut av det: Søknadsfrist 1. mars 2022!

For å lese mer om forfatterstudiene kan du for eksempel bruke denne bloggen: forfatterstudietitromso.no:

  1. Lese blogginnlegg: tidligere studenters forskjellige tekster, studentintervjuer, gjestelærerintervjuer etc etc
  2. Eller du kan gå rett til menyvalget: Studiet/Forfatterstudium 1 eller 3 og lese om opptakskrav, eksamensform og forhåpentligvis mye av det du lurer på om dette studiet.
  3. På FAQ/Ofte stilte spørsmål er det blant annet mulig å få oversikt over alle samlingsdatoene.

 

Hjertelig velkommen som søker!

Anne Oterholm og Morten Wintervold

 

Irene Larsen, forfatter og tidligere student ved forfatterstudiet i Tromsø er nå klar med sin første romanutgivelse

·
Foto Gerd Ingrid Vassmo

Bloggen til forfatterstudiet ønsker alltid  å intervjue tidligere studenter når de kommer med sin første skjønnlitterære utgivelse. Enkelte studenter har allerede én eller flere utgivelser bak seg idet de begynner på studiet. Men vi er glade for at også de sier ja til å la seg intervjue når den første boka kommer etter avsluttet studium. Irene Larsen gir nå ut romanen: “Der det gror skierri” og forfatterstudiet gratulerer!

Du var allerede en etablert forfatter da du søkte på forfatterstudiet og kom inn i 2017, hva gjorde at du bestemte deg for å søke?

Jeg søkte først og fremst på grunn av at jeg begynte å skrive i en annen sjanger enn tidligere. Jeg gikk over fra å skrive lyrikk til å skrive en roman. Dette syntes jeg var utfordrende og jeg følte ikke at jeg behersket håndverket godt nok. Jeg trengte rett og slett kyndig hjelp og veiledning for å få dette til. Det handlet særlig om å få til oppbygging, overganger mellom de ulike handlingstrådene og dialogene.

Fikk du det ut av studiet som du ønsket? Hva fikk du eventuelt ut av det?

Ja, absolutt! Jeg fikk et stipend som gjorde at jeg fikk fri fra jobb to måneder til å skrive høsten 2017, og sammen med at jeg fulgte samlingene på forfatterstudiet, følte jeg at jeg fikk en god start på hele prosjektet. Å få tilbakemeldinger på at det faktisk var noen som trodde på dette prosjektet og at det en gang kunne bli en roman, var kjempeviktig for meg. Ellers gav samlingene, der vi i felleskap diskuterte hverandres tekster og ga relativt tøffe tilbakemeldinger til hverandre, meg mye å tygge på underveis mens jeg jobbet. Noe av stoffet jeg hadde hatt med lenge ble luket vekk, andre ting ble bygget ut. Nærlesingene der vi gikk tett inn på deler av teksten, var også noe jeg fikk veldig mye ut av. Jeg fikk orden på mange av dialogene som inntil da hadde vært stive. Hele studiet gjorde at jeg ikke ga opp romanprosjektet, slik jeg flere ganger vurderte de tre første årene jeg jobbet med det (jeg startet arbeidet med det i 2014), men fortsatte. Det tok tid å ferdigstille, men jeg ble ikke minst oppmuntret av Kyrre Andreassen som sa at han hadde brukt ti år på sin første roman …

Hvordan har skriveprosess og prosessen med forlag vært i etterkant av studiet?

Jeg jobbet først med et forlag som syntes ideen var god, men jeg følte at veiledninga underveis ble for vag og utydelig og det var mye vingling i hvordan de så for seg at dette skulle bli. Etter halvannet år sendte jeg manuset til Orkana. Der fikk jeg helt fra starten av en konsulent som jeg syntes var mye klarere og tydeligere og kom med konstruktive innvendinger samtidig som vedkommende hele veien signaliserte en stor tro på dette romanprosjektet. Jeg ble tett fulgt opp, og den tette oppfølginga syntes jeg var det beste med å gi ut på et lite forlag.

Hva kunne du tenke deg å si til potensielle lesere av din nylig utgitte roman?

Først og fremst at dette er en roman som tar det moderne Nord-Norge på pulsen. Hovedpersonen i romanen er leder av en sjøsamisk festival i Vest-Finnmark og gjennom arbeidet hennes med festivalen får vi et innblikk i samfunnsutviklinga i nord. Samtidig ligger det historiske baktepper i stoffet. Blant annet er italieneren Pietro Querinis kjente forlis utenfor Røst med i boka, og fornorskningspolitikken gjenspeiler seg både på stedet hovedpersonen bor på og i språket på stedet. Ellers er dette også en roman om mennesker som dels er outsidere og forsøker som best de kan å overleve tidligere «havari» og traumer. Hovedpersonen Yrja har et forhold til en gift mann på stedet, og i tillegg til at hennes tidligere forhold til menn har gått dukken, preges hun også mentalt av den sterke tiltrekninga og den friksjonen som ligger i dette forholdet som hun skjønner må ta slutt en gang.

NYTT OM FORFATTERSTUDIET I TROMSØ

·

Foto Jorunn G. Solli

3.november 2017 vedtok styret ved Det kunstfaglige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet, en revisjon av forfatterstudiet. Høsten 2018 ble det satt i gang en prøveordning som innebar at forfatterstudiet ble utvidet fra to til tre årsstudier. Forfatterstudium 3 ble for første gang gjennomført med 8 studenter studieåret 2020-2021. Det er nå bestemt at kunstakademiet på UiT Norges arktiske universitet også studieåret 2022-2023 vil tilby forfatterstudium 1 og 3 parallelt. Antallet studenter på forfatterstudium 3 øker fra 8 til 10. Søknadsfrist for begge studiene er 1. mars 2022.

Forfatterstudiet ved UiT skiller seg fra andre forfatterstudier i Norge ved at det er samlingsbasert. Det er også et fulltidsstudium. Modellen med tre årsstudier er laget for å gi god tid til utforskning og arbeid med ulike litterære sjangere det første året, mens det andre og tredje året tilbyr fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis. De tre årene bygger på hverandre, men er innrettet sånn at studenten skal kunne få utbytte enten hun/han går ett, to eller tre år.

Sentralt i undervisningen på forfatterstudiet står ulike former for tekstverksted, individuell veiledning (år 2 og 3) og tilrettelegging for refleksjon rundt eget arbeid (år 3). For studentene handler det om å lese og skrive: Det første året i alle skjønnlitterære sjangere, i de to neste årene i en selvvalgt skjønnlitterær sjanger. Hvert enkelt studieår gir 60 studiepoeng. De som ønsker det, kan søke om at forfatterstudiene skal inngå i en fritt sammensatte bachelor etter at studiene er gjennomført. Det er imidlertid ikke et krav om å ha fullført forfatterstudium 1 og 2 ved UiT for å søke på forfatterstudium 3.  Opptakskrav og beskrivelser av Forfatterstudium 1, 2 og 3 finnes på UiTs nettsider eller her på bloggen. Klikk på STUDIET i menyen for å få opp Forfatterstudium 1, Forfatterstudium 2 og Forfatterstudium 3.

Velkommen til å søke i mars!

Morten Wintervold og Anne Oterholm  (De faste lærerne ved studiet)

 

Fra første februar er det mulig å søke på forfatterstudiet i Tromsø. Søknadsfrist første mars 2021!

·

Hvem kan søke på forfatterstudiet i Tromsø:

Forfatterstudiet ved UiT Norges arktiske universitet ligger på Kunstakademiet midt i Tromsø sentrum, og er det første forfatterstudiet i Norge som har utviklet et studieprogram i skrivekunst ved et kunstakademi. Forfatterstudiet er samlingsbasert, noe som gjør at helt forskjellige folk, både når det gjelder alder, bosted og erfaring søker seg til det. Studieåret 2021-2021 er det forfatterstudium 2 som tilbys i Tromsø.

Forfatterstudium 2 retter seg mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium, og ønsker å videreutvikle den skjønnlitterære skrivingen sin. Studentene skal gjennom året arbeide med et eget skriveprosjekt i valgfri skjønnlitterær sjanger. Undervisningen gis i form av tekstverksted, forelesinger, seminarer, individuell veiledning og verksgjennomganger. Studiet har syv samlinger i løpet av studieåret.

For å søke på studiet gå til https://uit.no/utdanning/program/325453/forfatterstudium_2_-_arsstudium her klikker du på lokalt opptak, velger institusjon (UiT Norges arktiske universitet), logger deg inn, registrerer deg med navn og adresse. Når du kommer til velg opptak, må du gå til : halvårs og årsstudier før du finner forfatterstudium 2.

(Hvis du vil lese mer om studiet finner du ganske mye informasjon på denne bloggen)

Hjertelig velkommen til Forfatterstudium 2 og Tromsø!

 

 

 

Bruno Jovanović, tidligere forfatterstudent i Tromsø debuterer med roman i august!

·

Bruno Jovanović, tidligere forfatterstudent i Tromsø, debuterer med romanen Etter hvert vil øynene venne seg til mørket. Boken forventes å være i salg 24. august. Lanseringen vil finne sted 3. september i Oslo, men det er ennå ikke helt klar akkurat hvor, så følg med i sosiale medier! Som vanlig når tidligere forfatterstudenter kommer med sin første skjønnlitterære bok har forfatterstudiet fått lov til å stille noen spørsmål i forbindelse med utgivelsen. Alle skriveprosesser er ulike, dermed er det spennende å få høre litt om de forskjellige. Det eneste de har felles er kanskje at mange av dem tar noen år.  

Hvordan har arbeidet med debutboka vært? (fra starten av?)

Det hele startet med en korttekst om to menn i et destruktivt forhold, det var her stemmen til jeg-fortelleren i debutboken oppstod. Teksten skulle være med i en antologi i regi av studiet jeg gikk på da, og måtte  fremføres på en scene foran et publikum. Etter at teksten var fremført, klarte jeg ikke å legge fra meg den stemmen. Jeg tok den med til Paris, det var første og siste gang jeg dro på ferie alene. Jeg satt på små kaféer i Le Marais og skrev replikker og fragmenter fra forholdet til de to mennene. Jeg fant hele tiden noe nytt å skrive om, så jeg visste at jeg ikke kunne slutte å skrive om dem.

Skriveprosessen har vært langsom. Jeg fant ut at prosessen min er å skrive ut hele utkast, for så å skrive på nytt og på nytt. Utvikle språket og utvide tekstene. Formen forandret seg en god del opp gjennom årene. Boka skulle opprinnelig bestå av to deler, der hver av delene skulle vise de ulike perspektivene på bruddet til de to mennene. Det tok meg fem år før jeg skjønte at dette ikke fungerte, at jeg måtte velge en av stemmene og fokusere på den. Da jeg kuttet cirka 200 sider av prosjektet, fant jeg formen til det som nå er blitt debutboken. Det var først da jeg klarte å skrive boken, jeg hadde forsøkt å skrive siden 2013.

Det er verdt å nevne at jeg sendte et veldig tidlig utkast av manuskriptet  til forlag allerede i 2015, og da fikk jeg rekordraskt avslag fra et forlag, jeg fikk blant annet avslag fra det som i dag har blitt forlaget mitt, og et par avslag til. Jeg fikk noen positive tilbakemeldinger og oppfordringer også, men ingenting konkret. I dag er jeg veldig glad for de avslagene jeg fikk, de viste meg at jeg ikke ble demotivert til å fortsette å skrive på boken min. Hadde jeg tatt avslagene som et nederlag i 2015, ville jeg ikke endt opp med å skrive boken jeg debuterer med i 2020.

Hvordan har utgivelsesprosessen foregått? (kontakt med forlaget, redaksjonelt og ellers)

Jeg møtte det som etter hvert kom til å bli redaktøren min på lanseringen av antologien til Forfatterstudiet, da vi hadde lanseringsfest i Oslo. Kort tid etterpå fikk jeg mail av henne, der hun skrev at hun likte opplesningen min og utdraget i antologien, og spurte om vi ikke kunne ta en kaffe og en prat. Sommeren 2018, rett etter Forfatterstudiet, sendte jeg halve romanen til henne, og var bombesikker på at den kom til å bli antatt. Jeg endte med å få en hel haug med strykningsforslag, samt en konsulentuttalelse. Hun skrev at manuset ikke var ferdig nok og ønsket meg lykke til videre med arbeidet.

Et år senere fikk jeg mail av henne igjen, der hun lurte på om jeg fremdeles jobbet med det samme prosjektet eller om jeg hadde begynt på noe nytt. Jeg hadde brukt det siste året på å bearbeide den halvdelen av manuskriptet som jeg endte opp med å kutte, så jeg hadde ikke en eneste ny setning å vise til som hun ikke hadde lest tidligere. Jeg forklarte situasjonen i en altfor lang mail, og skrev at jeg sikkert kom til å bruke et nytt år på bearbeide det hun allerede hadde lest. Men så falt alt på plass. Jeg fortsatte å kutte og snevret inn historien, og skrev et helt nytt utkast på to måneder, som jeg sendte til henne før jul i fjor. Hun likte alle de nye endringene og kuttene jeg hadde gjort, og ville at jeg skulle sende et nytt utkast til henne, basert på tilbakemeldingene og den nye konsulentuttalelsen. Og på vårt andre manusmøte, på selveste Valentinesdagen, fikk jeg forlagskontrakt.

Utgivelsesprosessen har gått veldig fort. Dette skyldes Coronaviruset og mye gratis skrivetid som følge, og det lille faktumet at jeg endelig hadde klart å finne formen på romanen. Redaktøren min satt korte innleveringsfrister, og jeg sendte nye utkast til henne cirka annenhver måned. På grunn av situasjonen med Corona, så har det meste av det redaksjonelle arbeidet foregått over mail.

Hvilke erfaringer fra Forfatterstudiet tar du med deg når du skal fortsette å være forfatter?

Jeg ble mindre alene i skrivingen av å gå på Forfatterstudiet. Jeg tar med meg et skrivemiljø som jeg fremdeles holder kontakt med. Et nettverk av skrivende mennesker som jeg kan diskutere litteratur og skriving, og som forstår hva det går i når vi nå skal prøve å leve av skrivingen vår. Jeg er takknemlig for at jeg kom inn på Forfatterstudiet samtidig som de andre klassekameratene mine. Jeg ble en bedre leser av å lese deres tekster, av å diskutere deres skriving rundt det runde bordet.

Og Forfatterstudiet gratulerer!!

 

 

 

 

Karantenekatalog

·

To studenter ved forfatterstudiet har invitert medstudenter på kunstakademiet i Tromsø til å bidra til karantenekatalog. Redaksjonen sier følgende om prosjektet:

 

“Fra vår trygge plassering i sosial isolasjon, her kommer et prosjekt vi er sammen om! Karantenekatalog er et studentinitiert prosjekt, og viser arbeid fra studentene ved Kunstakademiet i Tromsø, både ved forfatterstudiet og billedkunst.”

Katalogen foreligger kun digitalt! Forfatterstudiets blogg presenterer den i to ulike versjoner (Det kan være en liten forsinkelse før katalogen kommer opp med bla-i- funksjon)

 

 

Bla i katalogen:

 

 

Gå til PDF-versjonen av katalogen:

Download (PDF, 39.39MB)

 

God lesning!

 

 

 

Hva skjer på Forfatterstudiet i Tromsø?

·
Foto: Jorunn G. Solli

Forfatterstudiet i Tromsø består i øyeblikket av 3 årsenheter. Høsten 2018 fikk forfatterstudium 1 ny studieplan med fokus på uttesting av ulike sjangere, samt muligheten for å eksperimentere med såkalt sjangeroverskridende skriving. Studieåret 2019/2020 fulgte så det reviderte Forfatterstudium 2 med valg av et eget skjønnlitterært skriveprosjekt, og høsten 2020/2021 starter for første gang Forfatterstudium 3 opp med fordypning og veiledning i eget kunstnerisk arbeid, samt muligheter for refleksjon rundt egen lese- og skrivepraksis.

Det betyr at UiT i 2020-2021 for første gang tilbyr både forfatterstudium 1 og forfatterstudium 3.

Søknadsfristen for både forfatterstudium 1 og 3 er 1. mars, og søknadsweben åpner 1. februar. Vi legger opp til at studentene på på forfatterstudium 1. og 3. skal kunne treffes og dra nytte av hverandre, både i enkelte felles tekstgjennomganger og i arbeid med verksgjennomganger og i poetikkseminarer. Forfatterstudium 1 tar opp 15 studenter, forfatterstudium 3 tar opp 8, og begge er samlingsbaserte.

De som er interesserte kan lese mer om studiet her på bloggen vår. Det finnes intervjuer med tidligere studenter, oversikter over tidligere gjestelærer, oversikter over opptakskriterier, studenttekster og mer fakta om studiet. Det finnes også lenker til søknadsweb, og kontaktinformasjon for dem som har spørsmål.

Velkommen til å søke!

Morten Wintervold og Anne Oterholm